Forskning slår ny alarm om røyking: – Gutter må få vite dette

– Responsen har vært helt overveldende. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi forventet så mye oppmerksomhet rundt dette, sier doktorstipendiat Juan Pablo López Cervantes ved Universitetet i Bergen.

Meksikaneren har ledet forskningsprosjektet fra Bergen, som har sett på hvordan røyking i tidlig alder påvirker helsen til eventuelle kommende generasjoner.

Telefonen hans har ringt i et sett de siste dagene.

De oppsiktsvekkende forskningsresultatene er nemlig blitt omtalt av flere i verdenspressen, deriblant Daily Mail, Telegraph, The Independent, The Times og CNN.

Årsaken til den store internasjonale oppmerksomheten, tror han skyldes at studien tar for seg aldring.

– Det er jo tross alt liv og død vi snakker om, og folk er veldig opptatt av å vite mer om dette, sier Cervantes.

Verdensomspennende studie

Forskningsprosjektet er en del av Rhinessa-studiene – verdens største lungeforskning.

Rundt 900 deltakere i alderen 7–52 år fra hele verden deltok i studien, gjennom blodprøvetaking og spørreskjema.

Blodprøvene ble analysert for såkalte epigenetiske endringer. Deretter delte forskerne ut tre forskjellige poengsummer for biologisk aldring, og sammenlignet dette.

Årsaken til at blodet ble undersøkt, er at nikotinen går direkte til lungene, før det fordeles videre til resten av kroppen gjennom blodet, forklarer Cervantes.

Resultatet var tydelig; barn av fedre som startet å røyke før 15-årsalderen, viser tegn til raskere biologisk aldring enn barn av fedre som aldri har røykte.

Skadene kan i verste fall føre til kortere livslengde for barna, ifølge studien.

Sensitivt sæd

Forskerne fant ikke de samme resultatene hos menn som startet å røyke i voksen alder.

– Årsaken er utviklingen av sædcellene, som er svært sensitive og sårbare i pubertal alder. De påvirkes da av alle livsvalg, om det så er snakk om rusmidler eller overvekt, forklarer Cervantes.

Forskerne fant endringer i det epigenetiske arvematerialet, som blir overført fra fars sædceller og videre til barna.

Gutter som røyker i puberteten kan altså ubevisst skade de potensielle barna de får senere i livet – uansett om det er snakk om sporadisk testrøyking, eller fast røyking grunnet avhengighet.

Den biologiske alderen hos barn av fedre som begynte å røyke i puberteten, er på rundt ni måneder til ett år eldre enn det deres kronologiske alder i gjennomsnitt skulle vært.

Dersom barna selv røykte, økte dette gapet med mellom 14 til 16 måneder i biologisk alder.

Kan forebygges

Sterkere innsats for å forebygge tobakksbruk i ungdomsårene bør være en prioritet for beslutningstakere, og er et viktig tiltak også for fremtidige generasjoner, mener Cervantes.

Selv om forskningen fortsatt er i en tidlig fase, har han allerede vært i Amsterdam for å presentere funnene under den europeiske forskningskonferansen European Respiratory Society (ERS).

– Det føles som vi har gjort noe riktig, når vi klarer å nå ut så bredt med nyttig, akademisk kunnskap. Jeg er veldig takknemlig for muligheten til å formidle dette videre. Spesielt unge gutter må få vite om dette.

– Men også foreldre og helsestasjoner, skyter Cecilie Svanes inn fra siden.

Den erfarne professoren, som har spesialisert seg på indremedisin og lungesykdommer og deltatt i flere internasjonale forskningsstudier, har vært Cervantes veileder i prosjektet.

Første gang barnefar ansvarliggjøres

Ideen bak studien kom til live for vel 14 år siden, da det ble oppdaget endringer i arvematerialet til rotter i et annet forskningsprosjekt.

– Det var da jeg begynte å tenke over muligheten for at fars livsvalg i puberteten har mer å si enn mors livsvalg, kanskje til og med under svangerskapet, sier Svanes.

Det ble bestemt at forskningsgruppen fra Bergen skulle undersøke dette nærmere, ved såkalte «multigenerasjonsstudier» der barn også var med.

Interessant nok fant forskerne ingen tilsvarende effekt fra tidlig røyking i morslinjen, påpeker hun.

– Vi finner ingenting av det samme hos mødrene, der har ikke tidlig røyking noe å si for kvinnens barn, kun for henne selv. Det er nok fordi at kvinners egg er ferdig utviklet allerede i fosterlivet. Ett og ett egg blir klar i puberteten, men uten de mange celledelingene som man ser hos far.

Forskningen er nesten rystende banebrytende, hevder hun; dette er første gang det legges så mye ansvar på barnefar.

– Dette kan endre hele vårt syn på guttenes rolle for helse i neste generasjon. Kvinner føler på mye skam rundt livsstilsvalg, både i forkant og undervegs i graviditeten.

Det er ofte studier som omhandler kvinnehelse som når overskriftene om dagen. Men dette er en studie som angår alle, mener Svanes.

Hva med snus og e-sigaretter?

Cervantes erkjenner at de fleste unge i dag ikke røyker like mye som eldre generasjoner gjorde før.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter dette.

– I 2018 skjedde det et skifte, hvor snus tok over for røyk som det mest brukte tobakksproduktet i Norge. Nå er det mer enn dobbelt så mange som snuser daglig, enn de som røyker hver dag, sier Sindre Haugen, rådgiver i SSB.

Selv om det mangler forskning på området, utelukker ikke Cervantes at andre former for tobakk kan ha lignende konsekvenser.

Han henviser til doktorgradsprosjektet hans, som viste at barn av fedre som begynte å snuse før 15-årsalderen hadde mer astma.

En forskningsrapport fra FHI som NRK omtalte i 2022 slo fast at e-sigaretter, særlig de som inneholder nikotin, kan gi helseskadelige effekter.

Svanes viser også til tidligere rottestudier, som konkluderer med at nikotin fra snus kan påvirke vekst over fire generasjoner.

– Det er derfor ikke utenkelig at også snusing og e-sigaretter kan påvirke arvematerialet i sædcellene, som vi ser i denne studien er veldig lett påvirkelige i pubertetsalderen, sier Cervantes.

– Men dette vet vi lite om, og vi kan ikke bare anta. Vi trenger definitivt mer forskning for å undersøke andre former for tobakk og rusmidler. Dette angår jo mange unge, spesielt her i Norge, konstaterer han.

Forskerne understreker at resultatene fortsatt er preliminær, altså er undersøkelsene i en tidlig fase. De håper nå at resultatene kan bidra til mer finansiering til flere studier, for å kunne bevise funnene.