Forsvaret skal satse på droner: – Nå er luften tilgjengelig for alle

Norge vil satse mer på droner i Forsvaret. Nammo mener det hadde vært et dårlig valg å stå igjen på perrongen.

SATSER PÅ DRONER: Forsvarsdepartementet vil i løpet av høsten presentere den nye dronestrategien. Foto: Heiko Junge / NTB

Droner har blitt en avgjørende faktor i moderne krigføring, ifølge Forsvarsdepartementet. Forsvaret vil øke bruken av droner og integrere dem i sin aktivitet.

– Arbeidet med en dronestrategi har en høy prioritet i både Forsvarsdepartementet og hele forsvarssektoren. Arbeidet er nå i sluttfasen og vi tar sikte på å offentliggjøre den overordnede dronestrategiendronestrategienStrategien vil vise hvordan Norge kan legge til rette for utvikling, anskaffelse og anvendelse av droner og mottiltak mot droner i militær sammenheng i følge Gerhardsen. i løpet av høsten, sier statssekretær Marte Gerhardsen (Ap).

Har ikke bestemt leverandør

– Norge deltar blant annet i dronekoalisjonen til støtte for Ukraina, noe som i tillegg til å bidra til Ukrainas forsvarskamp, også gir viktig lærdom tilbake til oss.

Det er planlagt at Norge vil skaffe langtrekkende droner med base på Andøya, taktisk dronekapasitet til hæren og til heimevernet, sier Gerhardsen.

VIL KJØPE DRONER: Norge vil kjøpe flere langtrekkende droner og støtte norsk droneutvikling. Foto: Annika Byrde / NTB

– Satsingen på langtrekkende droner vil gjennomføres som del av et flernasjonalt samarbeid med nære allierte. For å bygge kompetanse på langtrekkende droner er det inngått et samarbeid med Storbritannia.

Hvilke langtrekkende droner som skal anskaffes, er ikke bestemt ennå.

– Paradoks

– Droner har demokratisert luftmakten, sier Ole Jørgen Maaø, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen.

Tradisjonelt har kun rike land hatt luftmakt gjennom bruken av missiler og fly. Små droner er billige og kan masseproduseres, det gjør at den gamle regelboken ikke lenger gjelder.

– Nå er luften tilgjengelig for alle, ikke bare statlige aktører, sier Maaø.

Med utviklingen av droner i Ukraina-krigen har Luftkrigsskolen blitt nødt til å endre pensum for studentene.

– Paradoksalt nok har dronene størst innvirkning på bakkenivå i Ukraina.

Mindre droner, lastet med eksplosiver, har gjort troppeforflytning svært vanskelig langs fronten.

Førsteamanuensen tror ikke vi vil erstatte bemannede fly med det første.

– Dronene har ikke erstattet fly i Ukraina, men komplementerer dem. Dronene gjør i hovedsak andre ting enn fly ville gjort, mener Maaø.

– Hvilke tiltak bør vurderes for å forsvare seg mot droner?

– Det finnes systemer på markedet som håndterer mindre til mellomstore droner, sier Maaø.

Han trekker fram tre elementer som er viktig for å forsvare seg mot droner: Først må man oppdage dronen, så må man kunne uskadeliggjøre dronen, og til slutt må man finne opphavet til dronen.

– De britiske myndighetene har utplassert antidronesystemer rundt noen av sine flyplasser som blant annet også overvåker elektroniske signaler for å kunne oppdage droner og forsøke å lokalisere de som styrer dem.

PÅ FRONTEN: I Ukraina har droner blitt et av de viktigste våpnene i krigen. Foto: Kyrre Lien / VG / NTB

Vil bygge militærdroner

– Det har vært en relativ lang prosess med droner for oss, sier kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold i det norske forsvars- og romfartsselskapet Nammo.

