Frihet og frykt i Damaskus: – Vet ikke hva som vil skje

Syriske revolusjonssanger ljomer over anlegget, mens det skåles i importøl og drinker.

Det er fredag kveld i hovedstaden i Syria i februar i år, etter at islamistiske opprørere på sjokkerende vis erobret makten i landet i desember.

– Den første dagen var jeg redd, men nå er vi veldig glade. Jeg har aldri følt meg så fryktløs som nå, forteller Natalie (30).

Med langt, utslått hår og sminke, har hun og vennene dratt på den stappfulle baren «Sugar Man» i Damaskus.

– Vi har feiret helt siden desember, forteller hun.

Men selv om stemningen blant mange i Syria fremdeles er euforisk, er det blant noen en skepsis mot de nye makthaverne.

De siste ukene er frykten blitt forsterket enda mer.

I mars ble de nye sikkerhetsstyrkene angrepet og drept i et storstilt angrep utførdt av soldater tilknyttet det tidligere Assad-regimet. Militser og soldater tilknyttet de nye makthaverne rykket deretter inn i området og drepte flere hundre mennesker.

Mange av de drepte skal være sivile alawitter, den religiøse minoriteten som Assad-familien også tilhørte. Det er samtidig veldig usikkert hvor mange som er drept og hvem som står bak, fordi det er få uavhengige kilder i området.

Hevndrapene har spredd frykt i Syria, blant landets minoriteter og blant landets allierte, for nå fryktes det at voldsspiralen kan komme enda mer ut av kontroll.

– Dette er tragisk og grusomt. Et folkemord har blitt begått mot kristne og alawitter, skriver kristne Roger på melding til VG.

Syrias nye leder, Ahmed al-Sharaa, fordømmer drapene og maner til forsoning.

Hayat Tahrir al-Sham (HTS) ble etablert i 2017, mens gruppens røtter hadde tilknytning til al-Qaida.

De siste årene har de jobbet hardt for å moderere sin ideologi, og for å være mer inkluderende. Samtidig er det flere VG snakker med i Syria som har vært skeptisk til hvordan HTS og den nye overgangsregjeringen vil håndtere de liberale sidene av landet.

For i Syria, og i flere nabolag i Damaskus spesielt, har det vært vanlig med fester, kvinner som ikke dekker til håret og en mer vestligorientert livsstil. Denne livsstilen har vært mest synlig blant den øvre middelklassen, og blant landets kristne – som utgjør rundt 2 prosent av befolkningen.

– Hvis vi blir bedt om å dekke oss til, vil vi protestere, sier Natalie mens hun tar en slurk av en drink.

Kifsh (34) er eieren av baren.

– Vi feirer hver dag, det er mange syrere som kommer tilbake fra Europa akkurat nå, sier han.

Selv er han storfornøyd med at det gamle regimet falt og har tiltro til de nye makthaverne. Men han frykter heller at gatejustis vil bli synlig.

– Under Assad så var det ingen som turte å si noe, for alkohol var lov. Nå er jeg litt redd for at naboer kan komme og forsøke å kaste oss ut, sier han.

Baren ligger i et blandet nabolag, der både sunnimuslimer og kristne bor side om side.

Da HTS og deres leder Ahmed al-Sharaa kapret makten i Syria, uttalte de at folket skulle fortsette å kunne leve slik de hadde gjort.

– Han var veldig nøye og uttalte i starten da de inntok Damaskus at de ikke skulle være noe klespoliti, at kvinners klesdrakt ikke var noe de skulle bry seg om.

Det forteller professor Brynjar Lia.

<-Brynjar Lia

Professor i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo.

Men Lia sier at det den siste tiden er kommet noe blandede signaler fra de nye makthaverne på hvordan de skal håndtere spørsmål som offentlig moral, som hvordan kvinner går kledd.

Den nye grunnlovserklæringen som president Ahmed al-Sharaa har underskrevet, inneholder rett nok flere paragrafer om kvinners rettigheter og individuelle friheter, men den sier også at islamsk rettspraksis skal være hovedkilden til all lovgiving.

– I det offentlige rom ser man at kjønnssegregering ofte praktiseres ved større arrangementer. Man har ikke noe moralpoliti, men det er tilfeller av at sikkerhetsstyrkene har pågrepet personer som sies å ha brutt fasten under Ramadan.

<-Nivin Parspay

Bareier i Damaskus

– Folk som meg er litt nervøse, fordi de er islamister. Vi vet ikke hva som vil skje i fremtiden. Noen av våre gjester velger heller å holde seg hjemme, men vi er ikke blitt truet av noen.

Det sier Nivin Parspay som driver en bar i gamlebyen i Damaskus. Hun er en del av den tsjerkessereTsjerkesserne i Syria er en etnisk minoritet av kaukasisk opprinnelse, hovedsakelig sunni-muslimer, etterkommere av flyktninger som ble fordrevet fra Kaukasus av det russiske imperiet på 1800-tallet, og de har historisk vært integrert i det syriske samfunnet mens de bevarte sin språk og kultur. minoriteten i landet og sier at mange av de tidligere gjestene nå er borte, eller er redde for å gå ut.

– Men i går var det stappfullt her, jeg ble faktisk litt sjokkert. Det er et godt tegn at vi fremdeles kan holde åpent, sier hun.

På en bakketopp i Damaskus har hundrevis av syriske familier samlet seg for å nyte helgen med vannpiper, popkorn og barneleker. Blant dem er muslimske Sami og Aya som er tilbake på ferie i Syria, landet de flyktet fra for 13 år siden.

– Førsteinntrykket er at den nye regjeringen er god. Men dette vil ta tid, forteller Aya som nå bor i Nederland.

Hun mener det aller viktigste å fokusere på nå er at det gamle regimet er borte og at våpnene skal være lagt ned.

– Om det drikkes alkohol eller ikke er ikke et stort problem. Dette er et land for både muslimer og kristne, vi aksepterer alle, forteller hun.

Tips meg

Journalist

Er reportasjejournalist i VG hvor jeg både skriver og fotograferer. Har tidligere vært både Midtøsten og Europa-korrespondent for avisen. Har du tips til en reportasje eller en sterk historie i inn- eller utland, ta gjerne kontakt. Mail: kyrre.lien@vg.no Instagram: @kyrrelien Twitter: @kyrre

Se video: VG finner forlatte stridsvogner og helikoptre i Damaskus