Fra energisjokk til verdenskrise

15 hours ago 4

Hittil har vi bare sett toppen av isfjellet. De økonomiske skadene av Midtøsten-krigen vil bli stadig mer synlige.

Iranske soldater i Hormuzstredet under en feirigen av den såkalte nasjonale Persiagulfdagen, 30. april i 2019.

I 2021 satt containergiganten «Ever Given» fast som en sommerpropp i Suezkanalen. Selv i Norge ga det forsinkede sykler og dekk.

Det strandede kjempeskipet var bare toppen av isfjellet – og et potent symbol på hva som var i vente.

Verden sto under og etter pandemien i en logistisk trafikkork uten like.

Treplank til terrassen ble sjelden luksus. Og Playstation 5 fra julenissen? Bare hvis du villig bladde opp en månedslønn for en brukt en på Finn.

Så langt i 2026 har vi sett toppen av et nytt isfjell.

Også denne gang er langt mer i gjære. Det vil komme opp til overflaten i årene som venter.

Les også

Snart går våpenhvilen ut: – Litt for mye optimisme

Oljeprisen klatrer igjen. Torsdag koster ett fat Nordsjøolje igjen langt mer enn 100 dollar fatet.

Denne uken sier også leder Fatih Birol i Det internasjonale energibyrået (IEA) at Midtøsten-krigen «skaper den verste energikrisen verden noensinne har opplevd».

Birol bruker sterkere ord, uke for uke. Av en grunn. USA og Iran er knapt på talefot. Flaskehalsen Hormuzstredet forblir så godt som stengt.

Hver time uten normalflyt gjennom sundet, er egentlig én time for mye for verdensøkonomien.

Mye av olje – og gassproduksjonen i Persiabukta er dessuten alt satt ut av droner og raketter. Får vi senere en slags varig fredsavtale, vil det likevel ta år med reparasjoner før alt er oppe for full maskin igjen.

Samtidig er den russiske gasskranen til Europa så godt som stengt igjen. Helt siden 2022, og Vladimir Putins brutale fullskalainvasjon av Ukraina.

En Reuters-illustrasjon av president Donald Trump og proppen Hormuzstredet.

Som under energikrisene på 1970-tallet, leder et dramatisk bortfall av olje og gass til en snøball av prisvekst på langt mer. Og til ubehagelige krisetiltak.

Foreløpig ser vi Iran-krigen ved pumpene.

I Norge har det gitt avgiftskutt på bensin og diesel.

I mange andre land leder energikrisen alt til fabrikksteninginger og hjemmekontor.

I Thailand må offentlige ansatte droppe heis, og akseptere innetemperaturer på 27 grader. Filippinene og Sri Lanka innfører firedagersuker.

Vi ser også alt Iran-krigen i luften.

Flyselskapenes må betale dramatisk mye mer for flydrivstoff. Flybilletter blir stadig dyrere. Tusenvis av avganger er kansellert, fordi mange ruter er blitt ulønnsomme.

I verste fall kan sågar deler av Europa og Asia gå tom for flydrivstoff.

Les også

Oljeprisen stiger etter blokade og angrep i Hormuz

Det er olje i så mye. Det vil b li tydelig fremover. Verdens største kondomprodusent varsler alt prisøkninger på opptil 30 prosent.

Ta for gitt at mange andre oljebaserte produkter vil stige mer i pris. De finnes innen det aller meste. Iblant annet mye emballasje, elektronikk, leker, kort, møbler, klær, tepper, dekk og kosmetikk.

At prisen på frakt med skip, trailere og fly går rett opp, bidrar samtidig til at selv helt oljefrie produkter snart blir dyrere. Særlig de langveis fra.

Og så har vi den enorme gjødselproduksjonen i Persiabukta. Også her er det meste nå låst inne.

Eksploderende gjødselpriser er møkkadårlig nytt for bønder på den sørlige halvkule alt nå.

Bønder i Norge, USA og Japan har stort sett kjøpt seg bedre tid. Men til høsten må også de hente inn ny og dyrere gjødsel.

Mat står i det hele tatt i stormen. Ikke bare koster det mer å gjødsle, mer å få traktoren til å rulle, og mer å pakke maten inn i plast. Også frakten fra bonden til samvirket og Kiwi vil koste mer.

En regional krig påvirker hele kloden. Her fotografert fra romfartøyet Artemis.

Og så var det helium. Qatar alene står normalt for en tredel av verdensproduksjonen. Nå slipper ikke gassen ut av Persiabukta, og prisene skryter i været.

Og dét har større følger enn at mange ikke lenger vil ta seg råd til å ånde helium inn fra luftballonger – for å få artige pipestemmer.

Grunnstoffet kjøler også ned MR-maskinen på sykehuset, og går rett inn i verdens halvlederproduksjon.

Til minnebrikkene som får våre moderne biler til å stoppe på rødt lys, gamere til å forbli på gutterommet eller raketter til å treffe målet.

Med helium-krisen risikerer vi også at dyrtidsmangelen på moderne oppvaskmaskiner eller TV-er gjenoppstår.

Playstationen som kostet en formue under forrige dyrtid, er sågar alt igjen rammet.

Krigen medvirker til at Sony nå har gjennomført en kraftig prisøkning. Her hjemme er modellene skrudd opp omtrent tusenlappen i pris.

Vi har også sett før at sjokk kan dempe økonomisk vekst i et utall år.

Både forbrukere og bedrifter holder mer igjen på pengebruken når kriser oppstår og gamle forsyningsruter ødelegges. Planer legges varig på is.

Forventningen til brede prisøkninger på det meste, kan også bidra til at rentene i verden stiger. Også slik kan kjøpekraften og investeringsviljen til velgere og næringslivet hemmes.

Om da ikke økonomiene går inn i så kraftige tilbakeganger at sentralbankene etter hvert snarere må svare med sjokkutt i styringsrentene.

Akkurat hvor ille dette blir, avhenger mye av hvor lenge verdens mest berømte stred forblir så godt som lukket.

Men det er alt klart at arrene i verdensøkonomien vil sitte i veldig mye lenger enn Midtøsten-krigen i seg selv.