- Fredag skrev E24 at Norges ubåtbase i Troms har fått nei til mer strøm.
- Regjeringen sier den vil prioritere strøm til Forsvaret og nasjonale sikkerhetsinteresser. Energiminister Terje Aasland vil sende et forslag om nye regler til Stortinget om kort tid.
- Aasland åpner også for at forsvarsinteresser vil kunne overta kapasitet fra andre aktører som allerede har reservert kapasitet i nettet.
- Begrenset nettkapasitet rammer også selskapet Polarfeeds planer om en ny fôrfabrikk i Svolvær. De håper det er mulig å finne løsninger, som at de kan kobles ut hvis det er nødvendig av hensyn til driften av kraftsystemet.
Fredag skrev E24 at Ramsund orlogsstasjon, som skal være fremskutt base for Norges nye ubåter, har fått nei til strøm fra Statnett.
Tidligere har ammunisjonsprodusenten Nammo etterlyst mer strøm for å øke sin produksjon på Raufoss, men lovverket har stått i veien.
Flere partier på Stortinget ber regjeringen sikre at forsvarsinteresser som Ramsund orlogsstasjon får forrang i nettkøen.
Frp har også stilt et skriftlig spørsmål om saken.
– Jeg regner med at dette løser seg, og at Statnett og de regionale nettselskapene har dialog om mulige løsninger, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.
Energiminister (Ap)
– Og så vil regjeringen snart legge frem en sak i Stortinget om hvordan nasjonale sikkerhetsinteresser, herunder Forsvaret, kan få prioritert nettilknytning når det er nødvendig. Nasjonale sikkerhetsinteresser skal kunne løftes frem i køen, sier han.
Kommer snart med forslag
Regjeringen foreslo i høst nye regler for å prioritere forsvarsinteresser, og saken har vært på høring. Et endelig forslag skal legges frem for Stortinget i mars.
Aasland åpner også for å ta kraften fra aktører som allerede har fått reservert kraft, for deretter å gi den videre til Forsvaret.
– Nå må vi først få denne lovsaken gjennom Stortinget. Det kan trolig skje i løpet av vårsesjonen. Når det kommer opp behov for mer kraft, og dette er nødvendig for å ivareta nasjonal sikkerhet, skal de gis prioritet i køen. Det vil da også kunne gjelde foran de som allerede har fått reservert nettkapasitet, sier Aasland.
Han understreker at Forsvaret bør melde inn sine kraftbehov tidlig, slik at nettselskapene kan planlegge ut fra behovet.
– Dette er viktig for å skape forutsigbarhet og gode rammebetingelser for øvrig næringsliv. Men når loven er på plass, vil Forsvaret kunne bli prioritert dersom det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, sier Aasland.
Ifølge regjeringens høringsnotat fra i høst kan det bli aktuelt med erstatning til aktører som mister sin reserverte kraft.
– Dette må vurderes fra sak til sak, sier Aasland.
Les også
Strømkrise for Norges nye ubåtbase
Les også
Ubåtbase får ikke strøm: – En varslet katastrofe
– Utfordringene er de samme
Forsvarsanlegget i Troms er ikke alene om å mangle kraft. Det er begrensninger i nettet både i Harstadregionen og ut til Lofoten og Vesterålen.
Selskapet Polarfeed får ikke nok kraft til en planlagt ny fiskefôrfabrikk i Svolvær.
– Utfordringene er de samme i hele denne regionen. Det er satt en maksgrense på 1 megawatt for nye kunder. Det er kraft nok i regionen, men ikke kapasitet i Statnetts nett inn til regionen, sier daglig leder Paal Christian Krüger i Nordly Holding, som eier Polarfeed.
– Vi håper det er mulig å finne løsninger, og er villig til å koble oss til på vilkår for å sikre at nettet kan drives forsvarlig, sier han.
Hvis det ikke er mulig, vil planene måtte endres.
– Vi skulle ønske at vi allerede var kommet i gang. I verste fall får vi ikke etablert fabrikken der vi ønsker, men må legge oss på et sted der det er kraft og nett. Men logistisk sett mener vi det er gunstig å lokalisere dette i Svolvær.
Les også
Akers AI-satsing: Sitter med verdier for 6,7 milliarder
– Veldig uheldig
– Er det heldig at selskaper ikke får kraft til nye industrisatsinger?
– Nei, det er veldig uheldig. Derfor har jeg som prioritert oppgave å få konsesjonsprosessene og utbyggingen av nett raskere på plass, sier Terje Aasland.
– Vi har gjort mange tiltak for å forenkle og digitalisere prosessene. I tillegg har vi styrket og oppbemannet NVE. Det gir nå gode resultater ut av det fra NVEs side. Det må være en prioritert oppgave for nettselskapene å få bygget ut tilstrekkelig nett raskt nok.
– Bør Statnett i større grad tilknytte kunder på vilkår, slik det er ønsker om lokalt i Troms?
– Jeg har vært krystallklar i min dialog med Statnett om at jeg forventer at de utnytter den kapasiteten som finnes i nettet i dag, i samspill med de regionale netteierne. Det gjelder også i denne saken, sier statsråden.
– Samtidig er det viktig at forsyningssikkerheten til eksisterende kunder ivaretas.
Les også
Frykter kraftmål nås om 149 år
Vil fortsatt gi alle strøm
Nasjonale Statnett og regionale nettselskaper har i dag en plikt til å koble alle aktører som ønsker det til kraftnettet, den såkalte tilknytningsplikten.
– Bør politikerne i større grad styre hvem som skal få kraft, slik Rødt ønsker?
– Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha den tilknytningsplikten vi har i dag. Det gjør Norge forutsigbart, sier Aasland.
– Men da må vi også bygge ut kapasiteten i nettet. Det er mange som står i kø, men vi ser også at flere prosjekter har falt fra i køen, inkludert batterifabrikker, fordi de ikke var modne nok.
Han mener det er riktig å lage egne regler som prioriterer forsvarsinteresser, men syns ikke politikerne generelt bør bestemme hvem som fortjener kraft.
– Jeg mener det er uheldig at politikere skal velge A- og B-selskaper og hvem som skal få kraft. Vi må sikre at det er tilgang på kraft og nett til dem som ønsker det, sier Aasland.
– Men en slik politikk vil kreve økt utbygging av omstridt kraftproduksjon?
– En forutsetning for å skape arbeidsplasser, trygghet og inntekter for folk er at man legger til rette for at næringslivet kan utvikle seg. Jeg opplever at mange er opptatt av dette lokalt. For å lykkes vil vi trenge mer kraft og nett.
Les også

2 hours ago
2







English (US)