Forskerne fant prøver fra 1910. Nå vil de undersøke om varmere hav har påvirket genene til silda

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

115 år gamle skjellprøver kan si noe om hvordan genene til sild har forandret seg.

Florian Berg (til venstre) og Violaine Dolfo kikker på gamle prøver. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

I 1910, 4,5 nautiske mil nord-nordvest for Grip fyr i Møre og Romsdal:

Havforskere er ute i båt og samler inn prøver av små skjell som sitter på kroppen til norsk vårgytende sild.

De putter dem i små papirposer som til slutt ender opp på lageret til Havforskningsinstituttet i Bergen.

Der ligger skjellene helt til noen havforskere finner dem frem igjen i 2024.

Sånn ser de gamle prøver av skjellene ut. (Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet)

Domineres av sterke årsklasser

Siden 1910 har det gått kraftig opp og ned med NVG-sildebestanden. 

NVG-sild står for norsk vårgytende sild, en sildestamme som gyter langs norskekysten om våren og er en viktig del av kommersielt fiske i Norge.

På 1930- og 40-tallet var bestanden på sitt største. 

I tiårene etter andre verdenskrig vokste det kommersielle fisket, som endte med en kollaps av bestanden i 1965. Men etter noen år med fiskeforbud og en solid årsklasse i 1982/83, klarte bestanden å bygge seg opp igjen.

– Vi ser at NVG-sildebestanden blir dominert av enkelte gode årsklasser. NVG-sild kan jo bli 15–20 år gamle, så i dag er det fortsatt den sterke 2016-årgangen som dominerer, sier havforsker Florian Berg.

Kan takke Johan Hjort for prøvene

Nå jobber forskerne med å se hvordan genetikken til NVG-sildebestanden har endret seg de siste 115 årene.

Og der kommer fiskeskjellprøvene fra 1910 inn. Florian Berg og forskerkollega Violaine Dolfo har nemlig klart å ta ut DNA-et fra 1910-prøvene.

– De prøvene er jo fra tiden til Johan Hjort, en av grunnleggerne til Havforskningsinstituttet. Og nå, 115 år senere, bidrar de fortsatt til viktig havforskning, sier Berg.

– Det er kun Norge som har så gamle skjellprøver. Og det kan vi takke Johan Hjort for, legger han til.

Florian Berg med en NVG-sild. (Foto: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet)

Har varmere vann påvirket genene?

Forskerne skal sammenligne resultatene fra 1910-prøvene med nyere prøver.

– Noe av det vi ser etter i analysene, er gen-markører som er knyttet til temperatur ved gyting, sier Violaine Dolfo.

Egentlig gyter NVG-sild i kaldere vann, men vannet har jo blitt varmere de siste 100 år. Derfor skal forskerne se på om antall gen-markører knyttet til varmere vann har økt.

– Vi skal rett og slett undersøke genetikken for å se om NVG-sild har tilpasset seg til gyting i varmere vann, sier havforskeren.

Fakta om sild

Sild er en pelagisk fisk som svømmer i stim i de frie vannmassene. Den hører til den atlantoskandiske sildestammen sammen med to andre bestander, islandsk sommergytende og islandsk vårgytende sild. Les mer om sild som tema på nettsidene til Havforskningsinstituttet.