Forsvarer Lippestad: – Jeg har sett menneskerettighetsbruddene

6 hours ago 4

Kortversjonen

Geir Lippestad, leder i Sentrum, anklages for å spre feilinformasjon om Nobels fredspris.
To unge medlemmer, Zaeem og Yusaf, forsvarer ham og støtter den fengslede eksstatsministeren Imran Khan.
Nobelinstituttet kritiserer Lippestad for å bruke prisen som et valgkampstunt.

Ayesha Zaeem (20) kom nylig hjem fra ferie i Pakistan, landet oldeforeldrene hennes én gang innvandret fra.

– Jeg har lyst til å komme hjem til mine forfedres hjemland og vite at det er trygt. Og at det er et land jeg kan være stolt over, sier Zaeem til VG.

– Men jeg har sett menneskerettighetsbruddene. Og fattigdommen.

Følelsesladd

Det har lenge rådet en ekstrem politisk splittelse i Pakistan. Nå er det også spenninger på tvers av landegrensene:

Nylig beordret indiske myndigheter alle pakistanske borgere til å forlate landet, etter et angrep der 26 mennesker ble drept i Kashmir i India.

For Zaeem og andre norskpakistanere er det ikke uten risiko å engasjere seg i politikken i sitt andre hjemland.

Derfor kan det bli følelsesladd å diskutere politikk med andre norskpakistanere, spesielt den eldre generasjonen, sier Zain Ali Yusaf.

– De er jo vant til et samfunn med korrupsjon. De kan ikke se for seg et samfunn uten korrupsjon. Mens jeg er født og oppvokst i Norge. Jeg har sett et samfunn uten korrupsjon. Jeg ser hvordan et samfunn kan fungere, med demokrati, stemmerett og at stemmen faktisk har en betydning, sier 28 år gamle Yusaf til VG.

Geir Lippestad

Leder for Partiet Sentrum

Splitter folket

Både Zaeem og Yusaf er aktive medlemmer i det relativt nystartede partiet Sentrum. I 2021 fikk partiet 0,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget.

I begynnelsen av april kom partiet i hardt vær for sitt engasjement for den fengslede eksstatsministeren i Pakistan, Imran Khan.

Khan regjerte fra 2018 til og frem til 2022, da han ble avsatt etter mistillitsforslag i nasjonalforsamlingen.

Bakgrunn: Sjokkresultat i Pakistan

Imran Khan

Khans popularitet startet etter at han i 1992 ledet Pakistan til seier i verdenscupen i cricket – landets mest populære idrett.

Senere etablerte han seg som en sentral opposisjonspolitiker med løfter om å bekjempe korrupsjon og fattigdom i landet.

Da han kom til makten i 2018 hadde han vært opposisjonspolitiker i landet i 20 år.

I 2022 ble han avsatt etter et mistillitsforslag. Khan har bred støtte hos grasrota i Pakistan. Han har også tilhengere i det norsk-pakistanske miljøet i Norge.

Fengslet og dømt

Året etter ble Khan pågrepet og fengslet, siktet for blant annet korrupsjon. Senere ble eksstatsministeren anklaget for en rekke andre lovbrudd.

Khan og hans tilhengere har hele tiden hevdet at anklagene mot ham har vært politisk motiverte og pågripelsen førte til voldsomme protester.

I 2024 konkluderte et FN-utvalg med at Khans fengselsstraffer ikke hadde noe rettslig grunnlag. Intensjonen med å anklage og fengsle ham, virket å være å hindre ham fra å stille til valg, ifølge utvalget.

– Imran Khan kan ha hatt urent trav. Men fengslingen av ham har ført til store protester i landet, sier Pakistan-ekspert og professor emerita ved OsloMet Elisabeth Eide.

Elisabeth Eide

Hun har møtt og intervjuet den tidligere pakistanske statsministeren og omtaler ham som en karismatisk politiker med gode talegaver, et godt rykte og en sosial profil.

– Rettsvesenet er brukt mot ham i en politisk rivalisering. Å være kritisk til deler av hæren i Pakistan gjør man ikke ustraffet. De som nå sitter ved makten i landet har ikke-eksekverte korrupsjonsdommer på seg, så det er hauk over hauk, mener Eide.

Senest i januar i år ble Khan domfelt igjen, denne gang i den største korrupsjonssaken i pakistansk historie.

De to unge politikerne Zaeem og Zusaf er overbevist om at anklagene mot ham er fabrikkerte. De mener Khan representerer et håp om et bedre Pakistan og et land de kan være stolte av.

