Frp frykter Stoltenberg ikke har kontroll på boligtall

2 hours ago 5

Martin Virkesdal Jonsterhaug (Frp) vil ikke at regjeringens nye boligmodell innføres før et ekspertutvalg har gjennomgått den.

– Det at Stoltenberg unngår å svare, kan tyde på at de ikke har et svar, sier Martin Jonsterhaug.

Frp vil stanse regjeringens nye boligmodell og krever ekspertutvalg og ny høring før innføring.
Martin Jonsterhaug advarer mot et «skattesjokk» og mener usikkerheten kan svekke tilliten til staten.
SSBs beregning viser at nordmenns boligverdi har økt med 130 milliarder kroner som følge av den nye verdivurderingsmodellen, mens Skatteetaten har lagt til grunn en samlet økning i markedsverdier på 469 milliarder kroner. Begge forklarer dette med at de har regnet på ulike ting.
E24 har spurt Stoltenberg hvilke beregninger av nordmenns boligverdi de legger til grunn i revidert budsjett. Det har han ikke svart på.
Hvordan den nye modellen slår ut for kommunal eiendomsskatt, er fortsatt uavklart.

– Det er bekymringsfullt hvis vi nå skal innføre et «skattesjokk» for innbyggerne uten å vite om modellen er presis. Det er dramatisk, sier Martin Virkesdal Jonsterhaug, som sitter i finanskomiteen på Stortinget for Frp, til E24 da vi møter ham på kontoret på Stortinget.

– Nå er det nok feil på Stoltenbergs vakt, sier han.

Forskjellen mellom SSBs beregning av nordmenns økte boligverdi som følge av ny verdivurderingsmodell og Skatteetatens beregning av det samme, har skapt forvirring.

Les også

Unngå skattesjokk på hytta

– Beregnet to ulike ting

SSBs beregning viser at nordmenns boligverdi har økt med 130 milliarder kroner som følge av den nye verdivurderingsmodellen, mens Skatteetaten har lagt til grunn en samlet økning i markedsverdier på 469 milliarder kroner.

DN har tidligere omtalt forskjellen i beregningsgrunnlaget.

– Forskjellen skyldes at SSB og Skatteetaten har beregnet to ulike ting, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare, sier Stig Flesland, seniorrådgiver i Skatteetaten i en e-post til E24.

SSB svarer også at tallene måler ulike ting (se faktaboks).

Slik forklarer SSB og Skatteetaten forskjellen

Forskjellen på 339 milliarder kroner mellom SSBs anslag for nordmenns økte boligverdi og Skatteetatens anslag, forklares med at SSBs anslag viser den isolerte effekten av en ny boligprismodell, der man sammenligner hva samme boligmasse ville blitt verdsatt til i 2026 – før og etter modellendringen.

Skatteetatens tall bygger på sin side på boligverdier brukt i arbeidet med skattekortene for to ulike år, der tall for 2025 er beregnet med gammel modell og tall for 2026 med justert modell, opplyser Skatteetaten.

SSB har altså sett på forskjellen mellom gammel og ny modell for 2026, mens Skatteetaten har sett på forskjellen mellom 2025 og 2026, med gammel og ny modell.

Det skapte stor debatt da en «skattebombe» traff norske boligeiere i år, ved at Regjeringen innførte en ny verdivurderingsmodell for boliger. SSBs modell som brukes for beregning av boligverdi tar hensyn til boligens beliggenhet, byggeår, areal og boligtype.

Verdivurderingsmodellen brukes også av mange kommuner som grunnlag for eiendomsskatten. Martin Jonsterhaug i Frp sier han er bekymret for hvordan dette vil slå ut.

Foreslår ekspertutvalg

Modellen viste seg å kunne dra inn 500 millioner kroner mer i formuesskatt enn hva Regjeringen hadde lagt til grunn.

I slutten av februar justerte finansminister Jens Stoltenberg modellen og opplyste på en pressekonferanse at grensen for hva som regnes som en dyr bolig, heves fra 10 til 14 millioner kroner.

Les også

Unngå skattesjokk på hytta

Jonsterhaug i Frp er fortsatt ikke trygg på at modellen er rett.

– Stoltenberg har over tid vist manglende forståelse for usikkerheten som er skapt rundt den nye boligskattemodellen. Frp har over flere måneder stilt en rekke spørsmål rundt effekten av modellen uten å få svar. Til tross for dette, ramler det stadig vekk nye feil ut av skapet. Det er alvorlig, og kan svekke tilliten til statsforvaltningen, sier han.

Jonsterhaug har nå foreslått at Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom modellens metode og datagrunnlag.

«Ekspertutvalgets vurderinger bør sendes på åpen høring før det konkluderes med en permanent løsning», står det i forslaget Frp nå håper å få de andre partiene med på.

Ønsker omkamp

Dette betyr at Frp ønsker en omkamp om den nye verdivurderingsmodellen som er grunnlaget for det mye omtalte «skattesjokket» for nordmenns boliger.

– På denne måten vil man få avdekket eventuelle feil, og sørge for at folk ikke blir skattet på uriktig grunnlag, sier Jonsterhaug.

Han er klar på at den nye modellen ikke bør innføres før et ekspertutvalg har gjennomgått den.

Jens Stoltenberg (Ap) har allerede justert modell som er grunnlag for formuesskatt på primærbolig én gang.

– På Stoltenbergs vakt er det skapt stor usikkerhet rundt beskatning av folks hjem. Det er behov for å sette ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg for å få oversikt over de samlede effektene av den nye modellen. Det handler om at folk må være trygg på at den skatteregningen som sendes fra staten er korrekt, sier Jonsterhaug.

Så mye ble «skattebomben» sukret

Regjeringen jobber i disse dager med revidert nasjonalbudsjett. Her vil Stoltenberg foreslå den nye modellen for beregning av primærboligers formuesverdi.

E24 har spurt finansminister Jens Stoltenberg (Ap) hvilke beregninger av nordmenns boligverdi de legger til grunn i revidert budsjett. Det har han ikke svart på.

Påvirker eiendomsskatten

Jonsterhaug i Frp understreker at formuesverdien som legges til grunn også gir direkte utslag i eiendomsskatten som settes i kommunene.

– Et stort flertall av kommunene i Norge bruker den formuesverdien som Skatteetaten setter, når det skriver ut eiendomsskatten. Nå sitter vi tre måneder etter ordningen er innført, uten å vite effekten for eiendomsskatten, sier han og legger til:

– Jeg er redd for at vi sitter godt ute i året, og så har vi ennå ikke et grunnlag som er presist.

Stoltenberg har ikke svart på hvordan den nye modellen vil slå ut for de kommunale eiendomsskattene, og viser til at de vil komme tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.

«Skattebomben»: Over 40 prosent flere «dyre boliger»

Read Entire Article