Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_0ee809e06223d57f3eea9f79e3ff2070, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Forskere finner sko og vesker Oslofolk brukte i middelalderen - NorwayToday

Forskere finner sko og vesker Oslofolk brukte i middelalderen

7 hours ago 2

De 600-700 år gamle skoene er håndsydd i lær.

Noen av dem er lave og enkle. Andre har intrikate mønster eller fine dekorasjoner. Noen er høyere støvler.

De er godt brukt. Folk gikk mye i middelalderens Oslo.

Og sko var kostbart å lage. Det gjaldt å ta vare på dem.

– Vi ser at det har kommet hull i dem, og at disse er reparert på ulike måter, forteller arkeolog Marja-Liisa Petrelius Grue.

– Vi ser hele livsløpet til skoen.

Arkeologene kan se hvordan skoene er slitt akkurat der tærne bøyer seg, og hvordan sålen er slitt under hælen og tåballen.

Å holde en av disse skoene i hendene er som å være nær personen som gikk med den, skriver de i en pressemelding.

– Det er som et fotavtrykk fra middelalderen. Et konkret bevis på et menneske som har levd, gått og hatt et liv i byen her.

Sko, vesker og knivslirer

Grue er arkeolog ved Norsk Maritimt Museum. Hun leder utgravingen av den såkalte skoletomta i Bjørvika, i samarbeid med NIKU og deres prosjektleder Line Hovd.

I den lille delen av skolen som skal ha kjeller, har arkeologene gravd ut over 2900 gjenstander, siden de startet undersøkelsene tidligere i vår.

Over 80 prosent av dem er sko, vesker og knivslirer – ting laget av lær.

– De har ligget i tjukke lag med leire som er metta med vann og uten oksygen, så de er ekstremt godt bevart, forteller Grue.

– Det har gjort det mulig å finne sko og vesker som ellers ville råtnet bort for lenge siden.

Også tidligere utgravinger i Bjørvika har funnet mengder av sko fra perioden.

Ifølge forskere fra NIKU er det nesten umulig å grave et eneste spadetak uten å finne rester av sko fra middelalderen.

– Man finner sko i nesten hvert lag man graver, har NIKU-arkeolog Mark Oldham tidligere sagt til forskning.no.

Mange sko var enkle, men noen hadde råd til at de var både praktiske og pene.

Et ekstra verdifullt funn

Av de til nå 227 registrerte skoene fra skoletomta, er det over 40 barnesko. Dette er et ekstra verdifullt funn, forteller Grue.

– Det er ikke så ofte vi finner spor etter barn i arkeologien, så dette er ekstra gøy, sier hun.

Funnet viser at barn fikk egne sko, sydd for små føtter, og at foreldre eller håndverkere brukte tid og ressurser på å gi barna sine skikkelig fottøy.

Barneskoene er utformet nesten helt likt som voksenskoene, samme teknikk, utforming og materialer. Bare at de altså er av mindre størrelse.

– De er veldig søte. Vi ser at noen av dem har blitt brukt av mange, forteller Grue.

– De har blitt reparert i mange omganger, tilpasset og redekorert.

En lav barenestøvel med reim. Den tilsvarer str 27-28 i moderne skostørrelser og passer dermed et barn i alder 5-7 år.

Tre barnestøvler. Nummer 1 og 2 tilsvarer størrelse 22-23 i moderne størrelser, altså til barn i 1-2-års alderen. Sko nummer 3 tilsvarer størrelse 30, til et barn i 8-9-års alderen.

Personlig tilpassede vesker

Oslofolk brukte også vesker under middelalderen. På skoletomta har arkeologene funnet minst 20 deler av vesker og punger i ulike størrelser.

Det er bare to av dem som ser ut som de er like.

– Det fremstår derfor som veskene ble tilpasset etter personlig smak, funksjon og tilgjengelig materiale, skriver arkeologene i en pressemelding.

En firkanta veske med klaff. Hullene i klaffen kan ha vært en lukkemekanisme, eller kanskje det var dekorasjon.

Arkeologene fant to punger av denne modellen. Undersøkelser med metalldetektor viser at den ikke har mynter i seg.

Veskene kan også ha hatt ulik funksjon, og det kan ha vært mange ulike produsenter. Noen lagde sikkert også veskene sine selv.

