Forsvarssjefen: – Vi skal være bekymret

Tirsdag kom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med forsvarsanalysen for 2025.

En mer usikker verden under Trump er blant utfordringene som det pekes på i rådene til forsvarsledelsen.

– Valget av Donald Trump øker usikkerheten om USAs rolle i verden, heter det i rapporten.

Rapporten kommer like etter en dramatisk helg på sikkerhetskonferansen i München, hvor USAs visepresident J.D. Vance anklaget europeiske ledere for å undergrave demokratiet og ytringsfriheten. Europas ledere var mandag kveldsamlet i Paris til et krisemøte om Ukraina.

I NRKs nyhetsmorgen tirsdag sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen at både Kina og Russland ruster opp sine forsvar.

– Vi skal være bekymret for det som skjer i verden. Det er en polarisert verden med Kina, Russland, USA. Men samtidig står Nato sterkt – vi er medlem av verdens sterkeste militærallianse. Vi ruster opp vårt eget forsvar, og har fått to nye venner som Nato-medlemmer i Finland og Sverige. Vi skal være bekymret, men ikke redde, sier han i Nyhetsmorgen.

USAs visepresident J.D. Vance møtte blant annet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj under Sikkerhetskonferansen i München forrige helg. Foto: Matthias Schrader / AP / NTB

FFI: – Øker usikkerheten

Presidentvalget i USA i 2024 har skapt større uforutsigbarhet om amerikansk støtte og tilstedeværelse i Europa, heter det i rapporten. Dette har også blitt enda tydeligere av de siste dagers utvikling knyttet til Sikkerhetskonferanse i München og fredsforhandlingene mellom Russland og USA om Ukraina.

Forsvarsanalysen trekker fram tre noenlunde konsistente trekk ved Trump som likevel antyder USAs retning og gjør det mulig å forstå ham.

Han er motstander av frihandel, foretrekker kortsiktige avtaler fremfor institusjonsbygging, og han har respekt for sterke, autoritære ledere som Xi Jinping og Vladimir Putin.

– USA vil under ham mest trolig nedprioritere Nato, skriver de.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under sitt besøk i Trøndelag mandag. Foto: Jan Langhaug / NTB

Støre: Fortsatt viktigste alliert

– Det ingen tvil om at de veldig mange ulike signalene som kommer fra USA, både i innenrikspolitikken når det gjelder rettsstat og demokrati, og det som kommer til allierte, skaper en usikkerhet som vi gjerne skulle vært foruten, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Er USA fortsatt vår viktigste allierte?

– Ja, det er de. Og det er de daglig i nordområdene, i etterretningssamarbeid og øvelsessamarbeid som pågår. Og så må vi nå argumentere godt overfor USA for å vise at det også er i USAs interesse, sier Støre.

Dystert bakteppe

Årets forsvarsanalyse gjør et større poeng ut av de utilstrekkelige økonomiske rammene for utviklingen av Forsvaret. Den nye langtidsplanen for Forsvaret fram mot 2036 ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, men det er ikke nok penger til å gjennomføre tiltakene – og kostnadene vil øke.

Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt 6 milliarder kroner hvert år, ifølge FFIs beregninger.

– Med FFIs forutsetninger er det økonomiske handlingsrommet utilstrekkelig for å gjennomføre alle tiltakene i langtidsplan-perioden. Det er høy risiko for at kostnadene blir enda høyere, heter det i rapporten.

Bakteppet for årets forsvarsanalyse er dystert, medgir forskerne. Forsvarsplanleggingen må ta hensyn til dyp usikkerhet i det geopolitiske sikkerhetsbildet.

Russland fortsetter krigføringen i Ukraina og har demonstrert vilje til brutal adferd over lang tid. De har startet å nedprioritere andre samfunnsoppgaver for å kunne fortsette krigføringen i Ukraina.

Samtidig blir Kina en stadig tydeligere utfordrer. Utviklingen i Midtøsten forsterker en allerede forhøyet terrortrussel, og Vestens motstandere finner i stadig større grad sammen, pekes det på i rapporten.

– Iran og Nord-Korea har sluttet seg til Kina og Russland, og alle støtter Russlands krigføring i Ukraina.

President Donald Trump gjør verden mer usikker og uforutsigbar, ifølge FFI. Foto: Alex Brandon / AP / NTB

Eldrebølge

Forsvarsanalysen peker også på at forsvaret strever med en eldrebølge, og mangel på offiserer som det tar lang tid å utdanne, omtales som «spesielt krevende».

I rapporten kommer det konkrete forslag til tiltak, blant annet å konvertere noe av spesialistbefalet til offiserer, økte utdanningskvoter og hevet aldersgrense.

I tillegg mangler det fortsatt mye utstyr, og det mangler gjennomføringsevne til å gjøre noe med det, ifølge rapporten.

Samlet Norden

Et av lyspunktene er at det er en historisk enighet i Stortinget om en kraftig satsing på forsvar. Et annet lyspunkt er at Norden nå er samlet i Nato etter at Sverige ble medlem i fjor.

– Mulighetene for nordisk militært samarbeid har aldri vært bedre, heter det i rapporten.

Ellers er FFIs tre råd til forsvarsledelsen i stor grad like som i fjorårets analyse, blant annet at Forsvaret må «utvikle evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord».

De peker på at langtidsplanen for forsvarssektoren, som har som sin visjon å utvikle et større forsvar som virker, har stor handlingsfrihet. Forsvaret bør forvalte denne handlefriheten i utviklingen av forsvaret.

– Tydeligere prioritering av operative kapasiteter vil bli viktig, heter det.