Grunnet en europeisk luftfartslovgivning som forbyr sivil flyging tiltenkt militærbruk, har de ikke fått testet sine M72-lastede droner M72-lastede dronerM72 er et 66 mm panservernsvåpen som brukes mot kjøretøy eller strukturer. Dronen er et tidligere utviklet konsept hvor dette våpenet er festet på dronen. .

Tidsmessig har prosessen ikke vært optimal sier Korsvold. Nå håper Nammo å få fart på droneutviklingen.

– Vi har så vidt begynt med en prosess med NMLNMLNorsk militær luftdyktighetsmyndighet, en avdeling i Forsvarsmateriell luftkapasiteter som virker lovende.

Han ønsker ikke å si for mye om prosessen, men de er kommet lenger enn man skulle tro, ifølge Korsvold.

Realitetene på bakken i Ukraina har gjort konseptet til M72-dronen helt utdatert, forklarer Korsvold. Derfor utvikler de nye droner og nye løsninger.

– Vi behøver å kunne teste disse systemene i praksis. Både for oss, Norge, Nato og Ukraina så er det et dårlig valg å stå igjen på perrongen, sier Korsvold.

Han mener Norge kan komme i en ubehagelig krigssituasjon uten en dronekapasitet.

– I Europa er Norge ett av de mer proaktive landene når det kommer til investeringer i forsvarssektoren. Det skal roses, mener Korsvold.

Til tross for tung investering fra norsk side, går ting for sakte i Europa, mener han.

– Myndigheter og beslutningstagere har ikke tatt inn over seg volumet av det de kanskje bør gjøre.

EFFEKTIVISERER UTDANNING: Flere droneoperatører skal bli utdannet i Forsvaret, ifølge Gerhardsen. Bildet er av droneoperatør som gjør klar en drone under militærøvelsen Joint Viking på Setermoen. Tennisballen under dronen skal simulere en granat. Foto: Heiko Junge / NTB

Vil støtte industrien

– Vi er avhengig av å samarbeide godt med industrien for å øke Norges forsvarsevne. Norge har verdensledende bedrifter innen droneteknologi og -utvikling, og vi er avhengig av at disse lykkes for at vi som nasjon skal lykkes med å gjøre Norge tryggere, mener statssekretær Gerhardsen.

Gerhardsen mener det eksisterende luftvernet har en god evne til deteksjon og forsvar mot droner. Luftvernet vil likevel se en opprustning, ifølge Forsvarsdepartementets plan.

– Gjennom Stortingets behandling av langtidsplanen ble det besluttet å anskaffe langtrekkende luftvern med evne til å beskytte to geografiske områder mot kortholds ballistiske missiler, forklarer Gerhardsen

Det er en ny satsing som ifølge Gerhardsen krever mer kompetanse i Forsvaret og helhetlige valg rundt anskaffelser.

– Det innhentes og kvalitetssikres nå informasjon om ulike systemer, som vil gi et beslutningsgrunnlag for valg av system. Det er for tidlig å si hvilket system Norge vil anskaffe.

I tillegg til aktive tiltakaktive tiltakAktive tiltak er tiltak som ødelegger eller uskadeligjør dronene utvikler forsvaret flere passive beskyttelsestiltak.

– Disse tiltakene forhindrer at fienden oppnår ønsket resultat med bruk av droner uten å nødvendigvis ødelegge dem. Dette kan for eksempel være bruk av nett som fanger dronen, kamuflasje, skjerming, narremål eller forsterkning av egne ressurser. Flere passive beskyttelsestiltak er etablert og under videre utvikling i Forsvaret, sier Gerhardsen.

En del av dronesatsingen til Forsvaret er å utdanne droneoperatører mer effektivt. Et eksempel Gerhardsen viser til er «Militær åpen kategori»«Militær åpen kategori»Grunnutdanning fra Luftfartstilsynet innen åpen kategori for sivile droner bygges på med et digitalt militært kurs før man kan operere militære ubemannede luftfartøy (UAS)., som er blitt innført.