Klærne på denne tida hadde ikke lommer, så vesker var viktig hvis man skulle ha med seg ting. Og som regel hang de i beltet til mennene, eller i snørelivet til kvinnene.

Kanskje var denne bittelille vesken beskyttelse for en amulett eller et kors? Den kan også ha vært en barneleke. Minivesken er 5x5 cm, og laget av ett stykke lær som er brettet og sydd i kantene.

Dette var kanskje en pung. Det er tydelig søm på sidene og i bunn. I toppen er det snitter, muligens til snøring. Kanskje noen oppbevarte myntene sine her?

Arkeologene har også funnet mange biter av kniv- og sverdslirer, som beskyttet knivene som hang i beltet.

Under middelalderen var nemlig kniven en personlig eiendel som du tok med deg overalt, ifølge arkeologene.

Tre meter med 1300-tallet

Gjenstandene på skoletomta lå i et minst tre meter tjukt kulturlag, og hoveddelen av gjenstandene ser ut til å være fra 1200-1300-tallet.

I det øverste laget fant arkeologene ting fra moderne tid, fra 2000-tallet og bakover. Deretter fant de gjenstander fra industrien fra andre halvdel av 1800-tallet.

Og så, rett under det – 1300-tallet.

– Det er litt rart, med tanke på at det har vært et farbart elveleie her i alle fall frem til andre halvdel av 1800-tallet, sier Grue.

– Det er nå detektivarbeidet begynner. Nå har vi alle sporene. Så må vi finne ut hvordan det henger sammen.

Men arkeologene har en teori.

At gjenstandene har havnet her som følge av vårflom i Alnaelva.

Marja-Liisa Petrelius Grue med et lagget kar.

Her blir det etterhvert en skole. Men det gjenstår fremdeles litt arbeid med den arkeologiske utgravingen.

En søppelhaug nær elven

– Vi ser for oss at disse tingene sannsynligvis har blitt kastet i nærheten av Alnaelva, sier Grue.

– Mange av dem er brukt en lang periode. Det ser vi på reparasjonene. Så har de blitt kastet i en søppelhaug en gang i løpet av middelalderen.

Denne søppelhaugen kan ha blitt liggende en stund. Nærmere bestemt flere hundre år.

– Når det kom større vårflommer, så gravde de seg inn i søppelhaugene og dro med seg gjenstandene. Det kan ha skjedd lenge etter at de ble kastet. De kan ha blitt dratt ned der gjennom både 1500-, 1600- og 1700-tallet, sier Grue.

Typologi av sko fra middelalderen, laget av arkeologen Erik Schia i 1987.

Materialer som flyter

Egentlig håpet arkeologene at de kom til å finne båter, eller et skip.

Det er derfor Norsk Maritimt Museum er med. I løpet av utgravingene i havneområdet i Oslo, så har det blitt gravd ut over 80 båter og skipsvrak så langt.

Noen løse båtdeler fant de på skoletomta. Men stort sett har det altså vært hverdagsgjenstander fra middelalderen. Massevis av dem.

– Tettheten med gjenstander har vært mye høyere enn vi trodde den kom til å være, sier Grue.

Og det de finner, støtter teorien om at det er elven som har ført det hit.

– Det har gått absolutt mest i lær, men det er også tre og bein. Det er de tingene som flyter mest. Det er derimot lite glass, metall og keramikk. Det har nok ikke elva klart å dra med seg hit.

Hvordan vet arkeologene når tingene er fra?

Foreløpig er gjenstandene fra skoletomta datert med hjelp av typologi – altså stilen på skoen. På bakgrunn av tidligere undersøkelser av lignende sko, kan forskerne si sånn omtrent når de er fra. Men usikkerheten er på noen hundre år, ifølge Grue. Skoene kan altså ha vært brukt senere eller tidligere enn 1200-1300-tallet.
Hadde forskerne funnet keramikk hadde det gjort jobben lettere – de vet man ofte mer nøyaktig produksjonsperioden til.
Vanligvis i Bjørvika har datering skjedd med såkalte dendroprøver av stokker – treets årringer kan vise når et tre er felt. Det er funnet for lite ting av tre på skoletomta med nok årringer til at det lar seg datere med denne metoden, men forskerne har noen biter som de skal prøve med allikevel.
De kommer også til å sende inn noen prøver til såkalt C14-datering, eller karbondatering, men dette kommer med større usikkerhet enn dendroprøver.