Fride (36) advarte mot hjemmefødsel uten jordmor – så holdt hun selv på å dø

13 hours ago 4

Kortversjonen

Barnelege Fride Bysveen Lier fødte på sykehus og havnet i livsfare på grunn av komplikasjoner.
Hun mener hun ville ha dødd uten sykehusets hjelp.
Lier advarte nylig mot hjemmefødsler uten helsepersonell.
Hun påpeker risikoen ved å føde uten profesjonell assistanse.

En uke etter at barnelege Fride Bysveen Lier gikk ut i VG og advarte mot å føde hjemme uten helsepersonell til stede, fødte hun selv en liten gutt.

Deretter havnet hun i livsfare på grunn av en komplikasjon, og måtte hasteopereres.

Hun er tydelig på hva som ville ha skjedd dersom hun ikke hadde født på sykehus:

– Da hadde jeg vært død, sier hun med fast blikk.

Herman ble født den 14. januar. Han var ute på tyve minutter, og fødselen gikk bra.

Fride Bysveen Lier og mannen Ole Henrik Hjort stirret forelsket på sin nyfødte sønn, og tok inn at de var blitt tobarnsforeldre.

Så ble det brått en helt spesiell stemning i rommet. Paret fikk ikke med seg helsepersonellet som strømmet til fødestua på Ullevål sykehus i Oslo.

En til kom.

Så en til.

– Hun blør. Hun blør mye, hørte Bysveen Lier noen si, langt vekk.

Hun tenkte ikke mer over det. Hun jobber selv som barnelege, og vet at det er normalt å blø etter fødsel.

Brått gikk det flere alarmer, og callinger begynte å pipe. Bysveen Lier ventet på at jordmødrene og legene skulle løpe dit de ble tilkalt.

– Men så ble de værende hos meg.

Det var da hun skjønte at det var hun som blødde, og at det var henne legekollegene var der for.

Hun tok blikket fra babyen sin, overleverte han til Ole Henrik og så nedover sin egen kropp.

– Jeg så ikke føttene mine. De var helt dekket av blod i sengen.

Deretter gikk det raskt.

Flere leger og jordmødre tok tak i sengen hun lå i, og løp med henne bort til heisen. Samtidig fikk hun medisiner.

– Jeg kjente det veldig godt igjen fra jobben min. Det blir en sånn merkelig stillhet, og det er en og en som snakker. Da er det ordentlig alvorlig.

Bare noen minutter senere lå hun på et operasjonsbord og sa personnummeret sitt. Det er det siste hun husker før hun sovnet av narkosen.

Tilbake på fødestua var nyfødte Herman og pappa Ole Henrik.

Han fikk selskap av en barnepleier og renholdere som kom inn for å tørke opp mengdene med blod som hadde forlatt kroppen til forloveden hans.

Ole Henrik kunne ikke gjøre annet enn å ta med seg babyen ut og vente.

Da Bysveen Lier våknet en drøy time etterpå, hadde hun aldri følt seg så dårlig. I tillegg til å ha hjertebank og være kvalm og svimmel, så hun ikke klart.

Hun hadde mistet tett oppunder halve blodvolumet sitt.

– Det var ordentlig, ordentlig ubehagelig, sier Bysveen Lier i dag, før hun ser bort på Herman, som nå er to måneder.

– Så kom du og pappa inn på rommet.

Da kjente hun at det kom til å gå bra.

Bysveen Lier ble to dager på sykehuset, og ble godt tatt vare på. De to første ukene hjemme kjente hun at hun var sliten.

Men barnelege Bysveen Lier er tydelig:

Det gikk bra med henne.

– Det gjorde det fordi dette skjedde med meg på et sykehus, sier hun bestemt.

I epikrisen står det:

«Atonisk blødning. Tatt til operasjonsstuen, utført manuell eksplorasjon av uterus. Total blødning estimert til 2300 ml»

Eller med normalt språk:

Livmoren hennes trakk seg ikke sammen av seg selv, og Bysveen Lier blødde ukontrollert. Det totale blodtapet nærmet seg livstruende, ifølge Ullevåls egen prosedyre om blødning etter fødsel.

Overlege og nestleder i Norsk gynekologisk forening, Ragnar Kvie Sande, forklarer at når en kvinne er gravid går en fjerdedel av blodet hjertet pumper ut til livmoren. Det tilsvarer rundt halvannen liter blod hvert minutt.

Etter fødselen er det et sår i livmoren der morkaken har vært. Livmoren fortsetter å motta blod, men trekker seg sammen slik at blodårene klemmes igjen. Da slutter man å blø.

– Men om livmoren ikke trekker seg sammen slik den skal, og fortsetter å blø, vil blodet kunne fosse ut, halvannen liter i minutter. Da vil situasjonen fort kunne bli alvorlig, sier Sande.

