Frykter boligtall vil gi unødvendig høy rente

Eiendom Norge mener Norges Bank bør lene seg på andre mål for boutgifter. Sjeføkonom er «overhodet ikke enig».

Foto: Paul S. Amundsen / NTB

– Den enkle historien er at det er et lite leiemarked som brukes til å si noe om alles bokostnader. Og leieprisene er under press, sier administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.

– Dette kan gi et feil bilde av bokostnadene, og da kan renten bli høyere lengre.

Han mener det er på tide å endre tallgrunnlaget som Norges Bank lener seg på for å beslutte rentenivået.

Henning Lauridsen

Administrerende direktør i Eiendom Norge.

Norges Bank ser blant annet på prisveksten (KPI) i samfunnet, som beregnes av SSB.

Denne regnes ut fra prisutviklingen på en rekke varer og tjenester, inkludert boutgiftene våre.

Les også

Kryptofall før SpaceX: – Har vært ekstremt tungt

Byrået tar utgangspunkt i hva leieprisen er. For alle som eier bolig, legger SSB til grunn hva den hypotetiske leiekostnaden av boligen ville være.

– Det er flere forhold som gjør dette til en litt skummel metode, spesielt i perioden vi er i nå, sier Lauridsen.

– Vanskeligere

Han viser til at rundt 80 prosent av Norges befolkning eier bolig.

– Vi kan komme i en situasjon hvor bokostnadene for dem som eier, flater ut, mens leiepriser fortsetter å øke ganske kraftig. Da vil bruken av leieprisene gi et feil uttrykk av bokostnadene.

– Den risikoen mener vi er stor for øyeblikket, fordi leiemarkedet er under press.

Dermed vil det se ut som bokostnadene øker mer enn de gjør for flertallet av befolkningen, noe som vil gi et bilde av høyere inflasjon enn det som er realiteten, mener Lauridsen.

– Det blir en vanskeligere og mer langvarig jobb for Norges Bank å få ned renten.

Sjeføkonom: – Ikke enig

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie er uenig med Eiendom Norge.

– Jeg er overhodet ikke enig i den kritikken, sier hun til E24.

Kjersti Haugland

Sjeføkonom i DNB Carnegie

– Det er ikke sånn at boutgifter over tid bidrar til å gjøre inflasjonen høyere. Det er ganske lik utvikling både med og uten den komponenten over tid.

Hun sier derimot at renten kan bidra til å trekke bokostnaden ned gjennom å trekke inflasjonen ned. Husleie i eksisterende leieavtaler kan kun justeres i tråd med prisveksten.

– Det gir ikke mening og er tvilsom praksis å fjerne ulike komponenter i KPI, sier Haugland.

Hun viser til at SSB har en annen måte å regne husleie på enn tallene Eiendom Norge ser på. Mens Eiendom Norge gjør analyser av nye leiepriser, ser SSB også på eksisterende kontrakter.

Ofte gir nye leiekontrakter uttrykk for høyere leie enn leien i eksisterende kontrakter.

– Veldig mange av leieavtalene er eksisterende leieavtaler. Det er overdrevent hvor stor rolle denne komponenten vil ha.

– Må gripe fatt i

Finansdepartementet gjennomfører for tiden en evalueringen bestemmelsen om penge­politikken.

Dette var på høring høsten 2025, og det er ventet at eventuelle endringer vil annonseres senere i 2026.

Lauridsen mener regjeringen må revurdere hvordan boutgifter medregnes i prisutviklingen som Norges Bank legger til grunn.

– Hvis vi går tilbake til 2001, til forskrift om pengepolitikk, så sa man at når Norges Bank skulle foreta en vurdering av rentesettingen, så skulle man ikke ta hensyn til renter i konsumprisindeksen. Man skulle ikke ta hensyn til energivarer og man skulle ikke ta hensyn til avgifter. Så det er egentlig et politisk spørsmål å gi et mandat til Norges Bank.

– Så har ikke vi noen fasit på hvordan man skal gjøre det men vi mener dette må man vurdere.

Han har en klar oppfordring til finansminister Jens Stoltenberg:

– Dette er et viktig spørsmål, og det må man gripe fatt i.