Forbrukertilsynet etter Gaza-krav: Må vurdere konsekvenser av norske flydelsalg

Flere selskaper i norsk forsvarsindustri har hittil nektet for at de er pålagt å gjøre formelle vurderinger etter åpenhetsloven av bidrag til F-35-programmet.

Programmet involverer en rekke land som er med på å utvikle, produsere, vedlikeholde og bruke kampflyene F-35. Blant landene som er tilknyttet programmet er både Norge og Israel.

Både politikere, interesseorganisasjoner og aktivister har i flere år vært opptatt av om bidrag fra norsk forsvarsindustri er involvert i krigføringen fra Israel i Gaza.

Redd Barna har blant annet krevd at norsk forsvarsindustri og norske våpen ikke må være involvert i krigføringen. Organisasjonen har også stilt en rekke spørsmål til norske selskaper som leverer til F-35-programmet.

– Vi fikk ikke svar fra selskapene med de vurderingene vi ønsket å få ut. Deler av svarene handlet derimot om at de mente de ikke hadde noe ansvar for å vurdere fremtidig bruk av utstyret de selger, sier folkerettsjurist Mads Harlem i Redd Barna til NRK.

– Hvorfor vil dere vite dette?

– Dette handler om at også norske selskaper må gjøre det de kan for at det de selger ikke blir brukt til å begå krigsforbrytelser i Gaza, sier Harlem.

Israel bekreftet at F-35 deltok i Gaza-kamper

Under en måned etter terrorangrepene 7. oktober 2023 og starten på den omfattende krigen inne på Gazastripen, offentliggjorde det israelske forsvaret at de avanserte F-35-kampflyene deltok aktivt i kampene.

På et pressemøte inne på flystasjonen der de israelske flyene har sin base fortalte landets forsvarssjef om hvordan F-35-flyene samarbeidet tett med soldater på bakken inne i Gaza.

– Vi har aldri gjort dette før med slike kraftige bomber, og svært god kobling mellom hva bakkestyrkene trenger og hva flyene kan tilby, fortalte forsvarssjef Herzi Halevi til israelske journalister.

Det israelske forsvaret hevdet at flyene hadde bidratt med luftstøtte fra så lave høyder som bare 200 meter over bakken.

I september 2024 kunne også den danske avisen Information fortelle at israelske F-35-fly hadde blitt brukt i et angrep på flyktningleiren Al-Mawasi sør på Gazastripen. En opplysning det israelske forsvaret bekreftet til avisen.

Det konkrete angrepet skal ha drept 90 personer. Mer enn 300 personer skal i tillegg ha blitt skadet i angrepet på området som israelske myndigheter tidligere hadde omtalt som en «humanitær sone».

Norsk forsvarsindustri del av samarbeidsprogram

Stortinget vedtok i 2009 at Norges nye kampfly skulle være det amerikanskutviklede flyet F-35.

Som en del av avtalen mellom Norge, USA og hovedprodusenten av flyene Lockheed Martin skulle norsk forsvarsindustri få være med på utvikling og leveranser av deler og utstyr. I 2024 krevde fagbladet FriFagbevegelse innsyn i hvilke norske selskaper som hadde kontrakter med F-35-samarbeidet.

På listen var seks norske selskaper: Kongsberg Defence & Aerospace, Kongsberg Aviation Maintenance Services, GKN Aerospace Norway, Kitron, Berget AS og Ritek AS.

Fagbladet fant ut at selskapene Kongsberg Defence & Aerospace, Kitron og Berget AS laget deler til selve flyet, og at GKN Aerospace Norway laget deler til flymotoren. Kongsberg Aviation Maintenance Services driver verksted for F-35-flymotoren med reservedelslager.

Ba om svar

NRK har tidligere spurt blant annet Kongsberg Gruppen om de kan bekrefte eller avkrefte om israelske kampfly inneholder deler produsert av dem – uten at selskapet har avklart dette.

Redd Barna valgte å sende spørsmål til flere av selskapene da det ble kjent i media at de bidrar til det internasjonale F-35-samarbeidet. Organisasjonen krevde svar med henvisning til åpenhetsloven.

De ba selskapene om å dele sine vurderinger knyttet til risikoen for at deleleveransene deres kunne ende i F-35-fly som begår brudd på internasjonal humanitærrett på Gaza.

Organisasjonen fikk ikke klare svar fra selskapene, mener de.

Blant annet svarte Kongsberg Gruppen at de mente de ikke var forpliktet til å svare om risikoer knyttet til om deler og varer de selger havner i Gaza-krigen, etter åpenhetsloven.

«Hva gjelder de vurderinger Kongsberg Gruppen gjør av nedstrømsaktiviteter mener vi innsyn i dette faller utenfor åpenhetsloven.»

De viste også videre til at de fulgte norske lover og at våpeneksporten var godkjent av myndighetene.

«Kongsberg Gruppen følger til enhver tid norsk eksportkontrollregelverk og forholder seg til de sikkerhetspolitiske beslutninger som regjeringen vedtar for sluttbrukererklæringer.»

Redd Barna valgte å melde selskapene inn til Forbrukertilsynet, som er tilsynsorganet med ansvar for å følge opp om den ganske ferske åpenhetsloven følges.