– Han er en aktuell kandidat for en nobelpris. Jeg veit ikke om noen andre som fortjener den mer enn han gjør, mener Yusaf.

Kontroversielt utspill

Og det var nettopp partiets uttalelser om Nobels fredspris som skapte reaksjoner:

2. april skrev NRK at partiets leder, den profilerte advokaten Geir Lippestad, lovet å nominere Khan til prisen, hvis det ble valgt inn på stortinget.

– Det viktigste Norge kan gjøre, er å nominere Imran Khan til Nobels fredspris, skal Lippestad ha sagt på et seminar i januar.

Han oppfordret videre tilhørerne til å velge Sentrum inn på stortinget, slik at partiet kunne foreslå Khan som kandidat til prisen.

Kristian Berg Harpviken

Direktør for Nobelinstituttet

Nobelinstituttets direktør svarte med å si følgende:

– Det som skjer her, er nok at Lippestad sterkt ønsker seg en plass på Stortinget, sa Kristian Berg Harpviken til NRK.

– Trøblete

Overfor VG understreker Harpviken i Nobelinstituttet at det ikke bare er norske stortingsrepresentanter som kan nominere personer til prisen.

– Vi mener utspillet bidrar til å spre feilinformasjon, og det mener vi er trøblete, sier han.

– Så vidt vi kan se, er dette første gang noen har brukt et løfte om å nominere en spesifikk person til Nobelprisen som et argument for å bli valgt inn i en politisk posisjon, sier han.

29. mars ble det lagt ut nok en video om saken på Instagram. Der forteller Lippestad om en ny utvikling i saken: At noen med nominasjonsrett nå har nominert Khan til Nobelprisen.

Hemmelig i 50 år

Nobelinstituttet kan hverken bekrefte eller avkrefte hvem som er nominert til prisen fordi det skal være hemmelig 50 år frem i tid. Men nyheten spredte seg raskt til utlandet.

– Dette har blitt en svær sak i pakistanske medier og det har bidratt til mange misforståelser, sier Harpviken.

– Det etterlater et inntrykk av at partier har levert til velgerne. Sett fra vårt perspektiv, bidrar dette til å sende et inntrykk av at Nobels fredspris er en særnorsk pris og at norske politikere kan påvirke komiteens beslutninger. Men komiteen er uavhengig, sier han.

Etter at saken ble omtalt i NRK, gikk Aftenposten ut i en leder og kritiserte Sentrum og Lippestad for å bruke Nobels fredspris «som et middel for å prøve å vinne stemmer» hos det norsk-pakistanske miljøet.

«Nobelprisen er ikke til salgs», skrev avisen. Også VGs kommentator, Shazia Majid, fikk med seg utspillene fra partiet.

Shazia Majid

Kommentator i VG

– Jeg forstår kritikken mot de pakistanske myndigheters behandling av Imran Khan. Den strider mot menneskerettigheter og vanlige folk rettsfølelse. Det jeg har et problem med er at saken brukes til politisk vinning i Norge, sier Majid.

– Ikke vår hensikt

Hun mener det er pinlig «hvordan partiet Sentrum bruker denne saken for å vinne norsk-pakistanske stemmer».

– Sentrum forsøker å plukke lavthengende frukt ved å tjene på betente saker som skaper sterke følelser. Det må de gjerne gjøre, men dette ser ikke bra ut, mener hun.

Geir Lippestad er uenig.

– Vi blir ilagt en hensikt vi ikke har, sier han til VG.

Målet med å fortelle at Khan, ifølge partiet, er nominert til prisen har ingenting å gjøre med at partiet ønsker å bli valgt inn på Stortinget, sier Lippestad.

Han legger til at det ikke er første gang politikere går ut offentlig og foreslår kandidater til Nobels fredspris.

– Det har ikke noe med valget å gjøre, men om et engasjement for de som sitter fengslet. For Khan og for veldig mange andre som sitter fengslet i Pakistan, er det viktig å vite at verden ser hva som skjer, sier partilederen.

– Ikke et valgkampstunt

De to yngre politikerne, Yusaf og Zaeem, fulgte debatten fra sidelinjen. De mener saken utelukkende handler om menneskerettighetsspørsmål.

– Dette var ikke et valgkampstunt i det hele tatt, sier Zaeem.

