Forskere om transport i hverdagen: – Rettferdighet er et viktig mål

Å satse på å få folk til å velge grønne reiser kan bidra til bærekraftige byregioner, men tilgangen til sykkelveier, tog og bane er ulikt fordelt. 

Grønne reiser er måter å forflytte seg på som gir lave eller ingen utslipp, som å gå, sykle eller reise kollektivt. 

For noen er miljøvennlige valg enkle og naturlige i hverdagen. Andre har betydelig dårligere tilbud.

Er det rettferdig?

Forskerne mener at rettferdighet er et viktig stikkord i byutviklingen, når bilen skal erstattes av klimavennlige reisemåter. 

Men er rettferdighet et hensiktsmessig mål?

– Det er behov for mer kunnskap om hvordan rettferdighet kan bygges inn i utformingen av politikk og virkemidler, forteller Per Gunnar Røe. (Foto: UiO)

Rettferdighet som mål

Hvor vi bor, påvirker hvilke tilbud vi har, som kollektivtransport, grøntområder og tjenester i hverdagen. 

– Derfor er dette viktig når vi planlegger klimavennlige byer, forteller professor Per Gunnar Røe ved Universitetet i Oslo.

Han forklarer at mobilitet er et viktig begrep i denne forskningen.

Mobilitet handler om alle typer reiser i hverdagslivet. At du kan gå og sykle for å komme deg til jobben, idrettsplassen, biblioteket og butikken. At du har tilgang til kollektivtrafikk ved behov, og i beste fall kan la bilen stå. Et godt tilbud som skal være for alle, noe du kan bruke helt uavhengig av hvem du er.

Røe er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han er også tilknyttet Include - Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling.

Han er opptatt av dette spørsmålet: Hvordan får vi en grønn og rettferdig hverdagsmobilitet? 

– Å forske på dette handler om å forstå ulikheter. Hvem får tilgang og hvem faller utenfor? Vi vet for lite om hvordan gevinster og byrder fordeles sosialt og geografisk, hvordan ulike tiltak oppleves og hvilke grupper som rammes hardest.

Han sier at vi trenger mer kunnskap om hvordan rettferdighet kan bygges inn i utformingen av politikk og virkemidler.

Mye frustrasjon blant folk

Mobilitet er ujevnt fordelt, både innad i byer, i utkantene og på bygda. 

Folk har ikke lik tilgang på sykkelveier, ladepunkter og kollektivtransport. Dette er goder som ikke bare er bra for klimaet, de former også hverdagen vår.

Også byrder er ulikt fordelt, som bompenger, begrensinger i bruk av bil og kutt i stoppesteder langs jernbanen for å øke punktligheten.

Noen mister parkeringsplasser i byen når grøntarealer, bysykkelstativer og bilfritt byliv prioriteres.

– Hverdagene våre, med jobbreiser, handleturer på butikken og reiser til og fra fritidsaktiviteter skal gå rundt, både tidsmessig og økonomisk. Det kan oppleves svært urettferdig når goder du har benyttet deg av i ditt nærmiljø for eksempel legges ned, mens andre får beholde sine goder, sier forskeren.

Fordelingen av kollektive goder og byrder påvirker også boligpriser og hvor vi bosetter oss. 

Et eksempel er Grünerløkka sentralt i Oslo. Området har en rekke fasiliteter og goder. Boligprisene har økt mye. Dette begrenser hvem som har råd til å bo på her.

Røe mener rettferdighet er et godt mål i arbeidet med å legge til rette for klimavennlige hverdagsreiser.

– Det er viktig å være oppmerksom på hvordan det slår ut for ulike befolkningsgrupper, sier han.

Noen byer har gode muligheter for å bruke sykkel i hverdagen. (Foto: Hilde Solli / Oslo kommune)

Mange tiltak er upopulære

Endrede reisevaner i byer er en viktig del av klimaomstillingen.

I februar vurderte byrådet i Bergen å øke bompengesatsene til det femdobbelte noen dager, på grunn av akutt dårlig luftkvalitet. De som ikke kunne gå eller sykle til jobb ble anbefalt hjemmekontor om de kunne, for å unngå overbelastning av kollektivtilbudet.

