Hver lørdag står de der. Trukket tilbake fra bilveien, halvveis skjult bak en rekke med trær. Noen slår av en stille prat. Andre står for seg selv og prøver å unngå øyekontakt. De er foreldre med barn. De er enslige voksne og eldre. De kunne vært deg og meg. De var kanskje det en gang.
Men trillebager og store tomme gjenbruksposer avslører at de er ute i et ærend de fleste av oss slipper å være i. Det er tid for ukas utdeling av gratis mat ved den lokale kirken.
Rekordstor barnefattigdom
Jeg går forbi dem hver uke med mine egne bugnende handleposer fra den lokale matbutikken og føler meg nesten skamfull fordi jeg har råd til å fylle posene og sekken min til randen.
Slik kan en matpose fra en matstasjon se ut. Men det varierer veldig hva de ulike stedene deler ut.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Slik kan en matpose fra en matstasjon se ut. Men det varierer veldig hva de ulike stedene deler ut.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
De venter i enden av veien der jeg bor, i et såkalt bedre strøk av London. Men altså ikke bedre enn at folk er fattige også her.
Jeg har rapportert hjem om ulike sider ved den britiske fattigdommen i mange år nå, men føler at jeg sliter med å nå gjennom til det norske folk med hvor dyp og omfattende dette samfunnsproblemet er i dagens Storbritannia.
Rekordmange britiske barn, over fire millioner, er fattige. I verdens sjette største økonomi.
Barnefattigdommen i Storbritannia er rekordhøy.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Barnefattigdommen i Storbritannia er rekordhøy.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Storbritannia hadde den største økningen av barn som lever i relativ fattigdom av 37 høyinntektsland i de ti årene mellom 2013 og 2023, viser en rapport fra Unicef. Britene hadde også den største økningen i dyp fattigdom sammenlignet med EU-landene i samme periode.
Relativ fattigdom er definert som 60 prosent eller mindre av medianinntekten, dyp fattigdom som 50 prosent eller mindre.
72 prosent av de fattige barna bor i familier der en eller begge foreldrene jobber. Men de tjener altså for lite og sliter med å betale for mat og regninger.
Frykt for negativ Trump-effekt
Før USA og Israel gikk til angrep på Iran for en drøy måned siden, så mange lys i enden av tunnelen. Levekårskrisen som har preget Storbritannia siden det økonomiske trippelsjokket brexit, pandemi og Ukraina-krig var ennå ikke over, men rentene var på vei ned. Prisstigningen også. Energiprisene så ut til å stabilisere seg.
Men nå er angsten tilbake i øynene på dem som sliter. Frykten for trumpflasjon rammer hardt. Trumps krig mot Iran kan igjen føre til at prisene øker. Køene ved matstasjonene blir neppe kortere. Hvor lange de blir, avhenger av hvor lenge krigen varer.
Utfordringer med å nå gjennom
Jeg var nylig i Middlesbrough nordøst i England for å rette søkelyset på den britiske fattigdomsepidemien. Byen er en av de hardest rammede i Storbritannia. I en av bydelene er seks av sju barn fattige.
Vi snakket med folk uten jobb og vi snakket med folk med jobb. I begge kategorier slet de med å dekke utgiftene. Vi snakket med foreldre som ofret måltider for at barna skulle ha det så bra som mulig. Og vi snakket med barn. De opplevde heldigvis at de hadde det greit, selv om de verken hadde råd til å dra på ferie eller delta på fritidsaktiviteter.
Det kan synes som om det er flere matstasjoner enn vanlige kafeer i Middlesbrough, reflekterer korrespondenten.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Det kan synes som om det er flere matstasjoner enn vanlige kafeer i Middlesbrough, reflekterer korrespondenten.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Skulle vi klare å bryte lydmuren denne gang? Å få et norsk publikum til å forstå hvor dårlig det står til med våre britiske naboer mange steder? Vi vet at dystre saker ikke er det folk lengter etter å se, høre eller lese, men virkeligheten må beskrives for å forstås. På godt og vondt.
For nordmenn som kjenner Storbritannia best fra fotballtribuner og handlegater, eller kyststier og idylliske landsbyer, så kan jeg fortelle at Middlesbrough ikke ligner noe av det.
