Foreldre tar barnas skjermbruk til retten

– Et typisk eksempel er at barnet får spille voldelige spill, eller tilgang på Snapchat hos den ene forelderen, mens den andre nekter.

Lise Ilstad har 17 års erfaring som advokat i slike saker. Konflikter rundt skjermbruk er en fast gjenganger.

– Det kan være hvor mye skal et barn få lov å spille eller bruke mobilen. Eller hvor gammelt barnet skal være før det får smarttelefon eller tilgang på sosiale medier.

– Kan dra helt av gårde

Advokaten er særlig opptatt av hvordan opprivende krangler i retten mellom foreldrene skader barna.

Retten skal primært ta stilling til hvor barnet skal bo og fordeling av omsorg. Men ofte drar foreldrene inn helt andre tema.

– Det kan dra helt av gårde. Foreldrene kan til slutt miste fokus på hvilke argumenter som har betydning for selve saken. Det kan bli runder om dårlig kosthold og mobilbruk.

Hun mener systemet i barnefordelingssaker ofte forsterker slike konflikter mellom foreldre.

– Man sitter i rettssalen som saksøker og saksøkt. Da blir det psykologisk sett sånn at menneskene opplever at de er i konflikt eller verste fall i «krig», sier Ilstad.

Advokaten mener barna lett kan ta mer skade av den opprivende rettssaken, enn om de bruker mobilen litt for mye.

– Jeg får helt vondt av å se hvordan barn «rives i stykker» med årelange saker. De kommer i lojalitetskriser og kan reagere med psykiske problemer og vansker med relasjoner.

Hun mener både advokater, familievern og foreldre bør har større fokus på hvordan barna opplever dette.

Foreldre som ikke kjenner hverandre

NRK har hatt kontakt med flere advokatkontor som bekrefter at saker som skjermtid og grenser for barn kan prege rettssakene.

Advokat Lars Christensen i Oslo har også lang erfaring på området.

– Jeg ser at foreldre drar dette opp for å vise hvor mye barna er på skjerm hos far kontra mor eller vice versa. Det blir argumenter for at de selv er flinkere enn den andre til å sette grenser.

Christensen tror en del konflikter skyldes at stadig flere foreldre som får barn ikke kjenner hverandre godt nok.

– Jeg er redd det kan føre til større risiko for konflikter etter brudd, fordi foreldrene mangler grunnleggende tillit og respekt for hverandre som personer og omsorgspersoner.

Krangler om telefon

Advokat Monica Glad Bäckstrøm i Kristiansand har også erfaring med økt konfliktnivå rundt slike saker.

– Det kan oppstå uenigheter både når og hvorvidt barn skal ha telefon. Det kan også oppstå uenigheter om hvor mye skjermbruk det er greit at barn får.

Hun mener familievernkontorene bør styrkes med flere meklere med juridisk eller faglig bakgrunn for å demme opp mot dette.

Og det kan også gjøres noe i rettsvesenet, mener hun.

– Gode saksforberedende møter før en rettssak fører ofte til at partene kommer til enighet.

Verdikonflikter i retten

En forskningsrapport fra Sverige bekrefter at såkalte verdikonflikter dominerer når foreldre krangler i retten.

Av 33 studerte saker som havnet i retten, handlet 18 hovedsakelig om uenighet rundt verdispørsmål som f.eks. leggetider, spillbruk og andre grenser for barna.

Kun i 2 av sakene var det snakk om interessekonflikter knyttet til samvær og bosted.

Ella Kopperud har jobbet som familieterapeut og mekler ved familievernkontoret i Arendal i snart 25 år.

Hun tror forholdene er ganske like i Norge.

– Det er ofte uenigheter om oppdragelse og grenser for barna som dominerer, sier hun.

Kopperud mener systemet rundt foreldrene, med advokater og terapeuter må ta hovedansvaret for utviklingen.

– Vi må være mer forsiktige så vi ikke spisser konfliktene. Det er lett å bruke ord som «konfliktforeldre» eller «høykonflikt» når vi får par inn her. Det kan virke selvforsterkende, mener hun.

Mekleren understreker at de fleste foreldre ønsker det beste for barna sine.

Hun sier familievernkontoret nå bruker litt andre metoder for å unngå at foreldre barker sammen på denne måten.

– Vi kan ha samtaler med foreldrene hver for seg. Det kan gjøre det enklere å snakke ut og for oss å kunne lytte til og anerkjenne den smerten og bekymringene de opplever.