Ragnar Kvie Sande

Han understreker at det er veldig lenge siden en kvinne døde i Norge på grunn av blødning etter fødsel.

– Fra 1976 til 1995 døde fire kvinner på grunn av dette. I perioden 2005 til 2009 var det ingen. Så er det klart at om du ser ut i verden, er det en helt annen situasjon. 70 000 kvinner dør hvert år på grunn av blødning etter fødsel.

– Det er livsfarlig om det ikke behandles med en gang.

Gynekolog Sande sier at å behandle nettopp dette er en av hjørnesteinene i faget for alle jordmødre og fødselsleger.

– Dette er noe vi trener på regelmessig og øver på, slik at det skal gå fort. Vi skal vite nøyaktig hva vi gjør i en slik situasjon. På norske sykehus er kompetansen på dette god.

Da Bysveen Lier sto frem i VG og advarte mot å føde hjemme uten helsepersonell, gjorde hun det høygravid og i kraft av å være styremedlem i Barnelegeforeningen.

Hun var opptatt av å få fram barnets perspektiv, og sa at man ved å velge ikke å ha helsepersonell til stede tar en stor risiko på vegne av barnet sitt.

I 2024 døde et barn i en hjemmefødsel uten helsepersonell til stede. Politiet har tidligere opprettet en undersøkelsessak, og avventer vurderingen av den endelige obduksjonsrapporten av barnet.

VG er kjent med at dødsfallet har skapt stor debatt om uassisterte hjemmefødsler i flere fagmiljøer. Aftenposten omtalte dødsfallet først.

Da Bysveer Lien fødte en uke etter at VG-saken var på trykk, var det hennes liv legene fryktet for.

– Hvis jeg ikke hadde vært på et sykehus, hadde det ikke gått så bra. Det hadde nok gått bra med Herman. Men Ole Henrik hadde hatt to barn alene. Han hadde måttet planlegge begravelse, og guttene mine ville ikke hatt noen mamma.

Opplevelsen har satt ting i perspektiv. Bysveen Lier har blant annet sett over livsforsikringen til både seg selv og mannen.

– Jeg føler meg litt mer dødelig, kanskje. Jeg har en ny visshet om at man ikke vet hvor mange dager man får. Ting kan skje fryktelig fort.

– Jeg har ikke fått noe sånn dødsangst. Det ligger ikke for meg, sier Bysveen Lier.

– Jeg hadde tenkt på alt som kunne gå gærent med ham, sier hun og ser på Herman.

– Som barnelege har jeg jo stålkontroll på det. Det er forferdelig sjeldent at man blør så heftig som jeg gjorde, så det er ikke rart at jeg hadde glemt å grue meg til det, sier Bysveen Lier.

To dager etter fødselen dro hun hjem.

«Utskrives i dag til hjemmet etter eget ønske», heter det i epikrisen.

– Hvordan gikk det etterpå?

– Det var et par uker jeg var mye mer sliten enn jeg var sist jeg fødte. Men etter fire uker var jeg på kontroll, og allerede da hadde jeg begynt å bygge veldig mange nye, røde blodceller.

– Så etter det synes jeg egentlig det har gått veldig fint. Jeg føler meg helt vanlig igjen, sier hun og smiler:

– Eller, så vanlig det er mulig å føle seg med to barn.

Til daglig jobber Bysveen Lier som barnelege på Drammen sykehus. Hun sier at det er mye med fødsler hun ikke kan, da det ikke er hennes felt.

– Men jeg vet litt om risikofaktorer. Jeg hadde få av dem, sier hun.

Hun nevner et tidligere keisersnitt og at Herman er prøverørsbarn. Ellers er hun 36 år, som hun selv kaller «litt gammelt, men ikke akkurat geriatrisk».

– Likevel skjedde dette veldig sjeldne med meg. Hvorfor det skjer vet man ikke, det er en slags omvendt lotto.

I hennes tilfelle tok det kun noen minutter fra blødningen ble oppdaget til hun lå på operasjonsbordet.

Bysveen Lier har tenkt mye på de som velger noe helt annet enn en sykehusfødsel.

– Jeg tar ganske lite risiko som menneske. Men selv de som liker å ta risiko, basehoppere for eksempel, tar jo ikke med seg en nyfødt i bæresele når de skal hoppe, sier hun og fortsetter:

– Foreldre bruker masse penger på bilstol og annen sikring av barn. Det er jo i tilfelle noe skulle skje. Men så, i fødselen, er flere villige til å utsette barna sine for livsfare ved å føde hjemme uten helsepersonell.

– Det syns jeg er vanskelig å forstå, avslutter hun.