Mange effektive transportpolitiske virkemidler er ofte upopulære og møter lav offentlig aksept, bekrefter Lars Böcker. (Foto: TØI)

Mange effektive transportpolitiske virkemidler er ofte upopulære og møter lav offentlig aksept, bekrefter Lars Böcker.

Han er forsker ved Transportøkonomisk institutt, og har skrevet rapporten «Aksept og effekt av virkemiddelpakker i mellomstore norske byer», sammen med Petter Christiansen. 

Rapporten oppsummerer resultater fra SUSTAIN, et prosjekt finansiert av Forskningsrådet. Dette prosjektet handler om nasjonale mål om å redusere klimagassutslipp og jobbe for nullvekst i personbiltrafikken i byområder.

Dette gjør folk mer positive til tiltak

Hvilke tiltak ville folk akseptere? Hva var forventet effekt av ulike virkemidler som begrenser biltrafikk? 

For å få svar, sendte forskerne spørreskjemaer til rundt tre tusen innbyggere i Ålesund, Haugesund, Skien, Porsgrunn, Sandefjord og Tønsberg.

Svarene var tydelige: Tiltak som kun begrenser biltrafikken, som bompenger, parkeringsavgifter, reduksjon av parkeringsplasser og stenging av gater, er upopulære. De har likevel betydelig forventet effekt på bilbruken i sentrum.

Aksepten øker når tiltakene suppleres med goder, som for eksempel gang- og sykkelveier, eller med tiltak som er nyttige for særlig utsatte grupper, forteller Böcker. 

Det blir derfor viktig å utforme ulike tiltakspakker på en god måte.

Hilde Solli forsker på rettferdig klimaomstilling og urban hverdagsmobilitet. (Foto: Tron Trondal)

Forskerne fant også at det er tydelige geografiske forskjeller i folks aksept for slike tiltak, og at den er høyest i sentrale områder og i byer.

Sykepleiernes hektiske hverdag

Hilde Solli forsker på rettferdig klimaomstilling og mobilitet ved Universitetet i Oslo og jobber også i Klimaetaten i Oslo kommune. 

Hun har undersøket hvordan klimaomstillingen kan bli sosialt rettferdig gjennom god byplanlegging. 

Hun har sett på hvordan sykepleiere i Oslo opplever mobilitet i hverdagen. De jobber ofte på skift til ulike tider. Lønna påvirker hvor de har råd til å bo og hvor langt de må reise på jobb og ellers i hverdagslivet.

Hun intervjuet 28 sykepleiere som jobber på to sykehjem i Oslo, på Ullevål sykehus samt ved legevakten på Aker. Hvordan får de hverdagene til å gå rundt? 

Solli fant at dette påvirkes av en rekke faktorer, som bosted, arbeidssted, familieforhold og omsorgsbyrder.

Hva hindrer dem i å reise grønt?

God tilgang til kollektivtransport gjør hverdagen lettere for mange sykepleiere. Ulik tilgang påvirker også hvor de som vil reise grønt, opplever at de kan jobbe.

Noen sykepleiere svarte at det er vanskelig å la være å bruke bil, særlig ved omsorgsoppgaver etter arbeidstid. 

Solli understreker at grønne tiltak virker, selv om de skaper dilemmaer.

– Når folk reiser til byen er det vanskelig å parkere, men lett å reise kollektivt, og da blir det ofte valget. En kompakt bystrategi hvor det investeres i offentlig transport og en rekke kollektive goder bidrar imidlertid til økende boligpriser. Det presser folk med lave lønninger ut av byene, sier hun.

Referanser:

Hilde Solli: Climate-friendly mobility: A possibility for nurses? Journal of Urban Mobility, 2026. Doi.org/10.1016/j.urbmob.2026.100187

KlimaOslo - en bedre by for deg og de som kommer etter

Aksept og effekt av virkemiddelpakker i mellomstore norske byer: Resultater fra en eksperimentell studie - Transportøkonomisk institutt

Just climate transition of everyday travel in cities - Include - Research centre for socially inclusive energy transitions. Forskningsprosjekt, Universitetet i Oslo.

Boligpriser i Oslo, nettside hos Oslo kommune