Førstelinjen i forsvaret av Norge

– Linda! Så kjekt at det er du som kommer!

Det er mandag kveld. Journalist Linda Haugen Stener blir, bokstavelig talt, tatt imot med åpne armer av Fåvang Musikkforening.

Hun er på jobb for å skrive om at korpset skal arrangere et stort stevne i Fåvang i Gudbrandsdalen.

Det er viktig for avisen Dølen å dekke lokalmiljøet. Samtidig handler Lindas jobb om mer. Mye mer.

Jobben hennes er førstelinjen i forsvaret av det norske demokratiet.

Hæ?

Effektivt mot tyranni 1:

Norge forbereder seg på valg i en verden som er bekmørk. Vi er omringet av nyheter om krise, krig og demokratidød.

Vår egen regjering snakker om at Norge er truet av desinformasjon og løgner.

Valg i andre land i Europa er utsatt for valgpåvirkning.

Hvordan i alle dager skal et lite demokrati som Norge verne seg?

Den gode nyheten er at det finnes effektiv beskyttelse.

En enda bedre nyhet er at Norge har mye av det som verner. Blant annet jobben til Linda.

– Lokalavisene er en hjørnestein i norsk demokratisk beredskap.

Det sier professor ved Nord universitet, Birgit Røe Mathisen.

Hun har forsket på lokalpresse i mange år, og er ikke i tvil. Norske lokalaviser er mye viktigere enn de fleste tenker over.

Forsvaret er enig.

I en fersk rapport slår Forsvarets forskningsinstitutt fast at:

«En styrket lokaljournalistikk er et kritisk, men underprioritert tiltak for å motvirke påvirkningsoperasjoner. Lokale nyhetsmedier spiller en viktig rolle i å opprettholde offentlig tillit og opplyst samfunnsdiskurs».

Hvorfor det?

Lokalavislandet

Norge kalles gjerne lokalavislandet. De fleste av de drøyt 200 avisene i Norge er lokalaviser, og tallet har vært stabilt over mange år.

Lokalavisen er viktig, fordi den holder lokale myndigheter i ørene.

Dessuten er det kort vei til å mene noe i lokalavisen. Det er lav terskel for å sende inn leserinnlegg.

Samtidig er avisene patrioter, og sørger for å skape samhold i lokalsamfunnet.

Ifølge Mathisen, er begge deler viktig.

– Lokalavisen er både lim og lupe.

Lupe, fordi avisen gransker makten. Rollen som lokalsamfunnets lim er vel så viktig.

– Lokalavisen gir folk en identitet, og det gjør at du engasjerer deg mer som borger. Hvis ikke, hvis du føler seg fremmedgjort – så gidder du ikke bry deg.

Da er det fort gjort at det blir stor avstand mellom folk som er uenige.

Flere land som melder om stor grad av polarisering, mangler nettopp lokal presse.

I Ungarn og Polen har myndighetene systematisk gått etter pressen i en årrekke.

I andre land har mange lokalaviser forsvunnet etter at nettavisene kom. Man snakker gjerne om nyhetsørkener – altså områder som ikke er dekket av et medium.

Storbritannia er et av landene som har hatt en dramatisk nedgang i lokalaviser. Nedgangen er så stor at kongen har advart om at samfunnet blir fattigere uten en aktiv lokalpresse.

Nyhetsørkener er også et problem i USA.

– Jeg mener det er en parallell mellom økt polarisering og fravær av lokalpresse, sier Mathisen.

Hun viser til studier som sier at flere i USA stemte på Donald Trump i områder uten lokalpresse.

Avisen Dølen satser helt bevisst på å dra ut og møte folk, så ofte som mulig.

– Hvis vi skal overleve som avis, må vi utgjøre en forskjell for de drøyt 4000 abonnentene våre, sier redaktør Lars-Christian Lofstad.

Leserne forteller at de er glade i avisen, og leserne betyr mye for journalistene.

– Jeg bryr jo meg om folkene her, og vil gjerne få frem historier om folk som gjør noe bra for lokalsamfunnet, sier Linda.

