Flukten

– Jeg savner lekene mine, sykkelen og fotballen.

Det sier 10 år gamle Haidar der han sitter rundt et bål for å holde varmen.

Rundt ham er det apokalyptiske scener med tusenvis av libanesere som plutselig måtte forlate hjemmene sine da Israel angrep.

Libanon har for alvor blitt dratt inn i storkrigen etter at USA og Israel angrep Iran. Den iranskstøttede militsen Hizbollah i Libanon har så angrepet Israel, som deretter har svart med voldsomme angrep.

800.000 mennesker måtte torsdag flykte fra sine hjem etter at Israel beordret evakuering av store områder i Sør-Beirut i Libanon.

Innbyggere bar med seg det de klarte å bære, mange måtte gå kilometer etter kilometer.

– Dette er ikke min krig. Hadde vi blitt værende, ville vi blitt drept.

Det sier Asmaa (45), mor til tre år gamle Anan.

– Min største bekymring er å finne et trygt sted for mine barn.

Langs havneområdene i Beirut har tusenvis søkt tilflukt fra de israelske bombene.

Mange rakk knapt å få med seg eiendeler før de måtte forlate hjemmet sitt. Tilfluktssteder er fulle og nødhjelpen er liten, sier de.

– Det er så vanskelig for barna mine å sove her, det regner og er støy fra bilene, sier Asmaa.

Ved siden av flyktningene ruller en hvitpolert Range Rover opp.

En bredskuldret sjåfør i trang skjorte stiger ut sammen med to au pairer, i hver sin rosa uniform.

De deler ut mat på vegne av en velstående familie.

– Det er en katastrofe det som skjer. USA vil kontrollere verden, det er vår oppgave å stå imot, sier sjåføren Omar (27).

Krigen merkes godt:

De siste dagene har sør-Beirut blitt bombet kraftig av Israel.

Tunge drønn kan høres over hele byen, mens røyken stiger opp.

FNs høykommissær for flyktninger erklærer situasjonen i Midtøsten som en stor humanitær krise, med masseflukt i både Iran og Libanon.

Minst 294 er drept i israelske angrep i Libanon, melder lokale helsemyndigheter.

Når kvelden nærmer seg, fyrer flere av flyktningene opp bål for å holde varmen.

På asfalten sitter Siham (30) med moren sin.

– Vannpipa var det eneste jeg klarte å ta med meg, sier hun.

Hun sier at det er ydmykende å måtte bo på gaten.

– Jeg trenger en madrass, sier hun og tar et trekk.

Siham sier at det bare er ett toalett på deling for de hundrevis av menneskene som har søkt tilflukt på denne parkeringsplassen.

– Jeg trenger fred og trygghet.

Flere prøver å sanke ved for å holde varmen.

På et teppe sitter 4 år gamle Nirmeen.

Mor Mariam (41) forsøker å trøste barna så godt hun klarer.

– Vi er så kalde, og her må vi sove. Vi trenger tepper til å varme oss med, men det har vi ikke.

De flyktningene VG snakker med har en uviss fremtid i møte. Krigen ser bare ut til å fortsette å eskalere, og nå har Israel gått inn med bakkestyrker sør i landet.

– Hizbollah gjorde en tabbe ved å sende rakettene. Det er vi som blir rammet, sier Kafaa (42).

På gata er det noen som skylder på Hizbollah, mens andre peker på USA og Israel for å ha angrepet Iran.

Ali (42), kona og deres fire barn har måtte sove i bilen.

– Jeg skylder bare på Israel. Vi har barn og måtte flykte.

– Men hva med Hizbollah som avfyrte raketter mot Israel?

– De fortsetter bare å bombe folket her, så motstandsbevegelsen vår måtte slå tilbake.

Syriske Zahraa (48) har på nytt måtte flykte fra krig.

– Hjertet mitt er knust etter så mye krig.

Hun og familien forsøker å varme seg på et bål.

– Min kropp er så sliten, jeg bare håper situasjonen blir bedre. At freden kommer, ikke bare til oss, men til alle.