Forsvarerne fikk medhold i habilitetsinnsigelse etter dommerens pride-innlegg

Det er nå tre år siden terrorangrepet mot  Pride-feiringen i Oslo sentrum, som en mann nå soner en dom på 30 års forvaring for. I september starter imidlertid saken mot den straffedømte islamisten Arfan Bhatti, som er tiltalt for medvirkning til angrepet.

Bhatti nekter enhver befatning med skytingen.

Dommer i saken har til nå vært tingrettsdommer Steinar Backe, men i mai leverte Bhattis forsvarer en habilitetsinnsigelse mot Backe. Begrunnelsen var at Backe i fjor, som privatperson, skrev et leserinnlegg i Aftenposten. I innlegget skrev Backe blant annet at motstand mot pride «går på bekostning av dem som blir trakassert, utsatt for
hets, vold og drap, kun for å være den de er».

Videre skrev han at det i debatten om pride virker å ha «sneket seg inn tanker om at dette er noe barn ikke bør utsettes for», og at dette «har sin bakgrunn i forkvaklede ideer om at barn vil bli skadelig påvirket og forvirret».

– Kan tolkes som forutinntatt

Bhatti forsvares av John Chr. Elden, Bernt Heiberg og Inger S. Zadig. De fremholdt i innsigelsen at Backes leserinnlegg må forstås som at Backe sitter med en forhåndsoppfatning om at skytingen i Oslo skjedde mot det skeive miljøet og Pride. Forsvarerne har varslet at de vil bruke mye tid under bevisførselen på å etablere et annet motiv.

Påtalemyndigheten er ikke enig, og pekte i tilsvaret på at det etter deres syn ikke er holdepunkter for at den generelle uttalelsen var en referanse til 22. juni-skytingen. Det er Oslo tingrett helt enig i. Retten skriver at det ikke er noe i utsagnet som gir omverdenen «rimelig og saklig grunn til å tvile på dommer Backes upartiskhet knyttet til å vurdere de bevisene som blir ført for retten knyttet til hva som var målet for terrorskytingen».

Derimot mener tingretten at utsagnet om «forkvaklede ideer» medfører at Backe bør vike sete. Tingretten skriver:

«Dette er en krass karakteristikk knyttet til en tematikk som er rimelig sentral i saken, og som kan tolkes som en forutinntatt holdning. Selv om dette ikke nødvendigvis har noen direkte betydning for vurderingen av spørsmålet om terror og medvirkning, kommer man ikke utenom at dommeren på denne måten synes å ha tilkjennegitt en svært negativ oppfatning av meninger den tiltalte har, og som påtalemyndigheten sannsynligvis vil forsøke å føre bevis for at var motiverende for skytingen. Det er også fullt mulig at det dukker opp andre prosessuelle og materielle problemstillinger, hvor det sett utenfra kan reises rimelig og saklig tvil knyttet til dommer Backes upartiskhet som følge av leserinnlegget. Det samme gjelder i tilknytning til den vurdering retten skal foreta om forvaring og straffeutmåling hvis tiltalte domfelles. I en slik situasjon som dette, må det også legges vekt på at tiltalte Bhatti har krevd at dommer Backe viker sete.

Selv om det foreliggende langt fra er et åpenbart tilfelle av inhabilitet, er retten kommet til at Backe har uttalt seg på en måte som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet, når det også tas i betraktning at det er reist innsigelse mot han, slik at det foreligger «særlige omstendigheter» som tilsier inhabilitet etter domstolloven § 108. Tingrettsdommer».

– Ikke kritikkverdig

Påtalemyndigheten anførte at saken har en prinsipiell side mot dommeres ytringsfrihet, men heller ikke det er tingretten enig i. Retten skriver:

«Retten oppfatter det som positivt at dommere deltar i samfunnsdebatten og ytrer seg i media og/eller sosiale media, og at det bør være vide rammer for dette. Steinar Backe har benyttet seg av denne ytringsfriheten. Dersom uttalelsene er av en slik karakter at grensen for habilitet blir utfordret i en senere konkret sak, kan konsekvensen av at dommeren benytter seg av ytringsfriheten være at dommeren må vike sete i en konkret sak hvor det aktuelle temaet er sentralt. Det er ikke noe kritikkverdig i dette.»

Det er satt av drøyt to måneder til hovedforhandlingen i saken, med oppstart 2. september.