- En 18-åring fra Stavanger risikerer opp til 45 år i fengsel for drapsforbund i England.
- Moren hans beskriver tøffe forhold i britisk fengsel og kjemper for overføring til Norge.
- Sønnen, som hevder å være psykisk syk, sitter i varetekt og venter på rettssaken som etter planen skal starte i juni.
Hun holder om telefonen, lukker øynene og lytter intenst. I den andre enden snakker hennes 18 år gamle sønn fra Thameside-fengselet utenfor London.
– Men du, du må huske å barbere deg. I morgen blir en lang dag, sier hun inn i telefonen:
– Hold hodet kaldt og hodet lavt. Men nå må vi spare litt av telefonpengene slik at du kan ringe litt senere så jeg får sagt natta. Du klarer dette. Tenk på hytta. Du skal dit igjen. Jeg elsker deg. Ha det. Glad i deg, gutten min.
Hun holder mobilen i hendene et sekund.
– Vi får lov å ha med bøker til ham. Han har sikkert lest tredve bøker siden han ble satt i varetekt.
For et halvt år siden ble sønnen hennes pågrepet på et hotell i Huddersfield utenfor Manchester. Tolv dager etter at han var blitt myndig, skaffet han seg nødpass og fløy alene til utlandet for første gang. Han tok inn på hotell, og her ble han pågrepet av britisk politi.
På rommet fant de to skytevåpen og ammunisjon. Mistanken til norsk og britisk politi er at han ble sendt til England på oppdrag fra en annen ungdom for å ta livet av en person.
Hvem som skulle drepes, vet politiet ikke. Men de mener at 18-åringen ble hyret av den norske 16-åringen, som også er siktet for medvirkning til to drap i Sverige.
16-åringen skal ha videreformidlet bestillinger om vold og drap fra svenske gjenger, som også nå opererer i Norge – senest tirsdag denne uken, da en granat eksploderte i Pilestredet i Oslo.
Siden mars har sønnen til kvinnen som snakker med VG, sittet i varetekt i britisk fengsel. Hun er anonym av hensyn til sønnen.
Rettssaken mot ham er først til juni neste år.
Fredagens rettsmøte i Old Bailey i London skulle være det siste oppsatte møtet før rettssaken begynner.
– Hvis det ikke skjer noe helt spesielt på dette rettsmøtet, blir gutten min sittende i fengsel fra nå og til juni neste år, bare ventende på rettssaken som skal begynne da. Det er en ventetid jeg frykter at han ikke vil klare.
Men da moren møtte opp i rettsalen i dag, var sønnen ikke å se.
Først senere ble det klart at rettsmøtet brått var utsatt, fordi dommeren mente at nordmannen ikke hadde hatt nok tid men sin forsvarer.
Hun mener både sønnen og saken bør hjem. Til Norge.
– Å hente ham hjem til Norge ville være det beste for den norske etterforskningen, og for ham selv, sier hun.
Ikke bare det. En rettssak i England kan endre sønnens liv i lang tid. Ulovlig besittelse av våpen har en strafferamme på fem år.
– I sommer ble vi dessuten fortalt at siktelsen er utvidet til å gjelde planlegging av drap, sier moren.
I England har såkalt «conspiracy to murder» en strafferamme på livsvarig fengsel.
Til VG sier politiadvokat John Ivar Johansen hos Kripos at de har forsøkt å få 18-åringen til Norge. Det ønsker ikke britisk politi.
– I en sak som denne er det opp til myndighetene i Storbritannia om de ønsker å etterforske selv eller utlevere ham til Norge. Britiske myndigheter ønsket å etterforske denne saken selv, sier han.
Moren puster tungt. Tårene står i øynene.
– Jeg skal prøve å fortelle så konsist som mulig. Men hodet er bare et kaos. Jeg er så sliten av mitt eget hode.
Sønnen kjenner til at moren forteller hans historie til VG, slik hun mener at den er.
Hun forteller om en gutt som fram til corona-nedstengingen var en intelligent og skoleflink gutt. Han spilte fotball hver dag og hadde mange venner. Foreldrene hadde ingenting å bekymre seg over.
Så ble Norge nedstengt, og familien forsvant inn på hvert sitt rom.
– Jeg og mannen min jobbet hjemmefra og trodde at sønnen vår klarte seg bra. I ettertid har vi skjønt at det var feil. Han hadde spilt fotball i alle friminutt, hadde hatt mange venner. Og plutselig forsvant alt som var viktig i livet hans. Det var en ekstremt stor fallhøyde.
De neste årene, gjennom ungdomsskole og videregående, var tunge for både sønnen og dem, forteller hun. For høyt fravær førte til at han falt ut av skolen. Psykiske problemer i kombinasjon med rus ledet til flere problemer. Moren opplevde at sønnen og familien ikke fikk den hjelpen de ba om, og at sønnen ble gradvis sykere og mer innesluttet.