For eksempel historien om Fåvang Musikkforening som arrangerer stevne på dugnad.

Det er godt stoff for avisen.

I tillegg er det en historie om nok en viktig brikke i norsk demokratisk beredskap.

Effektivt mot tyranni 2:

– Det er ikke mange hobbyer du kan holde på med når du er over 80 år!

Asbjørn Kroken er musikant på 74 året.

Hver mandag møtes han og resten av musikkforeningen for å øve.

Foreningen er en av mange frivillige lag i Norge som utgjør enda en grunnstein i den norske beredskapen: en høy grad av frivillige.

Norge ligger på Europa-toppen i frivillighet.

Hva har det med demokratiet å gjøre?

– Dugnad og frivillig arbeid gir deg demokratisk kompetanse. Dessuten gjør det at du treffer folk som er annerledes enn deg selv.

Det sier Daniel Stoltenberg ved Institutt for samfunnsforskning.

Et sterkt sivilsamfunn er ofte mangelvare i autoritære samfunn, og blir ofte trukket frem som en viktig demokratisk byggestein.

I før nevnte Ungarn sier kun fem prosent av befolkningen at de gjør frivillig arbeid.

De som er frivillige, blir kontrollert av myndighetene. Da blir det komplisert å mobilisere mot autoritære krefter, fordi det er vanskelig å samles til motstand.

Norge, med sine 61 % frivillige, er sånn sett godt beskyttet. I hvert fall i teorien. Vi kan nemlig ikke være helt sikre.

Vi har nemlig ikke opplevd en politisk krise.

– I praksis er det helt åpent hvordan sivilsamfunnet ville mobilisert, for det har ikke skjedd, forklarer Stoltenberg.

Han legger til at koronapandemien viste stor evne til mobilisering, men at det er litt annerledes enn en politisk krise.

Det går an å snu på det også.

– Kanskje Norge ikke har erfaring med autoritære tendenser fordi vi har høy frivillighet? Spør Stoltenberg.

Han mener uansett at viljen til å delta i frivillig arbeid er et gode for samfunnet.

Effektivt mot tyranni 3:

– Vi jobber ganske hardt for at folk skal bruke oss.

Det sier Sarah Jeanne Grøthe, bibliotekar ved Nord-Fron bibliotek i Gudbrandsdalen.

Arbeidsplassen hennes er en annen viktig hjørnestein i forsvaret av det norske demokratiet:

Biblioteket.

Tidligere i sommer advarte kulturministeren mot falske nyheter og desinformasjon.

– Verden der ute blir farligere, sa Lubna Jaffery, da hun la frem en strategi om hvordan motstandskraften skal styrkes. Blant annet er det viktig med kritisk medieforståelse, mer kunnskap og mer inkludering.

For å få til det, peker kulturministeren nettopp på bibliotekene.

Norske bibliotek finnes på hver knaus og hver knatt, og det er meningen. Det står til og med i loven at alle norske kommuner skal ha et folkebibliotek.

Jobben bibliotekene gjør, ser ut til å fungere. Flere nordmenn bruker bibliotekene, og de siste årene har både utlån og besøk økt, ifølge bibliotekstatistikken.

I Nord-Fron drar blant annet bibliotekarene ut til alle skolene i området for å ha lesestund for barna.

– Da blir de kjent med oss, og har litt lettere for å oppsøke biblioteket etterpå, forteller Sarah Jeanne.

Dessuten kommer mange barn på biblioteket mandag etter skoletid, for da er det leksehjelp.

Her har alle tilgang på den samme informasjonen. Det er særlig viktig nå som stortingsvalget nærmer seg.

Samtidig samarbeider bibliotekene ofte med frivillige, for å lage arrangementer som er åpne for alle. Og hvordan blir det kjent for folk?

– Fordi lokalavisen skriver om det! Alt henger sammen med alt, sier professor Birgit Røe Mathisen.

Et godt vern for demokratiet, er altså å delta i lokalmiljøet og å bruke biblioteket.

– Og tegne et abonnement på lokalavisen!