Frykter at Iran-konflikt eskalerer: – Kan også slå tilbake

Iran kan ramme skipsfart og energi hvis konflikten med Israel eskalerer, advarer SEB. – Det er Israel som er deres primære mål, sier Midtøsten-ekspert.

Dette satellittbildet fra Maxar Technologies viser Irans atomanlegg Natanz, som skal være blant målene for Israels angrep på Iran natt til fredag. Foto: AFP / NTB

Natt til fredag gikk Israel til angrep på Iran, noe som sendte oljeprisen i været.

I et notat advarer sjefstrateg Erik Meyersson i SEB om en mulig regional storkonflikt.

Den mest optimistiske tolkningen er at Israel vil presse Iran i forhandlingene med USA om landets atomprogram, skriver han.

«En konstruktiv tolkning av angrepet handler om å vise Iran at det må gi etter for sentrale krav fra USA og Israel», skriver Meyersson.

«Et mer pessimistisk scenario ser dette som starten på en regional krig, med risiko for et bredere iransk svar, både bilateralt mot Israel og mot amerikanske mål, som også skaper risiko for skipsfart og energiinfrastruktur», skriver han.

– Nå eller aldri

Dag Henrik Tuastad er dosent i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo.

– Dette er noe Israel har planlagt i over ti år. Det at Iran nå har anriket uran til et nivå som ligger over det som skal til for sivilt bruk, viser at de øyensynlig jobber med å utvikle atomvåpen, sier Tuastad.

– Dette er et nå eller aldri for Israel. De ønsker ikke å vente på en atomavtale som de er skeptiske til, og vil heller ta kostnaden med en sur Trump enn å bli vitne til at Iran utvikler atomvåpen.

Israel kan legge press

Meyersson i SEB forklarer hvorfor Israels angrep kan være ment å legge press på Iran.

«En tolkning er at de håper å presse Irans nye militære ledelse til å være mer ettergivende på temaer som tidligere har bremset diskusjonene, som stans i anrikingenanrikingenMange kjernereaktorer krever brensel med høyere konsentrasjon enn det som finnes i naturen. Anriket uran er bearbeidet for å få en høyere andel av isotopen U235 enn i naturlig uran. Ifølge Store Norske Leksikon er det bare 0,7 prosent av U235 i naturlig utvunnet uran. Hvis andelen U235 økes til over 20 prosent, kalles det høyt anriket uran. For å kunne brukes i kjernevåpen blir uran anriket til 85 prosent U235, ifølge leksikonet. og Irans program for ballistiske missiler», skriver Meyersson.

«En konstruktiv tolkning er at disse angrepene tvinger Iran til å skifte holdning i forhandlingene, eller stå overfor nye – kanskje samlede amerikanske og israelske – angrep», skriver han.

Faren er at Iran ser annerledes på dette, og at det kan bli opptakten til en regional storkrig, påpeker han.

«Det er også en mulighet for at Irans ledelse ser dette som et tap av ansikt, ut over de fysiske og menneskelige skadene, og velger å svare på samme måte», skriver Meyersson.

«Det sender Iran, Israel og USA inn i en eskalerende vei mot krig», skriver han.

– Ikke dekkende

Tuastad mener at det ikke passer helt å bruke begrepet «regional storkrig» om de mulige konsekvensene av konflikten.

– Iran har ingen allierte land igjen etter Syrias regimeendring. Det de har igjen er houthiene i Jemen, mens Hizbollah og Hamas nærmest har kollapset militært. Så begrepet «regional storkrig» er ikke dekkende, sier han.

Han utelukker imidlertid ikke at Iran kan angripe amerikanske baser i regionen, for eksempel i Irak.

– Derfor er ikke-essensielt personell evakuert. Men det kan også slå tilbake hvis Iran angriper disse basene, ved at USA da trues til gjengjeldelse.

– Er ikke selvmorderisk

Meyersson i SEB påpeker at Iran har mindre militær kapasitet enn USA og Israel, og derfor kan ty til andre grep.

Iran har mulighet til å forstyrre skipsfarten og oljeinfrastrukturen i Persiabukta, som er forbundet med Indiahavet gjennom Hormuzstredet.

Det kan føre til høyere olje- og gasspriser.

«Svar fra Iran-støttede aktører i regionen, som dem i Irak eller Jemen, skaper også risiko både for amerikanske militærbaser og energianlegg», skriver Meyersson.

– Jeg tror ikke man skal se bort fra det, sier Tuastad.

– Men Iran er ikke selvmorderisk. Det er Israel som er deres primære mål. Iran har kapasitet til å forstyrre trafikken i Persiabukta, men foreløpig forventer man at Iran først og fremst vil angripe Israel, sier han.

– Vil kunne skape uro

Ifølge Axios vil det ta Israel flere dager å gjøre den ønskede skaden på Irans atomprogram, inkludert atomanlegg og missiler.

«Det kan kreve flere bølger av luftangrep for å gjøre betydelig skade, og dette skaper risiko for en mer langvarig krig hvis Iran velger et bredt sett av svar», skriver Meyersson i SEB.

Han påpeker at det er uklart om Israel også ønsker å gjøre mer enn å ødelegge militære mål og Irans atomprogram, for eksempel om de håper å kunne utløse et regimeskifte.

– Jeg tror Israel har et ønske om regimeskifte i Iran. Men et kaos i Iran er ikke noe resten av verden ønsker. En eventuell borgerkrig i Iran vil kunne skape uro i hele regionen, kommenterer Tuastad.

– Regimeskifte i Iran nå fremstår uansett som urealistisk. Israel har nå angrepet atomanlegg og Irans ballistiske missiler, som er vanskelige å forsvare seg mot, og landets militære ledere. Målet i denne omgang er nok å svekke Irans evne til motangrep.

Israels angrep skal blant annet ha tatt livet av lederen av Revolusjonsgarden, Hossein Salami.

Blant de drepte er også Ali Shamkhani, ifølge CNN. Han skal ha vært rådgiver for iranske myndigheter i forbindelse med atomsamtalene med USA.

Forhandlinger med USA

Iran inngikk i 2015 en avtale (JPCOA) med USA og flere andre nasjoner om å trappe ned sitt atomprogram og åpne for økt inspeksjon, i bytte mot reduserte sanksjoner.

USAs president Donald Trump trakk USA ut av avtalen i 2018, og Iran trappet siden opp igjen anrikingen av uran.

I det siste har USA igjen forsøkt å få til en avtale med Iran. Det er usikkert hva som vil skje videre med disse forhandlingene.

– USA ønsker å få kontroll på Irans atomprogram, og hindre at de utvikler atomvåpen. De har trodd at de kan nå frem til dette målet gjennom forhandlinger, sier Tuastad.