Fransk universitet snapper opp amerikanske forskere

Flere europeiske universiteter og forskningsinstitusjoner har kastet seg inn i kampen om forskere som vil forlate USA etter kutt og trusler.

– Dette er en stor diskusjon i hele Europa, ikke minst i Frankrike, sier rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen.

Nå har universitetet i Aix-Marseille (AMU) som første i Europa satt i gang et program for å tiltrekke seg amerikanere.

Universitetet har lansert programmet Safe Place For Science der de tilbyr amerikanere jobber «i et sikkert og stimulerende miljø for forskere som ønsker å drive sin forskning i full frihet».

Tusener har mistet jobben

Flere tusen forskere har mistet jobben i USA etter at president Trump overtok som president.

Blant annet har flere hundre mistet jobben bare i USAs nasjonale værtjeneste.

I Helsedepartementet har 10.000 mistet jobben, skriver Reuters. Mange av dem er forskere.

Ingen har en full oversikt over hvor mange forskere som har mistet jobben. Elon Musks Doge-prosjekt oppgir ikke detaljerte tall.

I tillegg kommer forskere som vil forlate sine jobber etter Trump-administrasjonens angrep på universitetene.

• Les: Harvard-universitetet nektar å føye seg – Trump-administrasjonen frys støtte

20 får jobb

AMU har med sine rundt 750 millioner euro – vel 9 milliarder kroner – det høyeste budsjettet av noe i den fransktalende verden. AMU er vanligvis rangert blant de 200 beste universitetene i verden.

Nå sier AMU at de har fått inn 298 søknader om jobb side de lanserte programmet i mars. 242 av søkerne er regnet som kvalifiserte.

Søkerne kommer blant annet fra prestisjeuniversiteter som Yale, Stanford, Columbia og the University of Pennsylvania. Også fra Johns Hopkins og Nasa har det kommet søkere.

De oppgir at rundt 20 vil få jobb. Universitet har satt av mellom 600.000 og 800.000 euro – mellom 7,2 og 9,6 millioner kroner – til hver av forskerne i løpet av tre år.

Først i køen

Selv om AMU er de første til å få søkere, har flere europeiske institusjoner kastet seg inn i kampen om amerikanerne.

Franske CentraleSupelec har lansert et program på 3,2 millioner dollar – 34 millioner kroner – for å bidra til å finansiere forskning som er blitt stoppet i USA.

Den nederlandske ministeren for utdanning, kultur og vitenskap Eppo Bruins har i et brev til parlamentet bedt om penger til et fond for å bringe topp internasjonale forskere til USA.

I Norge kalte forskningsminister Sigrun Aasland i mars inn til krisemøte på kort varsel etter kuttene i USA.

Betaler ekstra godt

Rektor Svein Stølen sier at i Frankrike har det vært tilfeller der amerikanerne har fått langt høyere betalt enn hva de franske professorene får.

– Det er noen universiteter som har lagt opp til å betale amerikanske forskere langt mer. Det er en stor diskusjon der om dagen, sier Stølen.

Han sier at det samme neppe vil være aktuelt i Norge.

– Ved Universitetet i Oslo, gitt økonomien og alt mulig, tror jeg vi holder oss på kvalifikasjonsprinsippet, sier Stølen.

Sier UiO trenger penger

UiO-rektoren trekker frem at det ikke bare er i USA at det er press på akademia.

– Det har man i Kina. Det har man i Israel og i andre nasjoner også. Så jeg er veldig skeptisk for å lage en egen ordning bare for én nasjon, sier han.

Stølen viser til at UiO over flere år har fått kutt i bevilgninger til forskning.

– Skal man bruke denne muligheten, som bør være nøytral for land, så bør det investeres mer. Det hadde vi satt pris på. Det trenger Europa, og det trenger Norge, sier Stølen.