Halvparten av foreldrene til barn med skolevegring fikk selv psykiske problemer, viser ny studie.
Å ha barn som vegrer seg for å gå på skolen, setter foreldrenes mentale helse i spill, ifølge ny studie. Foreldrene rapporterer om betydelig økt angst og negative følelser – og færre positive følelser. (Foto: Gladskikh Tatiana / Shutterstock / NTB)
– Å støtte et barn som vegrer seg for å gå på skolen, er en overveldende negativ opplevelse for foreldrene.
Det sier Sinéad Mullally, forsker ved Newcastle University i Storbritannia og en av dem som står bak den nye studien.
Mer enn 700 foreldre av barn som vegrer seg for å gå på skolen og 200 foreldre av barn som tidligere har opplevd skolevegring, har fylt ut en rekke spørreundersøkelser.
Studien har også en kontrollgruppe på 150 foreldre til barn som ikke har trøbbel med skolen.
Halvparten av de berørte foreldrene hadde utviklet nye psykiske helseproblemer etter at barnas problemer startet.
– De skadelige innvirkningene var tydelige på tvers av alle aspekter av foreldrenes liv, sier Mullally.
– Det påvirket deres mentale og fysiske helse, karriere, økonomiske situasjon og familien som helhet, inkludert deres andre barn.
Skolen skyldte på foreldrene
Nesten 80 prosent av de berørte foreldrene hadde opplevd at skolen tvilte på deres erfaringer og forståelse av situasjonen.
Å legge skyld på foreldrene var svært utbredt, forteller Mullally.
– Flere ble møtt med fiendtlige og straffende holdninger, noe som gjorde det enda vanskeligere for familiene og førte til at foreldrene følte seg maktesløse.
Forskerne har også fått svar fra 19 personer som jobber med skole og utdanning. Mer enn 70 prosent av disse mente at dårlig mental helse hos foreldre var en del av problemet. Mer enn 50 prosent mente at skolevegringen også skyldtes dårlig foreldreskap og mangel på disiplin.
Den viktigste støtten fant de berørte foreldrene i støttegrupper for andre i samme situasjon og blant sin egen familie og venner.
Noe av det verste som kan skje
Ifølge forskerne utfordrer studien oppfatningen av at skolevegring er foreldrenes skyld. At det handler om foreldre som fra før av har dårlig mental helse eller som ikke er gode nok foreldre.
– Våre funn antyder at det er selve erfaringen med å støtte et barn med skolevegringsproblemer som truer foreldrenes mentale helse, sier Mullally.
En av oppgavene foreldrene i studien fikk, var å rangere truende livshendelser etter hva som er det verste som kan skje. Foreldrene til barn med skolevegring rangerte vegringen som mer truende enn om de selv skulle bli syke eller skadet. Det eneste som var verre, var død blant nære familiemedlemmer.
Ligner på norske erfaringer
– Vår nordiske modell er annerledes enn utdanningssystemet i England, og de har høyere fraværsproblematikk enn oss. Men jeg tror vi ville funnet noe av det samme i Norge, sier Trude Havik.
Hun er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Stavanger. Hun har forsket på skolefravær og skolevegring de siste 15 årene.
– Dette peker på betydningen av at samarbeidet mellom skole og hjem må starte på et tidlig tidspunkt. For ofte skylder foreldrene på skolen og skolen på foreldrene. Det bekrefter andre studier og det jeg har hørt fra praksisfeltet, sier Havik.
– Foreldre strever med skyldfølelse og opplever også å få skyld. Men at det går så langt at de får flere psykiske lidelser i prosessen, er skremmende. Det betyr at de ikke har fått hjelpen de har behov for.
Mange på autismespekteret
Havik trekker også frem et annet funn i studien – nemlig at det er høy andel med nevroutviklingsforstyrrelser blant barna som vegrer seg, og også blant foreldrene deres.

Trude Havik mener det er på høy tid at kommunene gir et bedre tilbud til foreldre med barn som vegrer seg for å gå på skolen. (Foto: UiS)
Blant de berørte foreldrene i studien svarer litt over 70 prosent at barnas problemer blant annet handler om dette. Det var også langt vanligere at foreldre i denne gruppa selv hadde en autismespekterforstyrrelse enn blant foreldrene i kontrollgruppa.
– Det er et viktig aspekt, sier Havik.
Også i Norge er det stor overvekt av elever med autismespekterforstyrrelser blant de som vegrer seg for skolen, forteller hun.
Ifølge en doktorgradsavhandling fra 2019 viste halvparten av barna med autisme skolevegringsatferd, mot sju prosent av barna som ikke hadde autisme.
– Studien tar også opp dette – hvor kompetente er vi, lærere, skole, hjelpeapparatet, til å kommunisere med foreldre som kanskje selv har nevroutviklingsforstyrrelser? Det krever en spesiell form for kompetanse, sier Havik.
Må ha organiserte hjelpetjenester
Studiens funn er ikke overraskende. Men den er tankevekkende, synes Havik.
– Den sier noe om at det må skje noe her ganske snart, sier professoren.
Hun peker på støttegruppene der foreldre med samme problemer møtes.
– Foreldre finner sine grupper på Facebook og søker hjelp der i fortvilelsen, i Norge og i England. Men sånne grupper må også organiseres av faginstanser, mener Havik.
Facebook-gruppene kan gjøre at man føler seg mindre alene, men Havik er bekymret for om foreldre faktisk får hjelp til hva de kan gjøre.
– For hver sak er unik og trenger ulik oppfølging, sier professoren.
– Slike grupper må bli organisert av hjelpetjenester, slik at foreldrene faktisk får hjelp til å støtte sine barn. Vi må bli flinkere til å følge opp foreldre som har barn med så store vansker, og vi må sørge for at det er steder der de kan få støtte og hjelp. I tillegg trenger de en-til-en-samtaler. Dette bør alle kommuner tilrettelegge for.
Rammer stadig flere
Et minus med studien, ifølge Havik, er at det nesten bare er mødre som er med – hele 97 prosent.
– Det er vanskelig å få fedre til å ta del i studier. Og det er jo også et spørsmål om hvem som følger opp barna sine. Men det hadde vært interessant å se om resultatene hadde vært annerledes om flere fedre deltok.
Forskerne selv påpeker også at over 90 prosent av deltakerne var hvite. Og det kan godt hende at de mest sårbare familiene ikke fanges opp fordi de ikke har kapasitet til å delta i slike studier.
Havik er blant de som lenge har etterlyst et nasjonalt registreringssystem for fravær. Det er på vei, sies det. I mellomtiden har vi ikke gode tall for skolevegring og skolefravær i Norge. Men vi vet at det har økt, ifølge Havik.
– Skolen og PPT-tjenesten melder at det er økning. Det økte før pandemien, og det fikk et oppsving etter pandemien.
– Så dette er noe som rammer stadig flere barn og stadig flere foreldre.


Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.