Frykter gigantregning: – Som lyn fra klar himmel

– Det kom litt som lyn fra klar himmel for oss egentlig. Vi forstår at dette har potensial til å velte veldig mye av økonomien i kommunen vår, sier Knut Tønnes Steenersen.

Han er varaordfører i Nordre Follo kommune og frykter konsekvensene av den nye tolkningen av reglene for overtid for deltids­ansatte.

I begynnelsen av 2026 ga tingretten i Norge to deltidsansatte rett til å få overtids­betaling for alt arbeidet de utførte utover stillings­brøken sin de siste tre årene3 år er den alminnelige foreldelsesfristen på økonomiske krav. .

Dommene er anket og er derfor ikke rettskraftige ennå.

Nordre Follo har allerede mottatt ett krav om etterbetaling, opplyser Steenersen.

Steenersen er redd kommunen må nedprioritere andre tjenester dersom den nye tolkningen av deltids­direktivet blir stående. Foto: Adrian Nielsen

Frykter å måtte kutte i tjenester

Som politiker jobber han ikke direkte med de potensielle kravene, men har fått med seg at de kan få tilbakevirkende kraft i tre år.

– Hvis det utgjør veldig mange millioner, så er det rett og slett penger vi ikke har. Vi kan ikke leve med en saftig ekstraregning for tre år med overtid blant våre deltidsansatte. Da må staten inn og ta regningen.

– Og hvis staten mener det er deres ansvar?

– Vi følger jo selvfølgelig lover og regler. Da må vi følge opp dette, men kommer det millionkrav, ender det med at vi må kutte kraftig i tjenestene våre. Vi har de pengene vi har.

Danmark: 40.000 krav

De norske dommene bygger på ny rettspraksis fra EU, som også gjelder i andre EU/EØS-land.

Det har også fått følger i nabolandene våre.

I Sverige har overtid for merarbeidet til deltids­ansatte blitt tatt inn i tariffavtaler, og i Danmark har over 35.000 kommunale deltidsansatte bedt om tilbakebetaling for overtid.

Det samme har flere tusen deltidsansatte regionalt og i privat sektor i Danmark.

Les også

40.000 dansker har meldt inn overtids­krav

Steenersen sier investeringsbehovene for kommunen vil bli større og større i årene som kommer. Da passer det dårlig å ta regningen for tre år gammel overtid.

– Det ville vært helt … Jeg kan ikke se hvordan det skal være mulig for kommunen vår å bære en slik regning om det begynner å renne inn krav. Det ville gått ut over skolene våre, de eldre og innbyggerne generelt.

– Har dere gjort noen anslag på hvor dyrt det kan bli for dere?

– Nei, det jobbes med nå.

– Vanskelig

Også Stavanger kommune har mottatt krav om etterbetaling, opplyser kommunens forhandlingssjef, Tom Fossmark.

Han sier at de ikke har regnet ut kostnaden ved å etterbetale overtid for alle deltidsansatte, men Fossmark «antar at beløpet blir betydelig».

– Finansieringen her er vanskelig å ta på strak arm. Jeg tror det vil være veldig vanskelig for de fleste kommuner å ta en slik etterbetaling.

– Jeg tenker at staten må bidra med å ta regningen. Dette er jo store endringer i det norske arbeidslivet, og vi har forholdt oss til arbeidsmiljø­loven slik den er utformet av Stortinget.

Tom Fossmark er forhandlingssjef i Stavanger kommune. Foto: Stavanger kommune

Flere tusen deltidsansatte

En rapport om merarbeid, skrevet av Forskningsstiftelsen Fafo, anslår at den nye tolkningen av deltids­direktivet kan gi en kostnadsøkning på mellom 4,4 og 5 milliarder kroner for kommunal sektor.

Fossmark opplyser at Stavanger har 4.097 deltidsansatte per mars 2026.

Han understreker at kommunen i utgangspunktet ønsker flest mulig ansatte i hele stillinger, men sier at det i praksis er vanskelig å få til i store deler av helse- og omsorgssektoren.

– Vi har et heltidsprosjekt som vi har satset på, og som nå går frem til 2030 for å øke stillingsstørrelsene og dekke behovet vi har for arbeidskraft.

En liste utarbeidet av Fagforbundet viser at kun 34 prosent av 577 utlysninger til helsefagarbeidere i Stavanger kommune var heltidsstillinger, skriver TV 2.

Les også

Kommuner tar grep for deltidsansatte: – Antagelig ugyldig

Mener flere ønsker deltid

Fossmark sier at det er utfordrende å kun ha ansatte i heltids­stillinger.

– Skal du jobbe i hundre prosent stilling, må du jobbe en del helgetimer. Vi ser jo at ansatte ikke alltid ønsker det, sier han.

Mange velger selv å gå ned i stillingsprosent, ifølge Fossmark. Dermed blir kommunen avhengig av deltidsstillinger for å få turnusene til å gå opp.

Han peker også på at de har behov for ekstravakter og deltidsansatte for å dekke inn ved sykdom i helsesektoren.

– Store økonomiske konsekvenser

– KS får løpende henvendelser fra medlemmer med ulike spørsmål knyttet til problemstillingen, herunder økonomiske konsekvenser av en eventuell regelendring, sier områdedirektør for arbeidsliv i kommuneorganisasjonen, Tor Arne Gangsø i en e-post til E24.

Han sier at eventuelle krav om etterbetaling av overtid «åpenbart» vil kunne få «store økonomiske konsekvenser».

– Hovedbekymringen er imidlertid de negative konsekvensene det kan ha for heltidskultur og inkludering i arbeidslivet dersom vi ender opp med at det blir mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid.

KS anbefaler å ta i bruk såkalte «rammeavtaler» for mertid. Dette innebærer at deltidsansatte signerer en tilkallingsavtale for arbeid utover stillingsbrøken sin.

Aremark er én av kommunene som har gjort dette.

Fagforeningen Handel og Kontor har også tidligere sagt at de opplever et «ras» av henvendelser om ansatte innenfor handel som tilbys rammeavtaler.

Les også

Jobber deltid: Krever over 180.000 i overtids­betaling fra Match

Les også

– Største endring for norsk arbeids­liv siden åttetimers­dagen