4 days ago
8
Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skulle få bedre oversikt over hjelpen de har krav på. En ny studie viser hvorfor mange velger den bort.
Mange sliter med innlogging, navigering og tekniske feil. Det fører til at de heller foretrekker e-post eller telefon for å kommunisere med hjelpeapparatet. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du rett til å få utarbeidet en såkalt individuell plan. Du har også rett til å få en egen koordinator som leder planarbeidet.
Retten til
Individuell plan ble først innført i 2001 og gjelder både for
kommunalhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Individuell plan ble innført for å styrke samarbeidet mellom tjenester og gi brukere en tydelig oversikt over hjelpen de har krav på. Den skulle bedre tilbudet til mange ulike brukere, blant andre kreftsyke, barnevernsbarn, rusmisbrukere og funksjonshemmede barn.
Nå viser en ny studie at mange ikke bruker den.
– Vi har studert familier med funksjonshemma barn, men funnene våre er også relevante for de andre gruppene som bruker individuelle planer.
Det forteller forsker Sigurd Eid Jacobsen ved Veldferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.
Forskerne peker på tre hovedårsaker til at individuell plan ikke blir brukt.
Digital løsning som skaper frustrasjon
Overgangen fra papirbaserte til digitale løsninger skulle gjøre individuell plan mer tilgjengelig. I stedet opplever mange koordinatorer og foreldre at systemene er tungvinte, vanskelige å bruke og lite intuitive.
En koordinator sier: «Du må trykke på mange knapper for å gjøre noe, og hvis du trykker feil, kan alt forsvinne.»
Sigurd Eid Jacobsen. (Foto: OsloMet)
Jacobsen bekrefter utfordringene:
– Digitaliseringen av individuell plan har ikke gjort den mer brukervennlig for familiene. Mange sliter med innlogging, navigering og tekniske feil. Det fører til at de heller foretrekker e-post eller telefon for å kommunisere med hjelpeapparatet.
Stor innsats, liten nytte
Individuell plan krever mye arbeid, men gir ifølge forskerne liten merverdi for familiene.
– Foreldre vil ha hjelp til å få tjenester på plass, ikke bruke tid på en plan som ikke gir dem noe mer, sier Jacobsen.
Han påpeker at mange familier har en krevende hverdag. De mangler overskudd til å sette seg inn i planens funksjoner. For dem blir arbeidet med planen en ekstra byrde uten en tydelig gevinst.
Lite engasjement fra fagpersoner
Individuell plan er ment å styrke samarbeidet mellom ulike instanser. Studien viser at dette sjelden skjer i praksis. Mange koordinatorer opplever at de er alene om ansvaret for planen, mens fagpersoner fra skole, helsevesen og andre tjenester sjelden deltar aktivt.
«Jeg er ofte den eneste som ser på planen mellom møtene», sier en koordinator.
Ifølge studien er det flere årsaker til dette. Noen fagpersoner har ikke tid, andre har ikke tilgang til systemet, mens enkelte ikke ser det som sin oppgave å oppdatere planen.
Når de ulike tjenestene ikke bidrar, mister individuell plan mye av sin funksjon.
Individuell plan og koordinator
Retten til individuell plan ble innført i 2001 og er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5. Individuell plan er et tiltak som pasienter og brukere som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester har rett til å få utarbeidet. Hensikten er at brukeren og de pårørende skal slippe ansvaret for å koordinere tjenestene som tilbys fra helsetjenesten, slik at hjelpen oppfattes som sammenhengende, koordinert og helhetlig.
Koordinator er den som skal sørge for at brukeren involveres tett i arbeidet med den individuelle planen. Koordinator er ofte en av de man mottar tjenester fra som for eksempel en helsesykepleier eller fysioterapeut.
Referanse:
Sigurd Eid Jacobsen mfl.: Individuell plan som digitalt samhandlingsverktøy: fortolkning, bruk og avvisning. Tidsskrift for velferdsforskning, 2025. Doi.org/10.18261/tfv.28.1.1
English (US)