– Ulike partier går til moskeer for å snakke der, hvorfor kalles ikke det et valgkampstunt? Folk (fra politiske partier red.anm.) går til kirken og snakker der, det kan også være valgkampstunt. Så hvorfor skal akkurat dette bli tatt for å være et valgkampstunt når mange av medlemmene i partiet sentrum er norskpakistanere? Vi bryr jo bare oss om vårt andre hjemland, sier hun.

Yusaf jobber som sosialarbeider og er opprinnelig fra Groruddalen. Noen av hans hjertesaker er forebyggende arbeid for barn og unge, psykisk helse og eldreomsorg, men det var Imran Khan som inspirerte ham til å bli politisk aktiv, forteller Yusaf.

– Han er en mann for de fattige, for folket. Han har gitt et håp til vanlige folk der ute, mener Yusaf.

– Fengslet etter rettsavgjørelser

Fra offisielt pakistansk hold er reaksjonen om at Imran Khan forsøkes nominert til Nobels fredspris avmålt.

– Etter vår forståelse følger nominasjonen til Nobels fredspris visse kriterier og prosedyrer, sier pakistans ambassadør til Norge Saadia Altaf Qazi.

– Hva er de pakistanske myndighetenes offisielle holdning til den fengslede politikeren Imran Khan?

– Tidligere statsminister Imran Khan er fengslet etter rettsavgjørelser, sier ambassadøren.

– Hva er kommentaren til kritikken om at arrestasjonen og rettsforfølgelsen av Imran Khan bryter menneskerettighetene og den allmenne rettsfølelsen?

– Imran Khans arrestasjon og rettsforfølgelse var en del av rettslige prosesser som fulgte lovens krav til rettssikkerhet, sier Saadia Altaf Qazi.

– Kartlegger mennesker

Før påske skrev Pakistan Today at Khan nektes å få besøk av søsknene sine mens han sitter fengslet.

Samina Tagge og Mehtab Afsar, også de uttalte Khan-tilhengere og medlemmer av partiet Sentrum, forteller at saken opprører mange norskpakistanere.

De mener dette bare er nok et eksempel på hvordan regimet begår menneskerettighetsbrudd.

Afsar forteller at han bare for noen uker siden ble oppringt av et ukjent nummer, der personen i den andre enden kom med subtile trusler.

– Jeg hadde likt noen poster på sosiale medier om hva som skjer av menneskerettighetsbrudd i Pakistan og hvorfor det systemet er så mislykket, sier han til VG.

– Det betyr at det er mennesker der ute som kartlegger deg, selv de som ikke er aktivt ute og kritiserer regimet, hevder han.

– Skulle gi håp

I dag styres Pakistan av en koalisjonsregjering bestående av Pakistans muslimske liga-Nawas (Pml-N) og Pakistans folkeparti (PPP). Det er de samme partiene som sørget for å få avsatt Khan i 2022.

På FN-sambandets korrupsjonsskala (som strekker seg fra 0–100, der 0 er veldig korrupt) fikk Pakistan nok en gang lav skår i fjor. Pakistan står oppført med en skår på 27 i 2024.

Til sammenligning var Norges tall 81.

– Fascismen har aldri vært så tydelig og tilstedeværende i Pakistan som nå, mener Samina Tagge.

– I ettertid, etter alt som skjedde rundt det med nominasjonen, har det som skjer i Pakistan forsvunnet litt, mener hun.

– Uansett hva man måtte tenke om nominasjonen, så var det et kjempehåp for pakistanere. Sentrum sitt poeng er at dette er en befolkning som er kuet. De har ingen tillit til at det skal skje noe i landet, hvis ikke noen med penger og innflytelse blander seg borti det.

– Var det (utspillene om nominasjonen) et forsøk på storpolitikken?

– Ja. Det skulle være med på å gi folket et håp. Når de hører at det er noen der oppe i nord som skjønner hva som foregår i Pakistan og som faktisk vurderer å nominere Khan til prisen, så gir det håp. Vårt ønske var å skape et internasjonalt fokus på saken, sier hun.

– Vi er kommet for å bli

I likhet med sine yngre partikolleger, drømmer Afsar og Tagge om endring. Håpet er at Pakistan én dag blir et land hun kan være stolt over – som folk kan reise til uten å frykte maktovergrep fra myndighetene.

– Foreldregenerasjonen vår kom hit for 50–60 år siden. Vi er kommet for å bli, vi kan aldri flytte tilbake for godt. Men vi ønsker i hvert fall å reise trygt, sier Afsar.

Read Entire Article