Aslak Sira Myhres oppgjør med hets og mistenkeliggjøring ble VAR-debattens viktigste øyeblikk.
Det er lov til å være for VAR, mot VAR eller å mene at hele temaet er blitt blåst ut av alle proporsjoner. Men om det er én avgjørende ting som kom ut av den lange diskusjonen på fotballtinget, så er det hvor vesentlig det er at man snakker sammen på en ordentlig måte i norsk fotball.
Flere var innom hvor skadelig det er om ordskiftet blir for giftig. Men ingen fikk gjennom budskapet tydeligere enn den tidligere Rødt-lederen Aslak Sira Myhre.
Hans sterke ord til forsvar av president Lise Klaveness var både nødvendige og betimelige. Det er selvsagt tillatt å være rykende uenig med Klaveness i sak. Men om det én ting norsk fotball har i henne, så er det en øverste sjef med et moralsk kompass og de beste intensjoner for jobben hun legger ned. Hun fortjener det motsatte av hets. Talen til tinget underbygget hvilket format hun har.
Lise Klaveness er ingen pamp, det er ikke egne internasjonale ambisjoner som driver den norske fotballpresidenten. At hun søker et styreverv i UEFA handler om å posisjonere norsk fotball, ikke henne selv. Derfor er det forstemmende at hun har mottatt såpass med ugreie meldinger som hun åpenbart har gjort, utløst av en debatt om videodømming.
Aslak Sira Myhre brukte veldig direkte ord i beskrivelsene av dette, såpass at ordstyreren valgte å bryte inn. Det burde dirigenten ha spart seg for. Det var høyst relevant å konkretisere problemet.
Ledelsen i NFF gjør feil som alle andre, og det er ikke alt i VAR-debatten som er håndtert perfekt. Men at ønsker og intensjoner har gode motiver, er det ingen tvil om.
Norsk fotball bør være glade for at de har en leder av Lise Klaveness’ kaliber til å gå i front, i en kompleks og krevende verden.
Når det er sagt, så er det temaer å diskutere rundt hvordan fotballdemokratiet fungerer, der det er grunn til å se på representativitet og mandat. Diskusjonen rundt kretslederne er et godt eksempel i så måte. De overvurderer egen posisjon.
Men det som ble veldig tydelig i debatten, er hvor forenklet et synspunkt om at et flertall i NTF skulle punktere VAR-spørsmålet viste seg å være. Veldig mange gode innlegg ble holdt om hvorfor det er nødvendig for flere interessenter å bli hørt. Slik sett ble behandlingen på tinget, som stort sett foregikk i verdige former, et eksempel på at fotballdemokratiet ikke er blitt overkjørt. Det er blitt hørt.
Det er lovende og positivt at Ole Kristian Sandvik, en tydelig stemme på supportersiden, nå tar til orde for å respektere avgjørelsen.
Utfallet ble jo til slutt riktig så tydelig. Viktig og riktig.
Avstemningen er et kraftg signal om å si ja til moderne teknologi, ja til å beskytte dommerne, ja til et system som jobber for mest mulig rettferdighet.
Det har vært helt fair å ta fighten mot VAR, men nå som tinget har talt må vi håpe at det blir mer ro om temaet fremover. Eventuelle aksjoner rundt seriestart vil være helt uakseptabelt, og utelukkende skadelig for de organiserte supportermiljøene.
VAR blir sikkert ikke 100 prosent perfekt i kommende sesong heller, men sammenlignet med å bare skulle stole på det menneskelige øye, er systemet å foretrekke.
Å tåle et tap er en del av fotballen, nå må vi håpe at nei-siden gjør nettopp det. Og at Lise Klaveness og andre tillitsvalgt kan få slippe personhets i fremtiden.
Den soleklare støtten til å fortsatt ha VAR i norsk fotball, er ikke bare et viktig signal om positivitet til teknologi. Det er en støtteerklæring til hvordan Lise Klaveness jobber for norsk fotball.
Den fortjener hun.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.