– Det gikk veldig opp og ned med ham. Men etter oktober i fjor, da gikk alt i dass. Da hadde han for mye fravær til å fortsette skolen. Da hadde han ingenting. Oi, nå ringer han igjen. Hei, gutten min. Hvordan går det?
På telefonen forteller sønnen om dagens middag: Kikerter og bønner. Han får to måltider om dagen. Ønsker han mer, må han betale for det selv.
– Han har ikke vært utenfor cellen de siste tre dagene. Han har ikke hatt TV, ikke noe annet enn sitt eget hode. Det har bekymret meg veldig. Han har vært veldig langt nede. Jeg tror ikke noen kan forstå hvor mørkt det kan bli inne i en selv, når man som 18-åring sitter der han sitter, uten håp.
En fredag i mars ringte det på døren deres hjemme i Stavanger. Hun hadde meldt sønnen savnet noen dager tidligere. Hun fikk noen svar om sønnen hun syntes var underlige.
– «Vi har kontroll på situasjonen», ble jeg fortalt av noen i støtteapparatet. Hvordan tolker man det?
Så ringte det på døren. Utenfor sto tre politifolk.
– Jeg sank sammen i gangen, men de sa at ingen hadde dødd.
I stedet fikk hun høre at sønnen var satt i fengsel i England, etter å ha blitt pågrepet med skytevåpen på hotellrom. Britisk politi var tipset om sønnen fra Kripos, som hadde mottatt et tips om at han skulle reise.
– Det var så «far out». Det her var en gutt som knapt hadde tatt bussen i egen bydel. Han har aldri booket en flybillett. Og definitivt aldri tatt i et våpen.
Dagen etter er hun til avhør hos politiet. Ennå tror hun alt skal ordne seg, og at sønnen snart skal komme til Norge.
– Jeg var overbevist om at bare jeg fikk forklart at han er psykisk syk, bare vi fikk snakket litt fornuft, så ville han komme hjem.
Det skjedde ikke. Det siste halvåret har hun og ektemannen pendlet til England.
– Vi har tatt opp lån for å kunne reise ned hit så ofte som mulig. Til nå har vi brukt omkring en halv million, opplyser moren.
Når savnet etter sønnen blir for sterkt hjemme i Stavanger, går hun inn på rommet hans og legger seg i sengen sammen med katten.
Beskriver tøffe soningsforhold i fengselet
De siste månedene har sønnen sittet i høyrisikofengselet Belmarsh. Nå er han i fengselet Thameside like ved.
– Du får ikke ha klokke, så du har ingen begreper om tid, om når du blir hentet til lufting. Lufting kan skje når som helst på døgnet. Og varierer fra dag til dag. Du har ikke kontroll på noe annet enn å gå på do omtrent.
18-åringen sitter alene på cellen hele døgnet, med unntak av én time lufting hver dag.
– Han forteller om et veldig høyt frustrasjonsnivå hos han og alle andre der. Folk slår på celledørene. Det er rop og skrik til alle døgnets tider, beskriver moren.
Hun forteller at sønnen har opplevd vold.
– Han har sett mye slåssing. Han har vært mye redd. Han vet ikke hvordan han skal manøvrere. Det er så mange gjenger der ute. Han prøver å si «I'm Norwegian, I'm Norwegian!» For å si at han ikke er på lag med noen.
Kamp for overføring til Norge
Nå kjemper hun for å få sønnen overført til Norge.
– Hvis Erna Solberg klarte å få French løslatt fra Kongo, burde den norske regjeringen klare å hente hjem en tenåring fra England.
Sønnens norske forsvarer, Farid Bouras, har bedt norske myndigheter om assistanse.
– Dette handler ikke bare om jus, men om ansvar. Per i dag finnes det verken fornærmet, gjennomført handling eller noen erkjennelse av straffskyld, sier han til VG.
– Det må være mulig å etterforske en påstått intensjon uten å konkludere med skyld, spesielt når det gjelder en ung mann med alvorlige psykiske helseutfordringer. Dersom han har begått en straffbar handling, skal han holdes ansvarlig, men det må skje i tråd med rettsstatsprinsipper, sier han videre.
Hun ser at sønnens sak ikke får det bedre av de siste dager og ukers nyheter. Tirsdag denne uken eksploderte en granat i Pilestredet, en voldshandling som knyttes til kidnappingen av en mann uken før. To 13-åringer er pågrepet for eksplosjonen. Og hennes egen sønn skal ha blitt hyret inn av en annen ungdom for å utføre et drap, ifølge britisk politi.
– Det er en bølge av ungdomskriminalitet nå. Da blir det verre for oss å få fram nyansene. Det er vanskelig å få fram at han er en oppegående gutt som er kommet på ville veier.
Rettssaken er ventet å starte i juni neste år. 18-åringen risikerer en lang dom etter britisk rett.
Moren frykter for konsekvensene hvis sønnen må sone helt frem til rettssaken.
– Sønnen min kan rehabiliteres. Men han kan òg ødelegges og bli en utgift og en belastning for Norge resten av sitt liv.
Har du tips til oss?
Send oss informasjon, bilder eller video