Fordømmer drone mot Romania: – Viser Russlands villighet til å eskalere

Natt til fredag brant det i en boligblokk i Galati, en by med rundt 300.000 innbyggere, i Romania.

Brannårsaken var uvanlig.

Den ble startet av en russisk drone som krasjet, ifølge rumenske myndigheter.

– To personer fikk lettere skader, og bygningen ble evakuert, skrev utenriksminister Toiu Oana på X.

– Hendelsen symboliserer en alvorlig og hensynsløs eskalering fra russisk side.

Det er ikke første gang droner som er involvert i Ukraina-krigen, krasjer i Nato-land. Men det er første gang noen har blitt skadet.

Reaksjonene er kraftige.

Samlet fordømmelse

– Nato-land står klare til å forsvare hver centimeter med alliert territorium, sier Nato-sjef Mark Rutte, melder Reuters.

– Russland har for lenge siden sluttet å respektere grenser. De kan ikke få lov til å krenke europeisk luftrom ustraffet, lyder det fra EUs utenrikssjef Kaja Kallas.

– Våre tanker går til de sårede i Galati. Vi vil forsvare hver tomme av Natos territorium, skriver USAs Nato-ambassadør Matt Whitaker på X.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz omtaler droneangrepet som uforsvarlig,

– Dette viser nok en gang Russlands villighet til å eskalere, skriver Merz på X.

– Hendelsen underbygger igjen behovet for sterk tilstedeværelse av Nato i Øst-Europa.

Også regjeringsledere og -topper fra Frankrike, Italia, Tsjekkia, Estland og Ungarn er blant de som reagerer og kritiserer Russland.

Russiske droner har flydd inn i rumensk luftrom nesten 30 ganger, ifølge landets forsvarsdepartement. I fjor ble en russisk drone skutt ned i Øst-Polen.

Huset til Alicja og Tomasz Wesolowski ble ødelagt da en russisk drone ble skutt ned over landsbyen Wyryki-Wola i Øst-Polen i september i fjor.

Wojtek Radwanski, AFP

Mer nylig har ukrainske droner på vei mot Russland, krasjet i Finland og de baltiske statene Litauen, Latvia og Estland. I forrige uke ble innbyggerne i Litauens hovedstad Vilnius bedt om å søke tilflukt da det ble observert en drone.

– Antallet hendelser tar seg opp, sier Nils Håheim-Saers, overingeniør ved dronegruppen i forskningsinstituttet Norce, til NRK.

Det er det ulike grunner til, forteller han.

«Hybridkrig»

Russland har blant annet blitt anklaget for å forstyrre GPS-signalene som styrer de ukrainske dronene, for så å sender dem mot Nato-mål. Dette har blant annet blitt omtalt av The Telegraph.

Dette er kjent som «spoofing».

Dette gjør det mulig for russerne å bryte seg inn i dronens kontrollsystem mens den er i lufta, ved å bruke sine egne radiosendere til å etterligne ukrainske styringssignaler, forteller Nils Håheim-Saers.

I praksis blir den ukrainske dronen kapret av russerne.

– Russland har funnet en ny måte å drive hybridkrig mot Nato, sier overingeniøren.

Det har blant annet blitt spekulert på om målet er å nøre opp under uro i Europa og blant Ukrainas allierte, i tillegg til å avverge ukrainske angrep på mål i Russland.

Men dronen som natt til fredag rammet Romania, var et eksempel på noe annet, mener Håheim-Saers.

Levner ingen tvil

– Det fremstår som en teknisk feil. At man ikke har lyktes med å skyte den ned i Ukraina, og at den da har fortsatt ut på vift i Romania, sier han.

– Kan ukrainerne ha kapret den og sendt den dit med vilje?

– Det fremstår veldig lite sannsynlig at Ukraina sender angrepsdroner på vift videre over Romania. Romania er en støttespiller for Ukraina i krigen mot Russland.

Likevel er reaksjonene nå kraftigere enn de som har kommet tidligere. Det til tross for mistanken om at Russland med overlegg har omdirigert de ukrainske dronene mot Nato-territorium.

Årsaken er at en sterk mistanke ikke er det samme som håndfast bevis, forteller oberstløytnant Arne Bård Dalhaug, som blant annet har vært sjef for Forsvarsstaben.

– En feilprosent er alltid til stede, sier han til NRK.

– I tilfellet med Romania er det ikke noen tvil om hvor dronen kom fra.

Det skjer samtidig som det er interne splittelser i Nato mellom USA og land i Europa.

– Dette kan sees på som et bevisst forsøk på å teste Nato i en tid hvor det kan sette mange spørsmålstegn ved forhold i alliansen, sier Dalhaug.

Interessert i det som skjer i verden? Hør Utenriksredaksjonens nyeste podkast-episode: