Frank måtte i fengsel – en rikere mann slapp

En aprildag i 2022 stopper politiet en gammel og billig Audi langs en vei i Østfold.

Bak rattet sitter Frank (53).

Når de sotede vinduene rulles ned, synes ikke politibetjenten at Frank ser rusa ut. Men siden det er en rutinekontroll, skraper hun tunga for å samle en spyttprøve.

Den slår ut på cannabis.

Noen måneder senere stopper politiet en ganske ny og dyr Audi på vei ut av Oslo.

Mannen i 40-årene, som ikke ønsker å bli intervjuet av NRK og som vi derfor kaller «Jakob», tester også positivt på cannabis.

Når vi leser dommene deres, er det slående hvor like sakene til Frank og Jakob er.

Begge er menn og i samme aldersgruppe.

Begge røyka hasj kvelden før de kjørte. Og prøveresultatet tilsvarer en alkoholpromille over den alvorlige grensa på 1,2.

Begge er tiltalt for de samme lovparagrafene. Ingen av dem har blitt dømt for ruspåvirket kjøring før.

Det er likevel en stor forskjell.

Jakob i den dyre Audien er god for flere millioner kroner. Frank i den billige Audien er ikke lenger i jobb, lever på trygd og har flere millioner i forbrukslån.

Selv om de har gjort det samme, får de to mennene til slutt svært forskjellig straff.

Dermed går de inn i et mønster som til nå har vært ukjent i et av verdens beste rettssystemer:

Lommeboka di kan ha noe å si for hvor streng straff du får.

Denne saken er et samarbeid mellom NRK og den internasjonale gravegruppa Lighthouse Reports.

Blind straff

Hver eneste arbeidsdag får 51 nordmenn en fengsels- eller samfunnsstraff. Det er alle slags folk som blir dømt.

80-åringer med høyt blodtrykk og 18-åringer med lav impulskontroll.

Rike som tjener millioner og fattige som ikke har et sted å bo.

Folk som er født i Moss, München, Minsk, Mogadishu og Montreal.

Men selv om folk er forskjellige, står det i både norsk lov og FNs menneske­rettigheter at «alle er like for loven».

For å unngå diskriminering i rettssalen blir alle norske dommere kurset i å behandle folk likt.

Og nordmenn flest stoler på at domstolene gjør en god jobb.

– Alle har krav på lik behandling uavhengig av bakgrunn, kjønn, inntekt og så videre, sier direktør Sven Marius Urke i Domstolsadministrasjonen.

Forbildet er rettsvesenets gudinne Justisia, som dømmer med bind for øynene.

Men det er et problem:

Ingen vet om det faktisk er sånn.

Derfor har NRK og Lighthouse Reports gått igjennom 9000 dommer fra norske tingretter. Disse har vi koblet med opplysninger fra ulike offentlige registre.

Det har gitt oss en unik innsikt i hvem tusenvis av tiltalte er, hvilke lovbrudd de dømmes for og hva slags straff de får.

Et av de klareste mønstrene er forskjellen på de rikeste og fattigste:

En tiltalt som ifølge skattelistene tjener mer enn 700.000 kroner får i snitt 46 prosent kortere fengselsstraffer enn en som tjener mindre enn 200.000 kroner.

I tillegg ser vi at kjønn, alder og utenlandsk bakgrunn på ulike måter spiller en rolle for straffen.

I alle sakene har vi tatt hensyn til faktorer som kan påvirke straffene, som for eksempel hvilken paragraf du dømmes for, om man er straffet før og om man har tilstått.

Metodene våre er gjennomgått av flere norske og internasjonale eksperter.

Funnene får jusprofessor Maria Astrup Hjort til å reagere.

– Det skal være likhet for loven. Hvis norske dommere gir ulike straffer til fattig og rik så er det diskriminering, sier Hjort.

Og her passer det å hente tilbake de to mennene som kjørte hver sin Audi mens de var rusa.

For det er Jakob med den dyre bilen som kommer best ut av det.

Tjener minst – dømmes hardest

Selv om så alvorlig ruskjøring normalt straffes med fengsel, slipper Jakob unna. Han får 30 timers samfunnsstraff og en bot på 35.000 kroner.

