Forza Norge!

1 day ago 1

– Hvor mange landslagstrenere tror du hadde blitt med på det her? spør Ståle Solbakken (57).

Inne på Ullevaal stadion klyver han opp på VGs medbrakte Vespa 150 cc. Landslagssjefen tar på seg hjelmen med italienske fartsstriper før han klatrer opp på stilsymbolet fra Toscana.

Fotoseansen minner om en annen tid, da landslaget stilte opp for mediene på en helt annen måte enn i dag – en tid Ståle Solbakken ikke bare har gode minner fra.

Uten motorsykkellappen får han ikke lov til å vri om tenningen. Men det gjør ingenting, for landslaget han leder, har tent en gnist hos det norske folk før gruppefavoritt Italia kommer på besøk til et utsolgt Ullevaal 6. juni.

– Hvor viktig er denne kampen for å komme til VM?

– Den er veldig viktig i og med at det er så få kamper i en kvalik, svarer Solbakken.

– Italia er favoritter i gruppen, og vi møter dem nå på hjemmebane. Her er nok sjansen større for seier enn borte.

Men tidligere møter med det italienske landslaget har ikke gått i Solbakkens favør. Han spilte for Norge i åttedelsfinalen mot Italia i VM i 1998.

– Det jeg husker aller best fra den kampen, og som det er veldig rart at ikke Norge som fotballnasjon har hengt seg opp i – det er bare Henning Berg og jeg som gjør – er at jeg ble felt innenfor 16-meteren. Det var soleklar straffe. Jeg har aldri hørt at «Drillo» eller noen andre har nevnt det, sier Solbakken engasjert.

– Da var det 1–0 til italienerne i åttedelsfinalen, og jeg ble meid ned inne i feltet. Og det ble ikke straffe! Der kunne faktisk Rekdal ha fått sjansen til å sette inn én til.

Kjetil Rekdals straffespark som sikret 2–1-seier mot Brasil i gruppespillkampen før møtet med Italia, regnes som et av de største øyeblikkene i norsk fotballhistorie.

Året etter VM-møtet var Solbakken igjen i aksjon mot Italia. I den kampen måtte midtbanespilleren bæres av banen.

– Jeg har alltid trodd det var Maldini som stemplet meg, men for et par måneder siden fant jeg kampen på YouTube. Der så jeg at det var Roberto Baggio. Selveste Baggio!

Mens Italia på slutten av 90-tallet hadde de store stjernene, er det i dag Solbakken som råder over dem:

Alexander Sørloth, Martin Ødegaard og selvsagt Erling Braut Haaland.

Men Solbakken mener vi ikke skal kimse over de norske profilene da han selv var aktiv.

– Jeg tror ikke du skal undervurdere dyrkingen av Ole Gunnar etter at han avgjorde Champions League-finalen, sier han.

– Jeg husker den første landslagssamlingen etter at han hadde gjort seiersmålet på Nou Camp. Den treningen var på Grorud. Over noen jernbanelinjer og innover der trente vi. Det var helt kaos.

– Er det annerledes med Haaland nå enn Solskjær den gang?

– Den gang var jo løssalgsavisene mye større, og nyhetene litt mer samlet i sportssendinger eller nyhetssendinger. Nå er det klikk, klikk, klikk. Og så er det kanskje en forskjell at Erling er den første norske, etablerte verdensstjernen som har vunnet Champions League, reflekterer Solbakken.

– På 90-tallet var det kjent at de norske stjernene gjerne dro på Smuget etter landskamper. Ville det ha gått i dag?

– Gutta går jo ut i dag òg. Bare at da må sikkerhetssjef Ellefsen ganges med fem for å holde orden, sier Solbakken lattermildt.

Geir Ellefsen ett steg bak Martin Ødegaard.

Han har ett år igjen av kontrakten som landslagssjef for Norge – eller snaut 14 måneder om han tar Norge til sitt første VM-sluttspill på 28 år, i USA neste sommer. Solbakken vet ikke hva fremtiden vil bringe.

– Jeg har ikke planlagt noe. Jeg vet at langtidsplanlegging i denne bransjen, det går ikke. Kanskje får jeg en klubb som er bedre enn det jeg fortjener, eller kanskje ikke. Kanskje jeg gjør noe annet når jeg er ferdig.

– Du blir omtalt som fotballgal. Ser du for deg å gå ut av fotballen?

– Nei, jeg vil nok være i fotballen et sted. Men jeg har jobbet litt i mediene når jeg ikke har hatt faste jobber, og jeg har vært sportsdirektør i FC København samtidig som jeg var trener, så jeg tror jeg har noen flere ben å stå på, svarer han.

– Men jeg tror også at det er trener jeg har mest lyst på å være. Bare ikke for enhver pris.

Italia er laget Norge må passere for å kvalifisere seg direkte til VM.

Men selv om historien er full av norske nederlag mot landet landslagssjefen har sett mot i 40 år, er en av Solbakkens største bragder mot italiensk motstand. Da som trener for FC København, mot hardtsatsende Atalanta i Europa League-kvalifiseringen i 2018.

– Vi vant på den mest italienske måten. Det var en veldig stor prestasjon, sier Solbakken nå.

Dobbeltoppgjøret endte 0–0. FCK gikk videre til Europa League etter straffesparkkonkurranse.

– Er det noe av det største du har gjort?

– Ja, det vil jeg faktisk si, for Atalanta-laget var jo veldig bra.

– Jeg har et godt forhold til italiensk fotball, forteller Solbakken.

– På 80-tallet var engelsk det største, men jeg fulgte også med på italiensk. Det gikk ikke på TV, men jeg prøvde å lese meg opp. Det var der de store stjernene spilte den gang.

Han nevner spillere som Glen Strömberg (Atalanta), Dan Corneliusson (Como) og Diego Armando Maradona (Napoli).

Solbakken liker mentaliteten til den italienske fotballen. At det bare handler om å vinne, og at de «alltid» har de fineste draktene. For snart 20 år siden heiet han på Gli Azzurri da de vant VM.

– Spesielt etter at de slo Tyskland i semifinalen, følger han opp.

I tillegg spiller Solbakkens sønn Markus i dag fotball i Italia, for Pisa, som i vår rykket opp til Serie A.

Gabriele Masotti / IPA Sport / ipa-agency.net / Pa Photos / NTB

Solbakken, Haaland og Julian Ryerson på trening sist mandag.

Men nå handler alt om det norske landslaget, som verker etter å få oppleve et nytt mesterskap.

– Litt flåsete sagt bærer du nasjonen på dine skuldre. Kjenner du på presset?

– Det skal man kjenne på, og det kjenner jeg på litt hver dag hele året. Jeg er vant med det fra tidligere jobber, så det er ikke noe spesielt. Men man skal kjenne på det.

– Vil denne kvaliken, om vi kommer til VM eller ikke, være det som farger ditt ettermæle som landslagssjef?

– Slik er det bare. Kommer vi til VM, er det bedre for spillerne og meg enn å ikke gjøre det. Men det er ikke noe jeg går og tenker på. Når det er over, så er det over, svarer Ståle Solbakken.

– Men det hadde vært deilig for meg, for spillerne og alle å komme til dette VM-sluttspillet.

Med tunge tak og stødig hånd triller landslagssjefen Vespaen ut igjen fra landslagsarenaen.

– Skulle tro jeg ikke hadde gjort annet, sier han fornøyd.

Om få dager skal Italia gjøre entré gjennom samme dør. Da kan Ståle Solbakken styre Norge til seier, skape VM-feber – og endelig få sin vendetta.

Tips oss