FN har registrert over to tusen angrep på ukrainsk helsepersonell

Anna Tribis er tilbake på sitt kontor på Hagavik Kysthospital i Bjørnafjorden, sør for Bergen.

Hun har bodd i Bergen de siste 15 årene, men kjærligheten for hjemlandet Ukraina står fjellstøtt.

Inntrykkene fra den seneste turen til krigsherjede Ukraina, er sterke.

– Det blir verre for hver gang jeg er der. Nå har også krigen kommet til min hjemby, Sumy, forteller hun.

Hver dag saumfarer hun nyheter og sosiale medier etter siste nytt om landet, hjembyen, naboer og familiemedlemmer.

Det å selv kunne være til stede og yte hjelp som ortopedisk kirurg, er lindrende.

– Her gikk det inn en splint. Soldaten fikk et åpent brudd, men vi klarte å redde benet.

Det er ingen selvfølge.

– Det er enorm mangel på medisinsk utstyr i Ukraina. Alt fra drill til skruer og plater, som kreves for å kunne reparere beinbrudd, sier Tribis og legger til:

– Jeg har selv sett mange unge menn, der amputasjon ble eneste utvei.

– De er åpenbare mål

Nylig var Anna Tribis i Ukraina nok en gang, i regi av den bergenske stiftelsen HMM Helsehjelp Ukraina. Dit dro hun sammen med initiativtakere Tor Fredrik Muller og Paal Christian Mowinckel.

Stiftelsen har gitt medisinsk utstyr for over 150 millioner kroner så langt i krigen.

Nå må de tenke nytt for å hindre angrep dem som skal redde liv.

– De er åpenbare mål. Det har vært angrep mot våre mobile operasjonsstuer, hvor liv har gått tapt, forteller Tor Fredrik Müller.

Nå gjelder det å være så lite synlig som mulig, forklarer Müller:

– Sammen med ukrainsk helse har vi laget et nytt konsept. Det består av et robust evakueringskjøretøy med utstyret man trenger for å etablerere et stabiliseringspunkt under bakken, i bunkere, fraflyttede hus og liknende.

FN reagerer på økende angrep mot helsevesen

Verdens helseorganisasjon (WHO) har per 6. desember 2024 registrert 2176 angrep på Ukrainas helsevesen, siden Russlands invasjon 24. februar 2022.

Organisasjonen, som er underlagt FN, mener angrep mot helsevesen er en global trend, og reagerer på at hjelpearbeidere oftere blir målrettet angrepet i krig- og konfliktområder.

– Angrep på helsevesen er i ferd med å bli den nye realiteten. Vi må stanse dette fra å bli normen, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebryesus.

Organisasjonen understreker at helsevesen er beskyttet under internasjonal lov og konvensjoner, og angrep derfor kan utgjøre krigsforbrytelser.

Røde Kors-ansatte drept i Ukraina

28 mennesker er blitt drept på jobb for Røde Kors så langt i 2024. Det er en økning fra ni personer som ble drept i 2023, viser organisasjonens egne tall.

– Farene vi møter som humanitær organisasjon, spesielt i konfliktområder som Ukraina, Palestina og Sudan, har nådd et alarmerende nivå.

Det sier programsjef i Røde Kors, Håkon Jakob Røthing, til NRK.

– Selv med tydelige symboler som indikerer nøytralitet og beskyttelse under internasjonal humanitær rett, ser vi oftere skader og død blant kollegaer.

Senest i september ble tre ansatte i Den internasjonale Røde Kors-komiteen drept, i et artilleriangrep mot et distribusjonspunkt for nødhjelp i Donetsk i Ukraina.

Røde Kors og Røthing er bekymret for at ikke vernet om hjelpearbeidere etterleves av krigende parter.

– Det er ulovlig å angripe en ambulanse, et sykehus eller en humanitær hjelpearbeider. Genèvekonvensjon fastslår tydelig at humanitære og medisinske aktører skal beskyttes i krigssituasjoner, sier Røthing og konstaterer:

– Helsearbeidere skal ikke måtte risikere tap av liv eller lemmer mens de forsøker å redde andre. Pasienter skal ikke risikere døden i forsøket på å få medisinsk behandling.

– Må hele tiden utvikle oss

Anna Tribis mener det aldri før har vært viktigere å verne om helsevesen.

– Om leger, sykepleiere og paramedics dør, hvem skal redde liv da?

– Vi utstyrer paramedicene med det som kreves for å gjøre det mest akutte førstehjelpsarbeidet, men også utstyr som skal skjerme personen fra å selv å bli angrepet, forteller Paal Christian Mowinckel, og viser frem en dronejammer på stiftelsens lager i Bergen.

– Dronejammer må enhver paramedic i Ukraina ha. Den er ferskvare og må hele tiden oppdateres, sier Mowinckel og forklarer:

– Teknologien er ekstremt avansert og utvikler seg stadig. Derfor må vi også utvikle oss, for å kunne videre bidra til at liv reddes.

Sliter med å verve nye soldater

Etter over tusen dager med krig, høye dødstall og politisk usikkerhet i verden, sliter det ukrainske militæret med å verve nye soldater.

Svært mange møter ikke opp når de blir mobilisert, og titusenvis har desertert.

– Det er mange som er redd for å gå i krigen, fordi de mangler utstyr og fordi de ser at det er enorme tap, sier Paal Christian Mowinckel.

Han sier han godt forstår redselen mange ukrainere har for å dø ved fronten.

– Men vårt inntrykk er at moralen er bedre enn det som beskrives i avisene her hjemme i Norge, tilføyer Mowinckel.

Anna Tribis synes det er sårt at ukraineres moral nå diskuteres.

– Alle er slitne. Men i Ukraina ser jeg at folk ikke er klare til å gi opp.