Frp er soleklart størst i årets skolevalg

1 week ago 7


Hele 26 prosent av elevene har stemt på Frp, som er det desidert største partiet i årets skolevalg. De har vokst med 12,1 prosentpoeng fra skolevalget for fire år siden.

De gjør altså sitt beste skolevalg noensinne. Det nest beste var i 2003, da de fikk 25,7 prosent.

Høyre følger like etter, med 19,7 prosent. De har vokst med 6,1 prosentpoeng.

På rødgrønn side ser det dårligere ut: Arbeiderpartiet har falt med 6,3 prosentpoeng, og ender med en oppslutning på 17,1 prosent. De har det største fallet fra for fire år siden.

Det er 169 mandater på Stortinget. Man må ha over halvparten for å få flertall, det vil si minst 85.

Hadde dette blitt valgresultatet, ville Høyre og Frp fått 86 mandater, og dermed flertall alene, ifølge Polofpolls mandatkalkulator. Teller man med KrF og Venstre, får borgerlig side hele 101 mandater.

Partiene på rødgrønn side ville på sin side fått 68 mandater til sammen.

– Helt suverent. Veldig bra! sier Frp-leder Sylvi Listhaug til VG på FpUs valgvake.

FpU-leder Simen Velle skryter av alle som har reist rundt i landet og sittet i skoledebatter.

– Vi har et maskineri uten sidestykke. De har gått ut og kriget for en friere fremtid, og det er jeg stolt av, sier Velle til VG.

 Helge Mikalsen / VGSlik reagerte Fpu-erne på Kuben videregående skole da de fikk valgresultatet. Foto: Helge Mikalsen / VG

Unge Høyre gjør ett av sine beste skolevalg noensinne.

– Dette er et historisk godt valgresultat for Unge Høyre i skolevalget. Jeg er kjempestolt, det er rett og slett litt vanskelig å finne ord, sier leder Ola Svenneby i Unge Høyre.

Grønn Ungdom: – Vondt

Av Aps samarbeidspartier er det SV som gjør det best med 10,8 prosent. Men de har gått ned med 1,9 prosent fra skolevalget for fire år siden.

Både Rødt og MDG havner under sperregrensen, mens Senterpartiet så vidt holder seg over med 4,5 prosent oppslutning. Av de ni partiene på Stortinget er det Rødt som gjør det dårligste valget, og havner på 2,8 prosent.

– Jeg har allerede PTSD av 3,9 prosent, fordi det var resultatet av stortingsvalget vårt for fire år siden. Da var vi 1700 stemmer fra å komme over sperregrensen. Det var vondt å se det tallet der igjen. Det viser at vi ikke kan ta noe for gitt, sier Grønn Ungdom-leder Tobias Stokkeland til VG.

 Helge Mikalsen / VGMDG-leder Tobias Stokkeland ved siden av jublende FpU-ere. Foto: Helge Mikalsen / VG

Av de borgerlige samarbeidspartiene havner KrF under sperregrensen med 3,2 prosent, mens Venstre havner godt over på 6,9 prosent.

– Dette er veldig lite overraskende, men det er klart vi liker å vinne valg så det er ikke artig å tape skolevalg, sier AUF-leder Gaute Skjervø til VG fra AUFs valgvake.

Her har Fpu 40 prosent

Aller best gjør Fpu det i Frp-leder Sylvi Listhaugs hjemfylke Møre og Romsdal. Der lander de på hele 39,9 prosent.

Men Frp får også 31 prosent oppslutning i Nordland, og like under 30 prosent i både Vest-Agder og Østfold.

De er størst i alle fylker bortsett fra Oslo og Finnmark. Der er henholdsvis SV og Ap størst.

Totalt er 379 skoler påmeldt skolevalget for stortingsvalget, og 367 skoler meldte inn resultatet innen fristen. Valgdeltagelsen for årets valg ligger på 77,3 prosent, ifølge Sikt, som organiserer valget.

Ap med flest seire

Hvert valg går elevene ved landets videregående skoler til urnene for å stemme i skolevalget.

Da har ungdomspolitikerne reist landet rundt for å delta i skoledebatter og valgtorg.

Les også: Hjelp, det er skolevalg!

Historisk har Arbeiderpartiet blitt største parti flest ganger, med hele åtte seire siden skolevalgene startet i 1989.

Frp og SV har vunnet fire ganger hver, mens Høyre har vunnet to ganger. Sist i forrige skolevalg.

Disse har vunnet skolevalget:

  • 2023: Høyre
  • 2021: Arbeiderpartiet
  • 2019: Arbeiderpartiet
  • 2017: Arbeiderpartiet
  • 2015: Arbeiderpartiet
  • 2013: Høyre
  • 2011: Arbeiderpartiet
  • 2009: Fremskrittspartiet
  • 2007: Arbeiderpartiet
  • 2005: Fremskrittspartiet
  • 2003: Fremskrittspartiet
  • 2001: Sosialistisk Venstreparti
  • 1999: Sosialistisk Venstreparti
  • 1997: Arbeiderpartiet
  • 1995: Arbeiderpartiet
  • 1993: Sosialistisk Venstreparti
  • 1991: Sosialistisk Venstreparti
  • 1989: Fremskrittspartiet

Kilde: Sikt

Read Entire Article