Fiskesykdom får varsellampene til å blinke for norsk laks

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - les mer.

Da sykdommen dukket opp på flere norske anlegg i 2024, ble det klart at norsk oppdrettsnæring må følge ekstra godt med. 

Fisk med symptomer på piscirickettsiose. Bakterier kan finnes i de fleste organer, men under norske forhold har symptomene ofte vært lyse, gjerne ringformede og delvis blodige områder i leveren. (Foto: Lea Rønning / Stim)

Sykdommen skyldes bakterien Piscirickettsia salmonis. Den finnes i Norge, Skottland, Irland og Chile. 

I Norge har den vært nesten borte siden 2002, helt til den dukket opp igjen i fjor.

Varmere hav og hyppige utbrudd i nabolandene gjør at fiskehelsepersonell må være særlig oppmerksomme.

Norge må være på vakt

I Norge bruker oppdrettsnæringen svært lite antibiotika, men i Chile brukes store mengder, og rundt 85 prosent går til å behandle denne sykdommen, forteller Duncan Colquhoun, forsker ved Veterinærinstituttet. 

– Derfor må vi følge nøye med her hjemme, sier han.

Han leder et nytt forskningsprosjekt som skal gi mer kunnskap om sykdommen og hvordan den sprer seg.

Duncan Colquhoun, forsker ved Veterinærinstituttet, er leder til et nytt forskningsprosjekt som skal gi mer kunnskap om sykdommen og hvordan den sprer seg. (Foto: Silje Katrine Robinson)

Kan gi grunnlag for vaksine

De variantene av bakterien som finnes i Nord-Europa, er litt annerledes enn dem i Chile. 

Men forskere har aldri tidligere sammenlignet bakteriene fra Norge, Skottland og Irland i én samlet studie.

– Vi vet derfor ikke hvor like de er. I PisciNor-prosjektet skal vi undersøke dette, og vi håper å finne bakteriestammer som kan brukes i utviklingen av en vaksine, sier Colquhoun.

Dette er tema i en ny episode av VETpodden, hvor Colquhoun forteller om bakterien, hvilke symptomer den gir hos fisken, hvor stort problemet er i Norge, og hvorfor fiskehelsepersonell bør være særlig oppmerksomme nå.

Hør på hele podcasten her: