Funnet kan forklare hvorfor lyset fra kjempen oppfører seg så underlig.
Det var slett ikke opplagt at vi skulle få se dette bildet: Gigantiske Betelgeuse i hvitt og oransje, med det som kan være en liten partner-stjerne i blått ved siden av. (Bilde: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA Image Processing: M. Zamani (NSF NOIRLab))
Det er ikke rart at stjernen Betelgeuse i stjernebildet Orion er berømt.
Ikke bare er den spektakulær – den er en av de mest lyssterke stjernene på himmelen, og vår nærmeste røde superkjempe med en radius 700 ganger større enn vår egen sol.
Betelgeuse er også omhyllet av mysterier.
Tidligere observasjoner har for eksempel vist at stjernen ser ut til å rotere fortere enn man skulle forvente. Og i 2019 og 2020 skjedde noe som har fått navnet Den store formørkelseshendelsen – Great Dimming Event på engelsk.
Da ble lyset fra stjernen plutselig mye svakere – noe som førte til spekulasjoner om den faktisk var i ferd med å eksplodere i en supernova. Det ville i så fall vært den første observerte supernovaen i Melkeveien på fire hundre år.
Undersøkelser avslørte imidlertid at formørkelsen skyltes at stjernen hadde sendt ut en diger sky av stoff som skygget for lyset.
Men Betelgeuse har altså flere mysterier å by på.
Urfolk forteller om blinking
Med jevne mellomrom blir gløden fra Betelgeuse svakere, for så å styrke seg igjen. Dette driver stjernen med i to sykluser – én på rundt 400 dager og én på omtrent seks år.
Dette er beskrevet av astronomer flere hundre år tilbake i tid, og er til og med en del av eldgamle fortellinger hos Australias aboriginer, ifølge en studie fra 2017.
Hva som står bak denne blinkingen, har vært en gåte. Men i kjølvannet av hendelsene i 2019 og 2020, begynte forskere å lete i gamle observasjoner på jakt etter nye svar.
I 2024 kom to uavhengige forskerteam til samme konklusjon: Det kan se ut som om Betelgeuse har en liten partner – en annen stjerne som sirkler rund giganten, og fører til forandringer lyset.
Fant ingen stjerne
Problemet var imidlertid at det er vanskelig å se en liten sol ved siden av et fyrtårn av en stjerne, 700 lysår unna. Det var slett ikke opplagt at vi noensinne ville få bilder som kunne bekrefte den hypotetiske partneren.
Søk med romteleskopet Hubble og Chandra X-Ray Observatory ga skuffende resultater: Ingen ny stjerne i sikte.
Men så gjorde Steve Howell fra NASA Ames Research Center og hans team et nytt forsøk, med såkalt speckle-interferometri.
Og gjett hva som dukket opp på bildene!

Betelgeuse utgjør en av Orions skuldre, Den et mer gulaktig lys enn de andre stjernene i stjernebildet. (Bilde: International Gemini Observatory/NOIRLab/NSF/AURA Image Processing: M. Zamani (NSF NOIRLab))
En liten partner
Speckle-interferometri
Atmosfæren på jorda kan stikke kjepper i hjulene for forskere som vil observere universet. Turbulens i luftlagene gjør teleskop-bildene uskarpe. Det er her speckle-interferometri kan være løsningen. Denne metoden går ut på å ta mange bilder av det samme himmellegemet med veldig kort eksponering. Etterpå settes dataene fra bildene sammen med svært avanserte teknikker. Resultatet er svært høyoppløste bilder.
Forskerne observerte det som kan være en liten stjerne, med omtrent 1,5 ganger massen til sola. Den sirkler så tett rundt Betelgeuse at den befinner seg inne i gigantens atmosfære, ifølge en pressemelding fra NOIRLab.
Lyset fra den lille stjernen er 250 ganger svakere enn Betelgeuse, sier Howell i et intervju med nettsiden EarthSky.
Observasjonene som er gjort, stemmer noenlunde overens med beregningene til de to teamene som spådde at Betelgeuse hadde en partner.
En slik liten stjerne kan gi oss en forklaring på både Betelgeuses seksårssyklus og den unormalt raske rotasjonen dens.
Men det trengs flere undersøkelser før vi er helt sikre på at Betelgeuses partner faktisk finnes.
Kan være feil
Det er en viss sjanse for at observasjonen skyldes en feil på bildet, mener Howell og co, ifølge Science.
Også astronomen Jared Goldberg fra Flatiron Institute, som ikke har vært med på studien, bekrefter dette.
- Jeg tror det trengs framtidige observasjoner når partneren kommer til syne igjen, sier han ifølge Science.
Dersom den lille stjernen eksisterer, passerer den nå bak Betelgeuse, men vil dukke opp igjen om en stund.
Et godt tidspunkt for å ta nye bilder vil være i november 2027, da de to stjernene vil være så langt fra hverandre som de kommer, ifølge pressemeldingen fra NOIRLab.
Lever på lånt tid
Dermed er det bare å vente på nye oppdagelser fra gigantstjernen i Orion.
Det kommer garantert nye sensasjoner, men dessverre ikke nødvendigvis i verken vår eller tippoldebarnas levetid.
Hvis den nye partneren viser seg å være virkelig, lever den på lånt tid. Gravitasjonskreftene fra den enorme Betelgeuse vil trekke partneren stadig nærmere, til de to krasjer. Dette kommer til å skje i løpet av de neste 10.000 åra, tror forskerne.
Dessuten er det ikke sikkert Betelgeuse selv har så mye mer tid å gå på.
Selv om formørkelsen i 2019 og 2020 viste seg å være falsk alarm, tror forskerne stjernen vil eksplodere og bli en supernova en gang i løpet av de neste 100.000 åra.
Den dagen dette skjer – enten det er om noen tiår eller om hundre tusen år – vil vi faktisk ikke trenge teleskoper for å oppdage hendelsen. En slik supernova vil nemlig vært synlig som et klart lys på himmelen, selv om dagen.
Referanse:
Steve B. Howell, m. fl., The Probable Direct-imaging Detection of the Stellar Companion to Betelgeuse, The Astrophysical Journal Letters, juli 2025.


Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.