Frank med den billige Audien er ikke like heldig i møte med dommerne.

Selv om de skriver at han bruker hasj for å dempe sterke ryggsmerter, blir han dømt til 21 dagers fengsel og en bot på 20.000 kroner.

– Da jeg fikk dommen, så følte jeg det var strengt. Jeg prøvde å forklare situasjonen min i retten, men det gikk ikke helt, sier han.

I seg selv er det ikke oppsiktsvekkende at dommere gir ulik straff i saker som ligner hverandre.

Norske dommere kan vise en viss grad av skjønn når de bestemmer straffen, og hver enkelt sak er unik.

Men når Frank og andre som tjener lite kommer dårligere ut i tusenvis av rettssaker, blir det et mønster.

Ruspåvirket kjøring, tyveri og kroppskrenkelser er de lovbruddene hvor inntekten har mest å si.

I de mest alvorlige tilfellene av ruspåvirket kjøring har de som tjener mest fire ganger så stor sjanse for å slippe å sone.

Frank synes det er urettferdig.

– Jeg har sett eksempler på folk som er tatt for det samme som meg, men som har sluppet fengsel. Jeg skjønner ikke hvorfor det er slik, sier han.

Det var åpenbart ikke prislappen på Audiene som vippet dommerne i den ene eller andre retningen i sakene mot Frank og Jakob.

Hva er det da som gjør at de rikeste slipper billigere unna?

En forkledd «løgn»

I amerikanske TV-serier leier rike skurker ofte inn de dyreste advokatene for å slippe unna. Strafferettsforsker Katrine Holter ved Politihøgskolen tror ikke det samme skjer her til lands.

– I Norge er det vanlig at forsvareren blir betalt av staten. Det gjelder også om man velger landets beste forsvarere. Det er derfor ikke så vanlig å skulle kjøpe seg til bedre forsvar, sier Holter.

Hun utelukker likevel ikke at det kan oppstå en form for klassejustis i norske rettssaler.

– I så fall skjer det nok helt ubevisst, sier Holter, som understreker at dommere ikke er maskiner, men vanlige mennesker som er preget av sine erfaringer.

– Det er en kjent sak at en person i fin dress og med god jobb kan fremstå mer troverdig enn personer som livet ikke har fart like godt med. Rettssalen er ikke nødvendigvis noe unntak, sier hun.

Kjønnsgapet

Penger er ikke det eneste som kan gi et slags Monopol-kort med «arrestanten løslates».

Hvis Frank eller Jakob hadde vært en kvinne, ville de mest sannsynlig ha fått kortere straffer.

Ved første øyekast ser det også ut som om det hjelper å være født i Norge og ha et norsk-klingende navn. Personer med utenlandsk bakgrunn får i snitt 14 dager lengre straffer.

Men denne forskjellen forsvinner når vi tar høyde for andre faktorer, som for eksempel hva slags type kriminalitet de er dømt for og om de er straffet tidligere.

Å være født i utlandet kan likevel være en ulempe.

For å skjønne hvordan, må vi se på hvor gamle norske dommere er.

Generasjonskløfta

Fagdommeren som sendte Frank i fengsel for å ha kjørt i hasjrus, var 62 år gammel. Mens fagdommeren som ga Jakob samfunnsstraff for det samme, var 36 år gammel.

Denne generasjonskløfta ser vi i alle typer lovbrudd:

Jo eldre dommerne er, jo flere fengselsdager gir de.

I snitt gir en 65-årig dommer 51 dager lengre fengselsstraffer enn en 35-årig dommer. Også her har vi tatt høyde for de ulike faktorene som kan påvirke straffen.

– Det kan jo tenkes at dommere kan bli mindre «tilgivende» med årene etter hvert som man har sett og hørt mye, sier strafferettsforsker Katrine Holter.

En annen teori er at dommere speiler resten av samfunnet.

Yngre personer er mer liberale til hasjbruk enn resten av befolkningen, ifølge en undersøkelse utført for Nettavisen. Og SSB-tall viser at de har mer innvandrervennlige holdninger.

For det er én ting til med eldre dommere:

De straffer tiltalte med utenlandsk bakgrunn strengere.

En med norsk bakgrunn vil i snitt få en ekstra dag i fengsel for hvert år eldre dommeren er. For en med utenlandsk bakgrunn øker det med tre dager.

