22 hours ago
6
Horgheim, Horgehorna, Horge og Horgstinden. Ordet «horg» har gitt navn til fjell og gårder rundt om i Norge og Norden.
Ordet finnes også i tekster på gammelengelsk og gammelhøytysk.
Hva var det folk mente da de kalte en plass for horg for mange hundre eller et par tusen år siden?
Horg var et ord som ble brukt om en førkristen rituell plass. Det har vært antatt at ordet betød noe med stein: som en steinrøys eller knaus.
Eldar Heide fikk det ikke til å stemme.
Han er språkprofessor ved Høgskulen på Vestlandet og forsker på norrønt språk og religion.
– Smuldret bort
Heide bor i Bergen, og i Hordaland er det mange fjell som heter noe med horg, som Lønahorgi på Voss.
Det begynte i 2011 da Heide hadde tenkt til å organisere en student-ekskursjon til områder mellom Voss og Hardanger. Der er det ni fjell som heter noe med horg.
– Horg er en type kultsted fra førkristen tid som vi ikke vet så mye om, sier Heide.
Han ville ta med studentene til Horg-fjellene for kanskje å komme på sporet av noe.
Da Heide skulle lese seg opp på bruk og betydning av ordet, smuldret det bort.
– Definisjonene av det gammelnorske ordet som stod i ordbøkene, hadde ikke grunnlag i de gamle tekstene.
Ordet ble definert som røys, knaus eller fjell. I tekstene var det vanskelig å finne horg brukt på denne måten, fant Heide ut.
Både en steinrøys og et fjell består av stein, men er ikke det samme, sier han.
Eldar Heide er professor ved Høgskulen på Vestlandet. (Foto: Privat)
Lette i landskapet
– Jeg kom ingen vei den gangen, sier Heide.
Senere har det skjedd teknologiske framskritt. Det finnes nasjonale databaser med kart som er koblet til stedsnavn. En kan veksle mellom kart, luftfoto og skyggerelieff basert på LIDAR-scanning.
– Da får du ganske raskt oversikt over hvordan det ser ut på mange steder.
– Ideen var å se om noe med landskapet kunne gi svar.
Heide har studert landskapet ved alle steder i Norden som heter noe med horg.
Da oppdaget han et mønster.
Passasje gjennom barriere
– Gamle horg-navn finner vi oftest ved passasjer gjennom en landskapsbarriere, sier Heide.
– I mange tilfeller har du en dal, et sund eller en fjord der det har gått mye trafikk. Inn fra siden er det en ås eller et fjell som presser trafikken rundt seg.
Det ser man for eksempel i Lærdal, hvor det er en gård som heter Horge, sier Heide. Du kan se stedet på kartet under.
Fjellet Horgehorna gjør Lærdal så trang og bratt at det nesten stenger dalen, forklarer Heide.
- Før moderne veibygging foretrakk folk å gå via høyfjellet mellom Nedre og Øvre Lærdal. Gården Horge ligger der denne passasjen tar av fra dalbunnen.
Funnene er nå publisert i den vitenskapelige boken «Pre-Christian hǫrgr: passages through barriers», utgitt av Universitetsforlaget.
Fant fellestrekk
Heide fant fram til tre hovedtyper av landskap som heter noe med horg. Den ene er et stengsel i landskapet, som trafikken presses rundt. Det kan være i daler, sund eller lange innsjøer.
Den andre er at havet eller en innsjø bryter gjennom en rygg inn til et lite basseng.
En tredje type er passasje gjennom fjellkjeder, store skoger, et stort område med skjær og grunner på kysten eller sammensatte, store barrierer av skog og våtmarker.
Her gir Heide et eksempel fra Island. Distriktene Skagafjörður og Eyjafjörður er skilt av en stor alpin fjellkjede.
– Det går noen daler og skar gjennom. Ved inngangen til skaret som var viktigst for trafikken, er det et markant fjell som heter Hörgur.
I alle tre typene finner vi gamle horg-navn ved passasjen gjennom barrieren, ifølge språkprofessoren.
Noe av betydningen falt bort
Betydningen av ordet ser ut til å ha endret seg i nyere tid.
– Det ser en særlig i Sverige, der ordet harg eller horg har levd i dialektene fram til vår tid.
Ordet viser gjerne til steder der det er vanskelig å komme seg fram. Det kan være steder med steingrunn, myr, eller skog der det ligger vindfall, forteller Heide.
– Dette er noe som er vanskelig å passere. Det ser ut som betydningen passasje har falt ut, og at det som står igjen er hindring eller stengsel.
Horg som ofringssted
I eddadiktingen nevnes horg som et sted der det ble ofret. En kilde forteller at horgen ble farget rød av blod. I diktet Hyndleljod, sier Freya dette om en mann med navn Ottar:
Han bygde meg en horg
stablet av steiner
nå alle steiner
glinser som glass.