Forbrukertilsynet med brev til selskapene

I sommer fikk Redd Barna svar fra tilsynet.

Forbrukertilsynet har sendt brev til selskapene som deltar i F-35-samarbeidet.

– Vi mente at her var det grunn til å veilede og presisere for en bransje om hvordan vi mener man skal oppfylle loven, sier underdirektør Christoffer Bjørnum i Forbrukertilsynet med ansvar for oppfølging av loven.

Tilsynet skriver blant annet i brevet til Kongsberg Gruppen at de ikke fritar seg fra kravet om å gjennomføre aktsomhetsvurderinger ved å henvise til andre lover, regler eller godkjenninger fra myndighetene – som eksportlisenser.

«Andre lover, regler eller forskrifter virksomheter er underlagt, vil ikke frita dem fra ansvaret om å utføre aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven.»

Forbrukertilsynet viser til kravene i loven og i internasjonale regler om hva selskaper skal gjøre for å unngå at de bidrar til negative konsekvenser.

«Virksomheter er alltid ansvarlige for å håndtere negativ påvirkning de selv forårsaker eller bidrar til. I de tilfellene en virksomhet er direkte knyttet til negativ påvirkning, skal den bruke den innflytelsen den har – alene eller i samarbeid med andre – for å få til endring i den grad det er mulig.»

– Stemmer det at Kongsberg Gruppen må gjøre vurderinger av om de bidrar til negativ påvirkning knyttet til F-35-samarbeidet og Israels aktivitet i Gaza?

– Vi mener at Kongsberg Gruppen må foreta en konkret vurdering om det foreligger tilknytning, svarer underdirektøren i Forbrukertilsynet.

I brevet til Kongsberg Gruppen skriver de at selskapet må vurdere om de har en tilknytning til de selger til som gjør at «Kongsberg Gruppen kan ha forårsaket eller bidratt til negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».

NRK har spurt Kongsberg Gruppen om de nå vil gi ut informasjon om hvilke vurderinger de har gjort av om deres bidrag til F-35-programmet kan bidra til å begå brudd på internasjonal humanitærrett på Gaza.

Forsvarskonsernet svarer ikke direkte på NRKs spørsmål, men viser til eksportkontrollreglene.

– Regelverket vi følger sier blant annet at norsk våpeneksport ikke skal være i strid med prinsippet om respekt for menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett. Vår vurdering er at oppfyllelse av pliktene etter eksportkontrollregelverket gir et ansvarlig og godt grunnlag for å vurdere risiko knyttet til eksport av forsvarsmateriell fra Norge, uttaler kommunikasjonsdirektør Ronny Lie i Kongsberg Gruppen i en e-post.

Kommunikasjonsdirektøren understreker også at selskapet aldri har solgt våpen eller våpensystemer til Israel.

Redd Barna forventer at norsk forsvarsindustri handler

Folkerettsjurist Mads Harlem i Redd Barna er fornøyd med at Forbrukertilsynet har sendt signaler til selskapene om hvordan de skal følge loven.

– Jeg er glad for at det har kommet en avklaring fra Forbrukertilsynet nå på at man har et ansvar her. De må vurdere om det er slik at de varene norske selskapet selger blir brukt direkte til folkerettsbrudd, sier Harlem.

Harlem har tidligere opplevd at norske selskaper innenfor forsvarsindustrien i stor grad svarer ved å henvise til godkjenninger fra norske myndigheter – eller viser til sine amerikanske oppdragsgivere. For eksempel pekes det på hovedselskapet for produksjonen av F-35-flyene, Lockheed Martin.

Han mener derimot at selskapene må gjøre egne vurderinger i lys av de enorme ødeleggelsene på Gazastripen, og risikoen for folkerettsbrudd.

Her sees områder sør på Gazastripen filmet fra drone av lokale journalister NRK samarbeider med.

Redd Barnas jurist mener avklaringen fra tilsynet slår fast at dette ikke lenger holder.

– Sånn som jeg leser svarene, er de veldig tydelige på at det at de har fått eksportlisenser fra norske myndigheter, ikke er godt nok i forhold til det selvstendige ansvaret norske selskaper har for å gjøre aktsomhetsvurderinger, sier Harlem.

– Hva er det dere skulle ønske at selskapene i norsk forsvarsindustri gjorde, helt konkret?

– Det er å se hvilket ansvar de har i forhold til å kartlegge om det slik at disse komponentene de nå selger, brukes i fly som dreper sivile. Og hvis de gjør det, hvordan kan de hindre at det faktisk skjer.

– Hvordan skal de gjøre det?

– De må stille krav, forventninger, til de som lager og setter sammen disse flyene. Krav om at flyene ikke skal selges til Israel. Men hvis de ikke vil gjøre det, så handler det om å trekke seg ut av dette samarbeidet. Dette er de forpliktet til å gjøre. Men det ansvaret opplever jeg ikke at de tar i dag. De skylder på andre, i dette tilfellet norske myndigheter, som har gitt dem tillatelse til dette, sier Harlem.

Harlem opplyser at Redd Barna kommer til å sende nye spørsmål til de norske selskapene som deltar i F-35-samarbeidet, etter brevene fra Forbrukertilsynet.

Les også: