Flere i arbeid og færre på trygd

Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Regjeringen sender nå på høring et forslag om en forsøksordning med et fradrag i arbeidsinntekt for et tilfeldig utvalg unge mellom 20 og 35 år. 

Dette er en kronikk

Deltagerne i forsøket vil få lavere skatt på arbeidsinntekt i forsøksperioden. Hvorvidt et slikt arbeidsfradrag bør bli en permanent ordning, vil avhenge av kunnskapen forsøket gir oss.

Det er vårt ansvar som politikere å gjøre det vi kan for å forsikre oss om at det vi gjør virker, spesielt når det er snakk om kostbare tiltak. Derfor må vi vite mest mulig før vi tar beslutninger.

Norge mangler arbeidskraft, og en økende andel unge mottar arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Samtidig er det mange som får lite økonomisk igjen ved å gå fra trygd til arbeid. Skatt og avkortning i trygden gjør at mange trygdemottakere nesten ikke tjener noe på å jobbe. I teorien kan man gjøre det mer lønnsomt å jobbe ved å kutte i trygden. Det vil ikke vi. 

I stedet vil vi sørge for at de som jobber sitter igjen med mer. Et fradrag i arbeidsinntekt vil bidra til dette. I tillegg til at et arbeidsfradrag kan bidra til at folk kommer i jobb, vil det også bidra til at personer med lavere og middels inntekter får økt kjøpekraft.

Det er ulike faglige vurderinger om et arbeidsfradrag faktisk vil bidra til at flere arbeider mer. I tillegg er dette et virkemiddel som vil redusere skatteinntektene betydelig. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe anbefalte i sin rapport fra 2019 ikke å innføre arbeidsfradrag. Skatteutvalget på sin side anbefalte i 2022 at det ble innført et arbeidsfradrag. Et forsøk i tråd med det regjeringen nå sender på høring vil gi oss kunnskap, og et mye sikrere grunnlag for å ta viktige beslutninger, helt i tråd med utredningsinstruksen.

I dag er det usikkerhet om virkningene av et arbeidsfradrag. Det vi derimot vet, er at selv om ulike regjeringer de siste tiårene har hatt som mål å redusere antallet unge på helserelaterte ytelser, så står fortsatt for mange unge utenfor arbeidslivet.

Forsøksordningen vi nå sender på høring bygger på et arbeid Finansdepartementet har gjort sammen med noen av de beste forskningsmiljøene vi har i Norge på arbeidslivsforskning, Frischsenteret og Norwegian Fiscal Studies ved Universitetet i Oslo. Høringen beskriver et forsøk der 100 000 unge trekkes tilfeldig. Denne gruppen vil få et fradrag i den skattepliktige inntekten på inntil 125 000 kroner, noe som kan gi inntil 27 500 kroner i lavere skatt. Ingen kommer dårligere ut enn i dag.

Deretter vil man følge disse unge i 3-5 år, og slik få gode data om et arbeidsfradrag virkelig bidrar til at flere unge jobber, og hvor mye mer eller mindre de som allerede er i jobb, vil arbeide.

Forsøk med tilfeldig utvalg av deltakere er noe som brukes i stor grad innenfor helse. Metoden benyttes også innenfor utdanning, bistand og arbeidsmarkedspolitikk. For eksempel ble det for noen år siden gjennomført et forsøk der om lag 60 000 fagarbeidere ble tilfeldig trukket ut til å få tilbud om inntil 50 000 kroner i stipend til videreutdanning. Hensikten med dette forsøket var å undersøke hvorvidt stipendet ville bidra til økt deltakelse i videreutdanning.

Med et forsøk med arbeidsfradrag, vil vi få et mye bedre grunnlag for å finne ut om det fremmer arbeid. Dersom forsøket viser seg ikke å gi ønsket effekt, bør det ikke gjennomføres. Hvis det derimot viser å hjelpe flere unge til å komme i jobb, vil forsøket gi oss god veiledning i hvordan vi bør utforme et slikt fradrag.

Det kan komme oss alle til gode.