Flere angrep i samme område: Nå må ni svensker møte i retten

Samtidig som den blodige gjengkrigen herjet i Sverige – med nærmest daglige volds- og skytehendelser – begynte lignende saker å dukke opp i Norge.

I løpet av høsten 2023 og sommeren 2024 skjedde det flere oppsiktsvekkende hendelser som fikk politiet, politikere og publikum til å reagere:

En hjemmelaget bombe, et planlagt drapsforsøk utenfor en travel idrettshall og et bolighus som ble dynket i bensin og påtent.

Flere personer «kunne lett ha omkommet», ifølge tiltaler. Alle sakene skjedde i Øst politidistrikt, men det er flere andre likheter:

• Alle angrepene ble utført av innleide svenske «klivare»
• Voldsoppdragene ble bestilt av bakmenn i utlandet

Ni svenske statsborgere må denne høsten møte i retten, tiltalt i de tre forskjellige sakene.

Kun en av dem erkjenner straffskyld. Han har innrømmet at han tente på huset til en familie. En annen erkjenner delvis straffskyld for å ha plassert en bombe foran et hus, ifølge lokalavisen Amta.

Flere av de svenske statsborgerne var tenåringer da de reiste til Norge, og ifølge politiet begikk alvorlig kriminalitet.

– Det har skapt uro og bekymring i lokalmiljøet. Ikke bare i Øst politidistrikt, men også nasjonalt. Det er krevende hendelser, sier politimester Cecilie Lilaas-Skari i Øst politidistrikt til NRK.

– Ekstra årvåkne

NRKs undersøkelser viser at en rekke svenske «klivare» har reist til Norge de siste årene:

• Minst 40 saker de siste årene kan knyttes til svenske kriminelle nettverk
• Minst 11 svenske tenåringer er hyret inn for å begå alvorlige draps- og voldsoppdrag i Norge

Tre av de mest omtalte sakene skjedde i løpet av noen få måneder:

– Var dere forberedt på dette?

– Det har vært fulgt med over en lengre periode på utviklingen i Sverige, og absolutt en bekymring for at dette kunne treffe Norge, sier Lilaas-Skari.

– Vi har vært ekstra årvåkne, vi også, med tanke på vår beliggenhet. Øst politidistrikt ligger med nærhet til både Oslo og Sverige.

Utviklingen bekymret politikerne. Våren 2024 sa regjeringen at de ville øke innsatsen mot kriminelle nettverk.

Det ble bevilget 300 millioner kroner ekstra i 2024, og i 2025 skulle politiet få 600 millioner mer.

– Vi har både god kompetanse og ressurser til å jobbe godt med de tre sakene som snart skal iretteføres. Det er også viktig med den nasjonale satsingen vi har nå, hvor vi jobber godt på tvers, nasjonalt og internasjonalt, for å forsøke å ramme de mest potente nettverkene, sier Lilaas-Skari.

Bakmenn i utlandet

Når de tre sakene nå skal gå for retten, er det tre viktige personer som ikke sitter på tiltalebenken.

En av dem er den kjente gjenglederen Ismail «Jordgubben» Abdo, som politiet mener bestilte skytingen i Moss.

Politiet mener å ha identifisert tre forskjellige bestillere, men samtlige av disse befinner seg i utlandet:

– Hvordan skal man forhindre nye tilfeller når bakmennene ikke blir tatt?

– Nei, det er ... Du setter jo fingeren på noe viktig. Det er krevende å ta hele bakmannsapparatet. Det er likevel viktig at vi gjør vårt for å få det til i størst mulig grad, sier Lilaas-Skari.

– Hvordan skal bakmennene tas, da?

– Det er viktig å jobbe målrettet og godt på tvers. Bruke den kompetansen vi har, bruke de internasjonale kanalene og gode samhandlingspartnerne vi etter hvert har.

– Vi vil ikke alltid lykkes. Men det er like fullt viktig, sier politimesteren.

I alle politidistrikt

Kripos sier de lenge har advart mot at den alvorlige volden i Sverige skal komme til Norge. I februar i fjor sa Kripos-sjef Kristin Kvigne at svenske nettverk er til stede i alle norske politidistrikt.

Ole Jørgen Arvesen, sjef for etterretning og etterforskning i Kripos, har sagt at de knytter flere siktede i sakene de etterforsker til svenske nettverk.

– Vi har sett eksempler på at svenske voldsutøvere utfører oppdrag i Norge, men våre etterforskninger har altså flere norske momenter. Det er selvfølgelig bekymringsfullt, selv om det er få saker, sa Arvesen til NRK i april.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) fikk i mai besøk av den svenske justisministeren. De var da enige om å samarbeide tettere for å hindre grensekryssende kriminalitet.

– Det aller viktigste nå er at vi er klar over at dette skjer andre steder i verden, og at vi virkelig stiller opp for å hindre at dette får fotfeste i Norge, sa hun da.

– Fortsatt trygt i Øst

Lilaas-Skari er særlig bekymret for tre ting:

• Rekruttering av unge til kriminelle nettverk
• Lav terskel for å bruke grov vold
• Faren for at uskyldige ofre blir rammet

– Har det blitt farligere i Øst politidistrikt?

– Jeg vil si at, på tross av disse hendelsene, er det fortsatt trygt å både bo, vokse opp og være i Øst politidistrikt. Men vi ser med bekymring på denne utviklingen, og det er viktig at den stoppes, sier Lilaas-Skari.

Hun erkjenner at det har vært krevende for politidistriktet å etterforske tre slike saker tett opptil hverandre.

– Det er en læring i det å få en såpass krevende utvikling med tre saker etter hverandre. Det har gjort at vi har vært nødt til å tenke nytt og spille på den kompetansen vi har.

– Jeg må virkelig få bruke anledningen til å berømme de som har jobbet. Det krever stor grad av utholdenhet og tro på at man skal komme i mål, sier Lilaas-Skari.