Forbløffet over Ingebrigtsen: – De fleste har sagt at dette ikke er lurt

– Mye vil ha mer. Men seks plasser opp fra dødens posisjon i forsøket er en seier, sier Jakob Ingebrigtsen etter en 10.-plass til NRK.

For første gang siden 2019 reiser Jakob Asserson Ingebrigtsen hjem fra et globalt mesterskap uten medalje. Den regjerende verdensmesteren på 5000 meter har slitt med akillesen siden mars, og var derfor heller ikke blant favorittene på distansen i Tokyo på VMs siste dag.

– De fleste har sagt at dette ikke er lurt, men jeg er ikke en person som trekker meg. Jeg er her for å konkurrere, jeg er for meg selv og ingen andre, forklarer Ingebrigtsen, som innrømmer at det har kostet.

– Det er vanskelig å beskrive. Men jeg kjenner det er digg å være ferdig med jaget og det har hengt over meg siden jeg ble skadet.

Akillesskaden gjorde at Ingebrigtsen ikke hadde konkurrert før VM denne sesongen. Det startet også dårlig for Ingebrigtsen, som røyk rett ut i forsøket på 1500 meter, men så tok seg han til finalen på 5000 meter med et nødskrik.

Underveis i mesterskapet har både han og de rundt ham flere ganger snakket om usikkerhet.

– Det er litt av en motbakke vi har gått opp. Jeg gleder meg til å komme tilbake til trening og få gjort dette skikkelig, for dette har bare vært tull. Ufattelig dårlig opplading, ufattelig dårlig i alt. Det er sjeldent når det går dårlig, men jeg tenker at nå er vi mer motivert enn noen gang, og nå kan vi mye mer òg. Alt som er vanskelig, lærer vi mye av. Og det tror jeg det norske folk skal være glade for, mener 25-åringen.

Imponerte og overrasket

Som vanlig la Ingebrigtsen seg bakerst i feltet fra start, mens fjorårets OL-vinner på 1500 meter, Cole Hocker dro i front. Før det var gått 1000 meter rykket amerikanske Grant Fisher og Nico Young til og farten gikk opp.

– Håpet for Ingebrigtsen er at han løper jevnere enn de andre, mens konkurrentene sliter seg ut med rykk og napp, kommenterte Jann Post.

Feltet strakte seg etter hvert ut, men med 1500 meter igjen avanserte Ingebrigtsen flere plasser, og så helt opp i tet.

– En hel sommer med skader og fortvilelse, håp og fortvilelse om hverandre, og så er han her plutselig i tet, sa Post entusiastisk.

– Det ble et løp med mer vilje, det er jeg takknemlig for. Når de foran blir litt slitne, går farten litt ned og da kan jeg holde nøyaktig samme plass og komme fra siste til førsteplass, forteller Jakob Ingebrigtsen.

– Brutal øvelse

Da klokka ringte for siste runde falt Ingebrigtsen flere plasser. Det ble en spurtkamp, og der var Cole Hocker, som ble disket i semifinalen på 1500 meter, best og tok gullet. Vinnertiden var 12.58,30. Belgiske Isaac Kimeli tok sølvet, og verdensmester på 10.000 meter, franske Jimmy Gressier, bronse.

– Jeg så at han (Jakob) gikk til front. Planen min var å bare vente og vente, og det var det jeg gjorde, sier en strålende glad Hocker til NRK.

Ingebrigtsen ble nummer 10 med 13.02,00. Etterpå innrømmet han at han var mer sliten enn han gjerne skulle vært.

– 5000 er en brutal øvelse hvor de beste stort sett vinner, i hvert fall når det går så fort. Jeg tenker jeg springer bra, 13.02 – det er ikke så mange ganger jeg har løpt fortere enn det. Det er VM, og jeg kan ikke komme hit og tro jeg skal være best i verden uten å trene, fastslår han.

– Han har vunnet tre av de siste globale mesterskapene på 5000 meter. Han er ikke fornøyd med en tiendeplass. Men han skulle egentlig ikke vært her og stilt på start, så det er en enorm seier, sier storebror Filip Ingebrigtsen.

– Helt ekstremt

Etter konkurransen løp han rett bort til kona Elisabeth Asserson Ingebrigtsen på tribunen.

– Det var det beste du kunne gjøre. Alle er veldig stolt av deg, sier hun til ektemannen.

– Han gjør et vanvittig, vanvittig sterkt løp. At han skal springe på 13.02 ... Han er ikke i den formen, så at han får det til, er helt spinnvilt, roser storebror Filip Ingebrigtsen til NRK.

– Han får de rundene før farten skrus opp, veldig billig. Jeg tror det var 100 prosent av 100 prosent. Det er helt ekstremt. Det har skjedd mye siden søndag, men at det skulle skje så mye som dette, det hadde jeg ikke trodd, sier Filip Ingebrigtsen, og påpeker at broren fortsatt er et godt stykke unna toppnivået.

Ser fremover

Jakob Ingebrigtsen takker familien og støttespillerne og gir dem ære for hvordan de har støttet og jobbet for ham de siste månedene. Han føler alle har lært mye.

– Det har vært utrolig vanskelig og utfordrende. Jeg er ikke nødvendigvis så flink til å innrømme det i det daglige, men det er viktigere at de rundt meg tar det på alvor og prøver å optimalisere alt når jeg kanskje er litt motvillig, sier Jakob Ingebrigtsen.

Nå håper han å komme tilbake til en hverdag med flyt, rutiner og god trening. Motivasjonen er åpenbart stor og han ser fremover med optimisme.

– Jeg tenker jo sånn at selv om jeg har fått mye kritikk for å stille til start med en skade, så er det blitt litt og litt bedre for hvert løp. Uflaks at dette var siste løp, kanskje. Men jeg tenker at det lover jo bra for de kommende ukene med trening, forklarer friidrettsstjernen.

– Kan vi få se deg konkurrere mer i år?

– Ja, absolutt. EM i terreng er ikke så langt unna. Målet er å komme tilbake i trening, og om det dukker opp en konkurranse, så ser du meg der.