Fornuft og følelser

Hva vi tror og føler om økonomien fremover har noe å si for hvordan det faktisk går. Foto: Shutterstock

Er det pessimismen som styrer økonomien nå?

Dette er en kommentar

Hva vi tenker, tror og føler om økonomien har betydning for hvordan det faktisk går fremover. Og jo bredere vi ser på disse «myke» signalene, jo mer presise blir de.

En gruppe forskere har ved hjelp av kunstig intelligens (KI) analysert 200 millioner (!) sider fra 13.000 amerikanske lokalaviser og sett på hva sentimentet, eller stemningen, blant befolkningen kan gi av signaler om hvordan økonomien faktisk utvikler seg.

Med rundt en milliard avisartikler skrevet over en periode på over 170 år, brukte Wharton-forsker Jules H. van Binsbergen og tre andre en KI-modell som så på hvilken sammenheng et ord eller en frase var brukt i i en setning, og klassifiserte disse som enten positive eller negative.

Forskerne fant ut at det økonomiske sentimentet, eller hvordan økonomien ble skildret og beskrevet i lokalavisene, er viktig for å forstå økonomiske sykluser på lokalt og nasjonalt nivå. I forskernes prosjekt oppdaget de at deres målinger av sentimentet gjennom 170 år også var i forkant av det økonomer og eksperter hadde spådd i samme periode.

Enkelt forklart: Når inntrykket av økonomien ut fra avisene er dårlig, ser forskerne etterfølgende lavere vekst i økonomien (BNP), lavere forbruk og svakere arbeidsmarked.

Resultatet av forskningen er egentlig ikke så overraskende i seg selv. Det nye er metoden og omfanget de har sett på.

Målinger og registreringer av den generelle stemningen rundt økonomien har lenge vært og er en viktig faktor for alle som prøver å si noe om fremtidig utvikling.

Er man negativ og pessimistisk, har det en tendens til å svekke både privatpersoner og bedrifters tillit til fremtidig vekst.

Tror du sjansen for å miste jobben det nærmeste halvåret er stor, så er det ikke nå du ringer banken for å få penger til å kjøpe nytt hus.

Er sentimentet negativt, er det gjerne selvforsterkende.

Og akkurat nå er det ganske dårlig stemning der ute.

Ifølge en rapport fra McKinsey har europeiske konsumenter blandede følelser for økonomien fremover, og er forsiktig med forbruket. Mange er mer bekymret for den økonomiske utviklingen generelt enn for egen økonomi. Den trenden ser man også i USA.

Negativiteten er ikke enkel å forklare når konsumentene i mange vestlige land i dag faktisk opplever reallønnsvekst, lav arbeidsledighet og stigende boligpriser. Elementer som egentlig tilsier gode økonomiske tider, og som kan motvirke et negativt sentiment. Storbanken ING peker imidlertid på usikkerhet relatert til geopolitisk uro og forventninger til økt inflasjon som en solid demper nå.

Her i Norge sjekker Norges Bank stemningen blant bedriftene fire ganger i året, og utgir dette i rapporten Regionalt nettverk. I desember pekte denne mot svakere økonomisk vekst i 2026, til tross for forventninger om økt kjøpekraft.

Når stemningen er dårlig, investerer folk mindre og det spares mer, og både penge- og finanspolitikken påvirkes i en retning som tilsier mer proteksjonisme og en mer ekspansiv pengepolitikk.

I en fersk analyse i The Economist pekes det på hvordan situasjonen i dag utnyttes politisk, hvor populistiske ledere lover beskyttelse og mer offentlig støtte, i stedet for nødvendige reformer i økonomien. Det gjør pessimisme til den største trusselen for verdensøkonomien akkurat i dag, ifølge magasinet.

Og når vi først snakker om følelser og forventninger må vi også innom aksjemarkedet, hvor hele oppturen det siste året i stor grad har vært drevet av forventninger til hvordan kunstig intelligens skal revolusjonere bortimot alt vi driver med.

Om teppet blir revet bort under KI-optimistene, kan fallet bli stygt.

Vi står i en tid hvor den geopolitiske spenningen er skyhøy. Samtidig ser det ut til at de fleste indekser og markeder ikke lar seg affisere. Med utsikter til lavere renter, blir det billigere penger til både bedrifter og forbrukere fremover. Men i Det hvite hus sitter en mann som kan snu opp ned på verdensøkonomien med et pennestrøk.

Overskriftene veksler mellom å handle om krigstrusler og toppnoteringer. Det gjør det umulig å vite hva som ligger bak neste sving.

Det spørs om ikke forskernes KI-modeller må justeres når dagens nyhetsbilde en gang i fremtiden skal bli analysert.