Britenes sterke frivillighetskultur
Om jeg skal bedømme på tilbakemeldingene fra publikum, kan det se ut til at vi nådde frem denne gang. En av dem som kontaktet meg etterpå var selv oppvokst i Middlesbrough. For første gang i sitt liv skrev hun en e-post til en journalist med en reaksjon på en sak. Hun følte et sterkt behov for å dele hvordan hun opplevde hjembyens forfall.
Sentrum av Middlesbrough har sett sine beste dager. Stengte butikker preger bybildet.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Sentrum av Middlesbrough har sett sine beste dager. Stengte butikker preger bybildet.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Den negative utviklingen hadde allerede startet da hun forlot byen for fem år siden. Men den gang ga løfter om arbeidsplasser og satsing på barn og unge fremdeles håp. Når hun nå er tilbake på besøk, ser hun et sentrum preget av rusmisbrukere i en stengt handlegate. Håpet er borte, barna lever fra en dag til den neste.
En annen som tok kontakt er en nordmann bosatt i Nordøst-England. Hun kjente seg umiddelbart igjen i de dystre beskrivelsene av Middlesbrough. Men hun ville fremheve fellesskapet og et lokalmiljø som stiller opp for de trengende på en helt annen måte enn hun er vant til fra Norge.
Kasser der folk kan donere mat til trengende er vanlig å finne i britiske dagligvarebutikker.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Kasser der folk kan donere mat til trengende er vanlig å finne i britiske dagligvarebutikker.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Det er gratis frokost og lunsj til barn fra fattige familier på skolene. På hennes barns skole står et kjøleskap med matrester, som familier kan forsyne seg av og ta med hjem. Det er innsamling og gratis utdeling av brukte skoleuniformer. I de fleste matbutikker står det bokser som folk kan fylle med mat de vil gi til trengende.
Etterlyser norsk fattigdomsdebatt
Fattigdommen i Storbritannia er mye mer synlig enn vi er vant med hjemmefra, reflekterer innsenderen. Hun kommer fra en region i Norge der mange nå strever. Hun mener stigmaet er større i Norge enn i Storbritannia. Nordmenn snakker ikke om fattigdom på samfunnsnivå. Vi tror velferdsstaten fanger opp dem det gjelder.
Hun etterlyser en norsk debatt om hvordan vi takler fattigdom i Norge.
En frivillig pensjonist henter mat i et matlager, og forbereder poser med gratis mat til trengende.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
En frivillig pensjonist henter mat i et matlager, og forbereder poser med gratis mat til trengende.
Foto: Gry Blekastad Almås / NRK
Frivilligheten har en betydelig rolle i det britiske samfunnet. Der vi i Norge forventer at det fins et offentlig nett som fanger oss opp når vi er på vei utfor, er det i Storbritannia i stor grad frivillige organisasjoner som fyller den rollen.
Men også det er en sektor som sliter. I fjor støttet seks millioner færre briter slike organisasjoner, en nedgang fra 69 til 55 prosent av befolkningen, ifølge Charities Aid Foundation.
For første gang på fem år, ble det samlet inn mindre penger til frivillighet. Det skaper bekymring. Og er det noe de har nok av i matkøen på hjørnet hos meg, så er det nettopp bekymringer.
Les flere korrespondentbrev fra Gry Blekastad Almås:
- Russisk innblanding og hvite parykker
- F-ordet i britisk politikk
- James Bond blir amerikaner
- Boris Johnson uten filter
- Et helsevesen i historisk krise
- Tok lappen i London
- Teater på billigsalg
- Alle parlamenters mor forvitrer
- Den siste krigsseileren
- Musefangeren i Downing Street
- Rettssaken mot Shakespeare
- Landsbyen med de mørke hemmelighetene
- Dronningens død - en ny æra
- Ascot og økonomisk festbrems
- Roing på Themsen
- Reddes av puben
- Juletrær til besvær
- Turen som førte til makabre overraskelser
- Visumveien tilbake til Storbritannia
Publisert 05.04.2026, kl. 21.55












English (US)