Han rødfarget det på nytt
med blod av naut.
Ottar har alltid trodd
på gudinner
– Denne strofen blir ofte brukt som eksempel på at horg var røys. Men mange slags konstruksjoner kan stables av steiner, sier Heide.
Har horg som en rituell plass noen sammenheng med stedsnavn med horg i landskapet?
Overgangsfaser i livet?
Det gir mening at kultanlegg ble plassert ved en smal passasje, synes Heide.
Samiske offersteiner er funnet i forbindelse med trange passasjer, ifølge forskeren.
Det er også funnet rituelle steder i arkeologien der det heter horg. Heide nevner et utgravd kultanlegg ved Odensala i Uppland i Sverige
– Det er flere som har nevnt at dette er en god kandidat til å være en horg, et gammelt kultsted, fordi nabogårdene på begge sider heter Harg.
– Der er det to steinringer inni hverandre, og passasjer igjennom dem. I passasjene er det er funnet massevis av ofringer.
Det passer godt, mener Heide.
– Vi kan tenke oss at det menneskeskapte kultanlegget imiterer naturformasjonen
Kanskje kan trange passasjer kobles til overgangsfaser i livet, spekulerer Heide.
– Nesten hva som helst
Staffan Fridell er professor emeritus i nordiske språk ved Uppsala universitet og forsker blant annet på stedsnavn.
Han er kritisk til Heides teori.
Fridell skriver på e-post at ordet harg eller horg har to klart belagte hovedbetydninger i nordiske språk: dels steinete mark, dels kultsted eller kultbygning.
I boken gir Eldar Heide en «helt ny og konstruert forklaring», sier Fridell.
– Han mener at det som kjennetegner steder med slike navn, er at de refererer til passasjer gjennom hindringer i landskapet. Dette fremstår som en svært abstrakt betydning av et ord som er levende i språket og et stedsnavnelement.
Det virker urealistisk at steder er navngitt ut fra en så generell betydning, mener Fridell.
– Særlig ettersom Heide ser for seg at nesten hva som helst i landskapet kan utgjøre passasjer gjennom hindringer, sier Fridell.
Han nevner nes mellom innsjøer, stier gjennom skoger eller myrområder, veier over fjell, vadesteder over en elv og mer.
Stein er et gjennomgående tema
– Når man leser avsnittene i boken om de enkelte navnene, er det tydelig at Heide leter etter trekk i landskapet som stemmer med hans hypotese om passasjer og barrierer, hevder Fridell.
– Tatt i betraktning at nesten hva som helst kan kvalifisere som hindring eller passasje, er det ikke merkelig at han finner det han leter etter.
Heide trekker frem at harg eller horg i svenske dialekter kan referere til utilgjengelig, vanskelig fremkommelig terreng generelt, for eksempel tett skog.
– Men dette kan like gjerne forklares som en sekundær betydningsutvikling med utgangspunkt i «steinete mark», sier Fridell.
– Det er vanskelig å se bort fra at stein og steinethet er et gjennomgående tema både for ordene harg/horg i norske og svenske dialekter og for steder med navn dannet av disse ordene.
Grundig forskning
Peder Gammeltoft er faglig leder for Språksamlingene ved Universitetet i Bergen, og har forsket på stedsnavn i mange år.
Gammeltoft sier at Eldar Heide argumenterer fint for sin tolkning, og at han har vært grundig i sine undersøkelser av landskapet.
– Jeg vil tro at når folk tolker stedsnavn i framtiden, vil de også inkludere hans forskning.
Heide har sett i dybden på et stedsnavnelement. Det er helt vanlig og valid forskning innen navnegransking, sier Gammeltoft.
– Det er noe alle stedsnavnsforskere ønsker velkommen. Vi prøver å komme videre i vår forståelse av de forskjellige elementene.
Det som er annerledes med Heides forskning, er at han kommer med konklusjoner som går imot den gjengse forståelsen av ordet, sier Gammeltoft.
– Det er noe som alltid skaper debatt.
Berg og borg
Gammeltoft er interessert i hvordan horg utviklet seg til å bli et navn på en type kultsted.
Han gir et annet eksempel på hvordan et ord om landskap har blitt til et ord for en bygning: nemlig borg. En borg er som kjent en befestning.
– Selve grunnordet betydde i første omgang et høydedrag og er en sideform av ordet berg.
– Det som har skjedd, er at man har hatt befestninger på høydedrag som man kaller borg, så har selve ordet for høydedrag blitt synonymt for typen av befestning.
Noe av det samme ligger antagelig bak ordet horg.
Referanse:
Eldar Heide: «Pre-Christian hǫrgr: passages through barriers», Universitetsforlaget, 2025.
Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.
English (US)