– Flaut at justisministeren tilbyr 15 000 kroner til syrere for å dra hjem

Fremskrittspartiet, med støtte fra Høyre, har oppfordret syrere til å reise tilbake og har bedt regjeringen vurdere oppholdstillatelsene til de med midlertidig opphold.

Justisminister Emilie Enger Mehl har sagt til Dagbladet at syrere uten beskyttelsesbehov bør reise hjem, og at de kan få 15 000 kroner, i tillegg til flybilletter.

– Det er utrolig flaut at justisministeren kommer med slike tilbud. Mange syrere har mistet alt i Syria og har brukt store summer og risikert livet for å flykte, sier Asmaa Krenbeh.

Krenbeh flyktet fra Syria på grunn av krigen. Årene som fulgte, var fylt med usikkerhet. I dag har hun et nytt og bedre liv i Norge sammen med mannen sin.

Hun jobber som støttekontakt i Drammen og er uendelig lettet over at Assad-regimet endelig har falt, etter 13 lange år med lidelse, forfølgelse og tvangsflytting.

– Hver eneste person som har en flik av menneskelighet, burde føle en glede over dette, sier hun.

8. desember rykket opprørsstyrker inn i hovedstaden Damaskus og styrtet Assad-regimet, etter at Bashar al-Assad hadde vært ved makten i 24 år.

For Krenbeh er det umenneskelig å starte diskusjonen om retur av syriske flyktninger nå.

– Store deler av Syria er ødelagt, og mange innbyggere har ikke et hus å vende tilbake til. Syria trenger flere år for å gjenoppbygges.

Hun understreker at politikerne må forstå alvoret i situasjonen.

– Derfor bør de handle med stor forsiktighet og gjøre grundige vurderinger før de tar beslutninger som kan påvirke menneskers liv og fremtid.

Asmaa Krenbeh får støtte fra andre syrere.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at situasjonen i Syria fortsatt er uavklart.

– Jeg har oppfordret syrere, som vet at det er trygt å returnere, om å gjøre det for å bidra med gjenoppbygging av landet. Hittil har norske myndigheter ikke pålagt noen å returnere og Utlendingsnemnda suspenderte utreiseplikten for borgere av Syria allerede i 2011.

Mehl forteller at formålet med returstøtten er å sikre en trygg reise til hjemlandet og gi mulighet for å dekke nødvendige utgifter en kort periode etter ankomst – ikke sikre varig livsopphold.

– Regjeringen har samtidig vært opptatt av å sikre varig reintegrering i nærområdene, blant annet gjennom etableringen av Solidaritetspotten under Utenriksdepartementet i 2022.

Hun ser med håp på at det skjer en positiv utvikling i Syria.

– Men understreker samtidig at det er for tidlig å si noe sikkert om hvordan sikkerhetssituasjonen i landet vil bli på sikt, sier hun.

Reiste til hjemlandet for å feire Assads fall

Norsk-syriske Alaa Same var blant millioner av syrere som ble drevet på flukt. Han er en av de første norsk-syrerne som vendte til hjemlandet for å feire Assads fall.

– Det har vært en utrolig sterk opplevelse å bli gjenforent med familien min etter 13 lange år. Jeg forventet ikke at det ville skje, sier han.

Same forteller at å reise tilbake til Syria, har vært en risiko for ham, men han klarte ikke å vente.

– De som ønsker å returnere til hjemlandet, bør få lov til det, men politikerne kan ikke tvinge noen til å reise tilbake. Situasjonen i landet er fortsatt usikker, og fremtiden er uforutsigbar.

Han mener at det er idiotisk at justisministeren sier syrere kan få 15 000 kroner for å reise tilbake.

– Folk som klarte å komme seg til Norge, har ofret alt for å komme hit. Mange har solgt huset sitt i Syria for å flykte, og flere har mistet hjemmet sitt på grunn av bombing. Mange har heller ingenting å leve av, sier han.

Han understreker også at økonomi er irrelevant så lenge situasjonen forblir usikker.

– Uten trygghet har penger liten betydning, sier han.

Same var i Syria, men returnerte til Norge nylig.

– Livet mitt er i Norge. Jeg har jobb og trenger tid til å få orden på alt. Det er farlig å være her, og jeg ønsker å avvente litt for å se hva som skjer i nær fremtid, avslutter han.

Norge må støtte trygg retur til Syria

Maja Janmyr er professor i internasjonal migrasjonsrett ved det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Hun sier at UNHCRs vurdering – som Norge er forpliktet til å ta hensyn til – er at Syria ennå ikke er trygt for retur, og at repatriering kun bør skje når sikkerhetsmessige, humanitære og samfunnsmessige utfordringer er håndtert.

– Syria forblir ustabilt, og mye av landet er ødelagt av konflikten, som har skapt store boligmangler, problemer med infrastrukturen og begrensede levekårsmuligheter. 90 % av befolkningen i Syria trenger nå humanitær hjelp.

Janmyr sier at Norge har en kritisk mulighet til å støtte utviklingen av et trygt og bærekraftig Syria som kan legge til rette for repatrieringen av alle syrere som ønsker å returnere.

– Først og fremst må Norge sikre at når returer skjer, skjer de på en bærekraftig måte. Dette kan ta år. Per nå er den beste måten å gjøre dette på å tillate at personer som ønsker å returnere til Syria, kan foreta forberedende reiser – såkalte «go-and-see» besøk – for å sjekke sikkerhetsforhold, sikre bolig eller finne arbeid, sier hun og fortsetter.

– Å tilby reintegreringsstøtte er en måte å fremme bærekraftig retur på, men denne støtten må være robust og varig. En engangssum på 15.000 NOK vil ikke strekke langt for å hjelpe syrere med å reintegrere seg.