– Dette er veldig bekymringsverdig. Ikke bare fordi det viser at fordommer finnes, men også fordi at jo lenger opp i rettssystemet du kommer, jo eldre er dommerne, sier Hatem Ben Mansour, juridisk rådgiver i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

– Sånn sett er det både et rettssikkerhetsproblem og et menneskerettighetsproblem, sier han.

Ben Mansour forteller at da han startet på jusstudiet i 2001, var det svært få med innvandrerbakgrunn. Selv om dette har økt noe siden den gang, har kun 25 av 613 fagdommere i vårt materiale utenlandsk bakgrunn.

Ben Mansour tror flere dommere med minoritetsbakgrunn vil gi en positiv effekt.

– Hvis en av dommerkollegaene dine har samme bakgrunn som noen av de tiltalte du ser i retten, så endrer det holdningene dine, sier han.

Er likhet for loven mulig?

Mye tyder på at gudinnen Justisia ikke er så blind som hun burde være. At hun smugtitter litt på tiltalte som Frank og Jakob.

Samtidig er det viktig å si at mønstrene vi har funnet er overordnede trender som ikke gjelder i hver eneste rettssak. Og de er ikke endelige bevis for at norske domstoler diskriminerer.

Men det peker på et system som ikke klarer å leve opp til løftet om likhet for loven.

– Vi må bare bli bedre, sier Sven Marius Urke.

Han er direktør i Domstols­administrasjonen, som har ansvar for kompetansearbeidet i domstolene.

– Det var en aha-opplevelse for meg å se de sammenligningene dere har gjort, spesielt det med økonomi, sier Urke, som tar forbehold om at NRKs analyser er riktige.

Urke peker på at den enkleste måten å minske forskjellene på, er å gi dommerne mindre rom for skjønn. At de nærmest følger en oppskrift for hva straffen skal være. Men direktøren tror ikke det er veien å gå.

– Det må ikke være for mye matematikk i straffeutmålingen, sier han.

En viktig metode for at dommere skal dømme noenlunde likt, er at de har tilgang på lignende saker fra andre domstoler. Men det er et problem:

Gamle IT-systemer hindrer en dommer i Halden i å holde oversikten over hva en dommer i Alta gjør.

– Vi sitter på utrolig mye data i våre systemer, men de dataene er gjemt for dommerne. De har i hovedsak bare tilgang til de få sakene som er anket til lagmannsrettene og videre til Høyesterett, sier Urke.

Domstols­­administrasjonen har derfor bedt om penger til et nytt prosjekt som skal digitalisere og anonymisere gamle og nye dommer. Kombinert med kunstig intelligens kan dette gi bedre oversikt over straffenivået i sammenlignbare saker.

– Det kan gi dommerne bedre veiledning i hva som er riktig praksis og straff ut fra et likhetsperspektiv, sier Urke.

Mest av alt har Urke troa på bedre opplæring. I dag går alle dommere gjennom et kurs der de lærer om hjernens fallgruver når man skal ta beslutninger. Det skal gjøre dem mer bevisste på hva de ikke skal ta hensyn til når de skal bestemme straff.

– I lys av funnene våre: Funker det?

– Jeg tenker at det funker, men vi må bli bedre, sier Urke.

Ny dag, nye dømte

På mandag åpner de 23 tingrettene i Norge dørene igjen. Dommere over hele landet kommer til å slå klubba i bordet og gi fengsels- eller samfunnsstraff til 51 nye personer.

Og ifølge statistikken vil sannsynligvis alder, bakgrunn, lønn og kjønn påvirke hvor strenge disse straffene blir.

Men for Frank fra Østfold er dette mer enn statistikk.

Det handler om forskjellen på frihet og fangenskap.

Han har sonet straffen sin med fotlenke og gått videre i livet. Men han har ikke kommet seg tilbake i arbeid.

– Nå har jeg ikke jobbet på fire år, sier han.

Ryggen har heller ikke blitt noe bedre. Han mener hasjen hjalp ham til å unngå bruk av sterke smertestillende medisiner. Likevel har han sluttet.

– Det er ikke verdt det. Jeg orker ikke å se meg over skuldra hele tiden.