Forsvarskollegaene får 33.000 ekstra – Rune får ingenting

Tillegget er et midlertidig tiltak som vil gjelde fra 1. september i år, og to år fram i tid. Militært ansatte i Finnmark og Troms, som ikke har lederlønnsavtale, vil da få mellom 15.000 og 33.000 kroner ekstra i året.

De som er sivilt ansatt, som jobber i forsvaret men uten en militær grad, får derimot ingenting.

– Jeg gjør den samme jobben som mine kolleger, men de får et ekstra tillegg som ikke jeg får. Det kalles sjikanering av folk, sier Rune Hansen.

Han er nestleder og tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Forsvaret ved Porsanger, samt sivilt ansatt i logistikkavdelingen i Heimevernet.

Han forteller at han jobber i det som egentlig var en militær stilling, men på grunn av mangel på folk ble han ansatt sivilt.

Han vil med det ikke få noe tillegg.

Frykter sykefravær

Garnisonen i Porsanger (GP) har tidligere hatt et kollektivt tilskudd på 30.000 kroner i året. Det såkalte GP-tillegget gjaldt også kun militært personell. Nå erstattes det med inkludering av flere kommuner.

Ifølge Hansen har flere år med GP-tillegg skapt et vanskelig arbeidsmiljø blant de ansatte.

– Mange sitter ikke sammen på pauserommet, fordi de synes det er en for stor forskjellsbehandling. Det er nedverdigende mot oss sivile at det lanseres et nytt tillegg hvor vi igjen ikke blir inkludert, sier han.

Tidligere erfaringer fra GP-tillegget gjør at han frykter økt sykefravær.

– Jeg har fått vite at folk tidligere har blitt sykemeldte og borte i perioder, sier Hansen.

– Folk syns rett og slett at grensa begynner å bli nådd når det gjelder den lønnsmessige forskjellen på sivilt og militært arbeid. Flere har også sluttet, fordi de har for lav lønn og fordi det har blitt en vanskeligere arbeidsplass, legger han til.

Ikke enig

Nils-Roger Pettersen jobber som avdelingsleder på vedlikeholdsskvardonen ved redningshelikoptertjenesten på Banak i Lakselv.

Siden han er militært ansatt i Midt-Finnmark, er han en av dem som vil få 33.000 kroner ekstra i året.

– Det er positivt at man legger til sånne tillegg, og det vil sannsynligvis gjøre det lettere å rekruttere folk nordover til å ta stillinger som er viktige for Forsvaret her oppe, sier Pettersen.

Pettersen har tidligere jobbet ved Porsangmoen og mottatt GP-tillegg. Han kjenner seg ikke igjen i det Hansen beskriver.

– I de avdelingene jeg har vært i har sivilt og militært ansatte hatt et veldig godt samspill, sier Pettersen.

– Når det er sagt så er det veldig forståelig at det reageres på forskjellsbehandlingen ved innføring av et tillegg som dette.

– Blir ikke hørt

Leder for NTL i Forsvaret, Rune Bjørseth, deler bekymringene til Hansen.

– Forsvaret opplever også utfordringer med å rekruttere og beholde sivilt personell i disse områdene. Da er det underlig at man skal gjøre forskjell på arbeidsgrupper, hvor mange sitter i tilsvarende stillinger.

Bjørseth sier forbundet generelt er positive til lønnstillegg, og kaller det et godt virkemiddel.

– Men de sivilt tilsatte føler seg som annenrangs ansatte, og Forsvarsstaben gir et signal om at disse ikke er like viktige som de som bærer uniform. Det er et feilaktig signal som vi NTL ikke kan være med på å sende.

De sivile og militære stillingene kan omgå hverandre. Bjørseth og Hansen sier likevel at sivile stillinger ofte er støttefunksjoner som renholdspersonell, mekanikere og kokker.

– For at Forsvaret skal fungere er man avhengig av de støttefunksjonene. Når man jobber side om side, med det samme målet, oppleves lønnsforskjellene diskriminerende, sier Bjørseth.

Områdetillegget har vært forhandlet. På Forsvarets nettsider skriver de at «partene er fornøyde». Bjørseth har en helt annen oppfatning.

– Vi har sittet i tilsvarende forhandlinger i fire år uten å bli hørt, og jeg føler absolutt ikke at vi har blitt hørt nå. Det oppleves som et hastverksarbeid for å få noe ut før sommerferien, sier han.

Skal måle effekten

HR-direktør i Forsvaret, Cecilie Heuch, sier hun har forståelse for reaksjonene.

– Vi har registrert innspillet fra NTL Forsvar, og har forståelse for det. I denne omgangen har vi prioritert å tilgodesette de militære, men vi har andre tiltak som gjelder andre.

– Dette er et tiltak i forhold til langtidsplanen for økt sikkerhet og trygghet for befolkningen og Norge.

Heuch sier det er for tidlig å uttale seg om det blir aktuelt å gi sivile det samme tillegget som de militære.

– Forsvarets forskningsinstitutt vil analysere om tillegget gir den ønskede effekten, så vi får se hvordan dette utvikler seg. Vi ønsker flere folk til nord, og vi ønsker å beholde dem som er der.