I disse dager betaler Coop ut 1,6 milliarder kroner i kjøpeutbytte til sine kunder.
Kjøpeutbyttet er en prosentandel av hvor mye du har handlet gjennom året.
Denne summen settes på din medlemskonto, men du kan også overføre pengene til en hvilken som helt annen konto.
Men hvor du handler, og i hvilket samvirkelag du er medlem i, har mye å si hvor mye du får igjen.
– Det utgjør kanskje noen tusenlapper i året, sier Fredrik Jacobsen på Hemnesberget.
Han har akkurat gjort unna handleturen sin på Coop Prix Hemnesberget.
Butikken tilhører samvirkelaget Coop Midt-Norge.
Her får kundene 3 prosent i kjøpeutbytte.
Det er tre ganger så mye som i nabobygda Korgen, en halvtimes kjøretur unna.
Extra-butikken her er nemlig medlem av Coop Nordland – og her får kundene kun 1 prosent kjøpeutbytte
Forskjellen i kjøpeutbytte kan utgjøre tusenvis i året.
- Handler man for 100.000 kroner i året hos Coop med 1 prosent kjøpeutbytte for man igjen 1000 kroner.
- Handler man for samme sum i året med 3 prosent kjøpeutbytte får man igjen 3000 kroner.
– Jeg visste at det var forskjellig kjøpeutbytte mellom butikkene, sier han.
Men det er det ikke alle i nabobygda Korgen, med kun 1 prosent kjøpeutbytte, som vet.
Hverken Dennis Cross Hjemås eller Markus Eriksen på Korgen vet at de «kun» får 1 prosent i kjøpeutbytte – men syns den burde være lik. – Det er litt tåpelig når begge butikkene er i Coop-kjeden, sier Eriksen.
Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK– Det er et paradoks, sier Ove Johan Kvalbukt på Korgen om at man får tre ganger så mye i kjøpeutbytte i nabobygda. – Men man skal handle mye før det blir penger av det, sier han.
Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK– Coop kunne ha hatt samme kjøpeutbytte i hele landet, i stedet for dette tøvet. For jeg anser det som tøv., sier Torbjørn Monsen i Korgen.
Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK
Forbrukerrådet mener at Coop kunne vært tydeligere overfor kundene om hvorfor det er sånn.
– At kjøpeutbyttet hos Coop varierer såpass mye, er nok noe de færreste kundene klar over. I kommunikasjonen med kundene sine, tror vi Coop er tjent med å være tydeligere på hva kjøpeutbyttet er, og forklare hvorfor det varierer.
Olav Kasland
Fagsjef marked i Forbrukerrådet
Foto: John Trygve Tollefsen
Foto: John Trygve Tollefsen
1200 butikker fordelt på 60 ulike samvirkelag
For selv om de om lag 1200 Coop-butikkene ser like ut for forbrukerne, er de eid av 60 små og store samvirkelag.
Disse drives som egne bedrifter, med egne budsjetter, egen økonomi og egne styrer.
De kan også bestemme hvor stor kjøpeutbyttet til kundene skal være.
– Samvirkelagene er egne juridiske enheter, og det er styret i hvert samvirkelag som vedtar størrelsen på kjøpeutbyttet basert på samvirkelagets økonomi, sier kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy i Coop Norge til NRK.
Silje Verlo Alisøy er kommunikasjonssjef i Coop Norge.
Foto: Espen Solli / Coop Norge– Som følge av ulike økonomiske resultater vil naturlig kjøpeutbyttet variere mellom ulike samvirkelag på samme måte som i andre selskaper med et selvstendig økonomisk ansvar, sier hun.
Disse samvirkelagene gir mest igjen
Coop tilbyr minimum 1 prosent kjøpeutbytte til sine kunder, noe de aller fleste av de 60 samvirkelagene tilbyr.
Men noen samvirkelag har vedtatt høyere utbytte enn som så:
Her kommer Nord-Norge, Midt-Norge og Rogaland godt ut sammenlignet med resten av landet.
Men det er viktig å være klar over en vesentlig detalj:
– Kjøpeutbyttet er det samme uansett hvilken butikk du handler i, så lenge butikken tilhører samvirkelaget du er medlem i, sier Verlo Alisøy i Coop Norge.
For å få et høyere kjøpeutbytte enn 1 prosent, må to ting være på plass:
- Man må ha medlemskap i et samvirkelag som har høyere enn 1 prosent.
- Og så må man handle i butikker i som tilhører det samvirkelaget man er medlem i.
Dersom man er registrert som medlem i et samvirkelag med for eksempel 5 prosent, men handler i butikker som tilhører et annet samvirkelag, får man kun 1 prosent på denne handelen.
Så hvilket samvirkelag tilhører din butikk?
Godt spørsmål!
Det er nemlig ikke alltid så opplagt.
Det er faktisk lett å bli fintet ut av geografiske navn som eksempelvis Coop Midt-Norge, Coop Nordland og Coop Nord.
Coop Nordland har de fleste butikkene i nettopp Nordland - bortsett fra halve Helgeland og Lofoten.
Grafikk: Coop... For de nordligste butikkene på Helgeland tilhører Coop Midt-Norge.
Grafikk: Coop... og butikkene i Lofoten tilhører altså Coop Nord - med base i Troms.
Grafikk: Coop
Tok grep etter NRK tok kontakt
Og selv om man kunne søke opp hver enkelt butikk inne på Coops hjemmesider, sto det heller ikke hvilket samvirkelag den tilhørte.
Før nå.
For etter at NRK kontaktet Coop om problemstillingen, er det nå samvirkelag oppført på hver enkelt butikk.
Du kan sjekke din butikk ved å følge denne lenken til Coops nettsider.
– Vi ser det kan være utfordrende i de områdene samvirkelagene krysser handelsområdene. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger som dette, slik at vi kan informere enda bedre i våre kanaler, sier kommunikasjonssjef Silje Verlo Alisøy i Coop Norge til NRK.
Hun sier at kjøpeutbyttet og andre lokale fordeler kommuniseres primært direkte til medlemmene i samvirkelaget og lokalt i butikkene.
– De aller fleste medlemmer handler i all hovedsak lokalt og kjenner sine egne Coop-butikker og vet hva de har i kjøpeutbytte.
Extra Korgen og Prix Hemnes ligger i samme kommune, men tilhører ulike samvirkelag.
Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK– Hva svarer Coop på oppfordringen fra Forbrukerrådet?
– Vår erfaring er at kjøpeutbyttet er noe kundene er opptatt av, og som de følger med på i samvirkelaget de er medlem i. Samvirkelagene er flinke til å kommunisere medlemsfordelene med sine kunder og medlemmer, så dette kjenner vi oss ikke igjen i.
– Vi er stolte av å være den eneste dagligvare- og byggevareaktøren som er eid av kundene og deler overskuddet med dem. Kjøpeutbyttet kommer kundene til gode, og er noe Forbrukerrådet bør heie på. Så skal vi selvsagt hele tiden jobbe med å bli enda tydeligere og bedre på informasjon til medlemmene.
Publisert 24.01.2026, kl. 20.17












English (US)