Flertall vil stanse skatt på småkraft: – Redd for konsekvensene

Et flertall på Stortinget vil stanse grunnrenteskatt på småkraft. Finansministeren mener at konsekvensene blir forsøkt overdrevet.

Illustrasjonsbilde av Urke kraftverk i Ørsta. Foto: Bjørn Lytskjold, NVE

Høyre, Frp, KrF og Sp går mot regjeringens forslag om grunnrenteskatt på småkraftverkgrunnrenteskatt på småkraftverkskatten skal gjelde for småkraftverk på mellom 1,5 megawatt og 10 megawatt (1.500 til 9.999 kVA), mens den i dag bare gjelder for kraftverk på over 10 megawatt fra 2027.

Partiene har til sammen 87 mandater og flertall, og kan dermed stanse regjeringens planer.

Finansminister Jens Stoltenberg påpeker at forslaget så langt bare er på høring. Han mener at konsekvensene av forslaget blir forsøkt overdrevet.

I helgen skrev E24 at utbyggere har stanset en rekke prosjekter. Selskapet Bystøl AS sa at to ansatte ville bli permittert etter stans i et prosjekt, og leverandører sier at de frykter flere permitteringer.

– Redd for konsekvensene

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum åpner for å sikre flertall mot regjeringens skatteforslag.

– Vi mener den måten dette forslaget er innrettet på er veldig uklok, sier Vedum til E24.

– Vi er redd for konsekvensene det vil få. Mange av disse kraftverkene er bare marginalt lønnsomme, og med dette forslaget er det fare for konkurser.

– Det er flertall mot forslaget, så dette blir det ikke noe av?

– Det er Senterpartiets klare mål.

Også NTB har omtalt flertallet mot småkraftskatten.

– Forsøker å skape et inntrykk

Onsdag ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) utfordret om småkraftskatten i Stortingets muntlige spørretime.

Han påpeker at forslaget så langt bare er på høring, og avviser bekymringene fra blant andre Sp og Frp.

– Man prøver å skape et inntrykk av at skatten har mye større negative konsekvenser enn den faktisk sannsynligvis vil ha, sier Stoltenberg.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i spørretimen i Stortinget onsdag. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Finansministeren sier også at det ikke tjener noen å skape et inntrykk av at forslaget som nå er på høring skaper uforutsigbarhet for næringen.

Før valget svarte Ap «ja» med punktum etter på direkte spørsmål fra Småkraftforeninga om hvorvidt bransjen vil få stabile rammevilkår med tanke på skatter og avgifter.

– Da svarer Arbeiderpartiet ja. Jeg mener det er stabile rammevilkår å sende på høring et forslag, ha saksbehandling av det, og så eventuelt fremme et forslag senere, sier statsråden.

Småkraftforeningas spørsmål til Arbeiderpartiet før jul, og Arbeiderpartiets svar. Mange småkraftaktører har bitt seg merke i at spørsmålet gjelder småkraftnæringen konkret, og er besvart med «ja» med punktum etter. Foto: Brunstad kraft

– Sterkt kritiske

Aleksander Stokkebø (H) frykter at skatteforslaget vil kortslutte viktige kraftprosjekter over hele landet.

– Vi er sterkt kritiske til dette forslaget. Ap sier noe før valget og gjør noe helt annet etter. Dette får store konsekvenser, sier han.

– Hva tenker du om at noen har begynt å permittere?

– Det gir grunn til bekymring. Jeg håper Arbeiderpartiet tar disse signalene på alvor. Forslaget rammer tempoet i kraftutbyggingen, og det skaper usikkerhet for arbeidsfolk over hele landet, sier Stokkebø.

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H). Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen / Høyre

– Nå må borgerlig side rydde opp etter at regjeringen skaper uforutsigbarhet for landets småkraft-produsenter, sier finanspolitisk talsperson Jørgen Kristiansen (KrF).

– Frp vil gå imot Aps skatteøkning og håper at partier som vil ha mer fornybar energi fra småkraften vil støtte oss slik at vi kan sikre bransjen forutsigbarhet, sier skattepolitisk talsperson Martin Virkesdal Jonsterhaug (Frp).

Energiminister Terje Aasland (Ap) mener at Ap holder de samlede skattene og avgiftene uendret. Han forklarer skattegrepet på småkraft med bekymring for skattetilpasning, og ber om innspill i høringen.

– Det er ingenting som er besluttet i denne saken, sier han.

– Veldig bekymret

Den siste uken har Stokkebø blant annet besøkt småkraftverket Gjosa i Sirdal kommune, en pågående utbygging som nå er stanset. Underleverandør Bystøl AS har permittert to ansatte etter stansen.

– Nå stopper prosjekter fra sør til nord, sier Stokkebø.

– Også igangsatte prosjekter stanses, og de ansatte sendes hjem. Viktig kraft går tapt, og eksisterende kraftverk risikerer å gå i minus og gå konkurs eller måtte legges ned. Da kan resultatet bli mindre kraft, og ikke mer.

Påstand om over 100 prosent skatt

Stokkebø har også besøkt et av Lyses småkraftverk, Oltesvik i Rogaland.

– Hva vil grunnrenteskatten få å si der?

– Der har Lyse kommet til at kraftverket vil få over 100 prosent effektiv skatt, og gå i minus og bli ulønnsomt, sier Stokkebø.

Oltesvik kraftverk er på 5,2 megawatt. Det ble bygget i 1935 og oppgradert i 1995. I dag har bare kraftverk på over 10 megawatt grunnrenteskatt, men regjeringen har foreslått at også kraftverk mellom 1,5 og 10 megawatt skal betale slik skatt. Foto: Lyse

Lyse har avtale om å gi bort en viss andel av strømmen fra kraftverket gratis, men vil måtte betale grunnrenteskatt ut fra markedspris.

Når skatteforslaget ikke tar hensyn til slike avtaler, blir skattenivået så høyt at kraftverket blir ulønnsomt, hevder Lyse.

– Men forslaget er jo nøytralt, sier regjeringen?

– Én ting er å snakke om teori, men her må vi se på hva dette forslaget betyr i praksis. Når man får over 100 prosent effektiv skatt, kan man ikke si at det er nøytralt, sier Stokkebø.

– Har forståelse

– Vi har forståelse for at forslag om endringer kan skape usikkerhet, derfor har vi lagt opp til en grundig prosess. Forslaget er nå på høring, og det er viktig at alle syn og innspill fremmes i høringen, sier Aasland.

Statsråden mener at dagens grense på grunnrenteskatten gjør at samfunnet går glipp av kraftproduksjon.

– Selskapenes incentiv til investeringer i nye kraftverk blir ikke svekket av at de ilegges grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er nøytral og har samme egenskap som en passiv investor som tar en lik andel av kostnader og inntekter i nye investeringer, sier Aasland.

Han mener at utbygginger som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også vil være lønnsomme etter skatt.

– For eksisterende kraftverk kan lønnsomheten også påvirkes av forhold som ikke inngår i grunnrenteinntekten, sier han.

– For eksempel utgjør falleiefalleiefalleie er penger som et kraftselskap betaler til grunneier for tilgang til å produsere kraft i et vassdrag en del av grunnrenten og grunnrenteskatten har derfor en klar regel om at falleie ikke kan fradras. Hvordan eventuelle skatteendringer er regulert i eksisterende avtaler om falleie, er opp til partene og kan være ulikt, sier Aasland.