Forsvaret er ikke som Kompani Lauritzen

2 hours ago 3

Av: ANNA FEED

Var i førstegangstjeneste i Hæren

Nå til høsten møter mange unge opp ved porten til en militærleir for første gang.

Kanskje har de sett TV2-suksessen «Kompani Lauritzen» og tror de vet hva som venter.

Det trodde i hvert fall jeg.

Men førstegangstjenesten ble noe helt annet.

«Kompani Lauritzen» er et underholdningskonsept der norske kjendiser gjennomgår en forkortet og iscenesatt versjon av militær rekruttskole.

De bor i leir, får utdelt uniform og utstyr, og blir utfordret fysisk og mentalt i øvelser inspirert av Forsvaret.

Men selv om det henter elementer fra militær disiplin og struktur, er det viktig å huske at det hele er laget for TV.

Programmet legger vekt på mestring, lagånd og personlig utvikling – og skaper underholdning gjennom følelsesladde øyeblikk, tette relasjoner og spektakulære utfordringer.

Laget finner alltid ut av det til slutt.

For noen er kanskje tjenesten sånn. For andre er den preget av venting, hverdagslige oppgaver og null action.

Alt er intenst og kort – innspillingen av programmet varer bare fire uker.

Førstegangstjenesten varer i 12 til 18 måneder.

Den rommer ikke bare aksjon, adrenalinkick og samhold. Den handler også om venting, rutiner og repetisjon.

Mange arbeidsdager består av praktiske og lite spektakulære oppgaver.

Hvis du forventer en hverdag fylt med hinderløyper, fjelltopper og mestringsreiser, kommer nok virkeligheten til å treffe hardt.

Det er en mørk tid i verden.

Krigen i Ukraina raser fortsatt, og trusselbildet i Europa er skjerpet.

Norges sikkerhet kan ikke lenger tas for gitt.

Vi trenger et sterkt forsvar – og det krever flere folk med reell kompetanse, ikke bare kortvarige mestringsopplevelser.

Når unge mennesker i dag møter opp til førstegangstjeneste, gjør de det i en annen tid enn for bare få år siden.

Tjenesten handler ikke bare om personlig utvikling. Den handler også om beredskap, alliert samarbeid og forsvarsevne.

Vi øver ikke for moro skyld.

Vi øver for at vi – hvis det verste skulle skje – faktisk skal kunne stille opp.

Vil du skrive leserinnlegg i VG?

Unge meninger er Norges største debattplattform for unge - og vi tar imot leserinnlegg fra folk over hele landet.

Vi vil mer enn gjerne høre det du har på hjertet - enten det handler om influencere, studentlivet, sport, TV-serier, økonomi, utenriksstoff, kjærlighetssorg, sosiale medier, kroppspress, årets stortingsvalg eller noe helt annet.

Hvis du vil lese våre aller beste skrivetips, finner du de HER.
Og hvis du trenger litt inspirasjon finner du alle Unge meninger-kronikkene samlet HER.

Send en mail til ungemeninger@vg.no, så snakkes vi!

Målet i førstegangstjenesten er å utdanne soldater – ikke underholde TV-seere.

Det betyr å lære sitt fagfelt og være forberedt på å forsvare landet.

Det er altså mange øyeblikk i en førstegangstjeneste som rett og slett ikke ville vært god TV.

Du kan være ammunisjonsoldat som kjører lastebil, sanitetssoldat på sykestua, eller artillerijeger som går langt og bærer tungt.

Du kan jobbe med samband, logistikk, brobygging, matforsyning eller vannleveranser.

Det finnes utallige roller, og de fleste av oss tilbringer mer tid på fagkurs og vedlikehold enn å være i hinderløyper i skogen.

Kjendisene i Kompani Lauritzen skal hverken beskytte grensen, bygge broer eller levere vann til soldater lenger fremme.

Har du vært i førstegangstjenesten?aJa, det har jeg.bNei, det har jeg ikke.cHar alltid hatt lyst!dJeg tror ikke det er for meg.

Samtidig gir førstegangstjenesten mye tilbake – på måter du kanskje ikke nødvendigvis ser med en gang.

Selv om min hverdag i Forsvaret ikke var like dramatisk som i Kompani Lauritzen eller klippet for underholdning, opplevde jeg også noen av de samme tingene som deltagerne i programmet:

Ekte vennskap, følelsen av mestring og det å være en del av et lag.

Du lærer å bo tett på mennesker du aldri ville bodd med ellers.

Du får ærlige tilbakemeldinger du kanskje aldri har fått før.

Du må ta ansvar, ikke bare for egen klesvask, men for våpen, materiell og oppgaver du ikke kan sluntre unna.

Mestringen finnes, men ikke alltid i form av fallskjermhopp eller baklengsstup.

Den kan være å gjennomføre en lang vakt uten å klage.

Å tåle å bli irritert på hverandre og likevel samarbeide.

Å reise seg etter en dårlig dag og stille opp igjen, punktlig og klar.

Og kanskje aller viktigst:

Jeg har lært at jeg ikke kan løse oppdrag alene og nødvendigvis utrette så mye i meg selv.

Men sammen, så fyller vi ulike oppgaver og kan løse det vi skal.

Troppsjefen min sa det godt: «Du er bare en menig soldat – her for å lære ditt fagfelt».

Så til deg som skal inn i førstegangstjenesten nå:

Kanskje blir det ikke som du hadde tenkt.

Dag-Otto kommer ikke til å stå ved porten og gi deg taler om hvordan du kan bli den beste versjonen av deg selv.

Det kan bli tøft. Vondt. Stressende. Nytt. Givende. Samlende.

Med andre ord: heldigvis bra, likevel.

Grip mulighetene med åpenhet, ta ansvaret du får på alvor, og lag gode minner!

Masse lykke til!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no. Unge meninger-prosjektet er finansiert med støtte av Stiftelsen Tinius. Les mer.

Read Entire Article