Fiskere i harnisk over fiskestopp: – Truer vårt levebrød

4 hours ago 4

Kortversjonen

Yrkesfiskere frykter å miste levebrødet hvis det blir fiskestopp i Oslofjorden.
Rekerfisker Øyvind Seilø-Arntzen mener problemet i Oslofjorden heller er forurensning, ikke fisking.
Tidligere HI-forsker Odd Aksel Bergstad tviler på at fiskeforbud vil ha stor effekt.
Fiskeri- og havministeren oppfordrer til innspill før beslutning tas.

Nylig fikk klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) to rapporter om hvor dårlig tilstanden er. Så lanserte han sammen med fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) et nytt forslag for fiskestopp.

– Dette er livsgrunnlaget vårt, dette truer vårt levebrød, sier rekefisker Øyvind Seilø-Arntzen. Han har pantsatt huset for å kjøpe fiskebåt. Flere dager i uken reiser han ut i fjorden utenfor Hvaler og tar med flere kilo reker hjem.

Men nå kan det brått bli slutt.

Dette er forslaget til fiskestopp

Regjeringen sender mandag ut på høring forslag til nye fiskeritiltak for Oslofjorden:

Det tillates kun fritidsfiske etter fisk med håndholdte redskaper i Oslofjorden
Antall teiner som kan brukes i teinefiske av fritidsfiskere halveres.
Antall teiner som kan brukes i hummerfisket av fritidsfiskere halveres.
Fiske med reketeiner forbys i fritidsfisket.
Adgangen til å gi dispensasjon fra påbudet om sorteringsrist i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål fjernes.
Bruk av oppsamlingspose og krepsespalte i fisket etter reker med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål forbys.
Fiske med bunnsatte garn, line, snurrevad, ruser og annen redskap egnet til å fiske bunnfisk forbys i hele fjorden.
Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot bunnsatte garn fjernes.
Adgangen til å gi dispensasjon fra forbudet mot fiske i gytefelt for torsk fjernes.
Fartøy med hjemmelslengde over 11 meter i fisket etter reke med reketrål og fisket etter kreps med krepsetrål kan kun fiske utenfor grunnlinjene.
Fiske etter brisling og sild forbys i Oslofjorden, innenfor en linje som følger de sørlige grensene til nasjonalparkene.
Fartøy med hjemmelslengde over 13 meter i fiske etter brisling og sild kan kun fiske utenfor grunnlinjene.
Alt fiske forbys i nullfiskeområde 1 (Indre fjord).
Alt fiske forbys i nullfiskeområde 2 (Færder nasjonalpark).
Alt fiske forbys i nullfiskeområde 3 (Hvaler nasjonalpark).

– Folk har investert millioner av kroner i båtene sine og nå skal man ta det vekk med et pennestrøk. Det er kroken på døren, sier Seilø-Arntzen, som også sitter i kommunestyret for Frp.

Det er omtrent 120 fiskere på Hvaler. Seilø-Arntzen mener det vil ha liten eller ingen effekt å sette en stopp for fiske og at Oslofjordens dårlige tilstand ikke er på grunn av fiskerne som følger regler og har tilpasset utstyr.

Les også: Slimet som kveler alt

– Vi bruker tråler som svever over bånn. Vi har gått over hver maske på trålene for at dette skal være så skånsomt som mulig. Og områdene vi tråler i, er fortsatt rike på liv, sier han.

– Hele Oslofjorden er jo forsøplet, det er det som er problemet. Det er ikke dårlig fordi vi har «skrapa» bånn, som menigmann har blitt fortalt, sier Seilø-Arntzen som legger til at det allerede er forbud mot tråling i mesteparten av Oslofjorden.

Tviler på effekten

– Det er naivt å tro at bare vi slutter å fiske, så skal alt ordne seg. Det er slettes ikke sikkert, sier forsker Odd Aksel Bergstad.

Han er pensjonert nå, men har tidligere jobbet en årrekke i Havforskningsinstituttet.

– Vi er i en tragisk situasjon med naturendringer som sannsynligvis er klimadrevet og som gjør at våre områder ikke passer for blant annet torsk og mange andre arter som vi er vant til å ha i våre farvann, sier Bergstad, som for noen år siden ble rangert blant verdens to prosent beste fiskeriforskere.

Odd Aksel Bergstad

pensjonert, prisbelønnet fiskeriforsker

Han understreker at han er like fortvilet over tilstanden i fjorden som andre, men at han er skeptisk til forslaget om fiskestopp. Han mener det er et feilgrep om det vil bli slutten for en helt næring.

Tilstandsrapport for Oslofjorden

Rapporten ble lagt frem i slutten av januar og viser blant annet at:

Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er samlet sett dårlig
Det er nedgang i viktige naturtyper
Det er store forekomster av lurv
Det er dårlige oksygenforhold
Det er fravær av fisk og andre arter og flere arter er nå regnet som truet og rødlistet
Det måles ofte for høye verdier av miljøgifter
Det er flere fremmede arter
Den negative utviklingen skyldes i stor grad forurensing, overfiske og bygging i områder nær strand
Klimaendringer forventes å forverre situasjonen ytterligere de kommende årene
Det er forverringer i ytre Oslofjord, men litt bedre i indre Oslofjord

Tilstandsrapporten oppdateres hvert femte år. I denne rapporten er det første gang forskerne ser på samspillet i hele økosystemet.

Rapporten er utarbeidet av NIVA, NINA, NMBU, HI og UiO på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Den er utarbeidet med utgangspunkt i at regjeringen i 2021 la frem en tiltaksplan for å gjøre tilstanden i Oslofjorden bedre frem mot 2026.

– Det gjelder spesielt rekefiske. Det er bærebjelken til fiskerinæringen langs Skagerrak-kysten og i Oslofjorden og den holder liv i fiskeriene og fiskerimiljøene, sier han.

– Jeg synes det er en ujevnhet i debatten her, mellom fiskerne og resten. Skal man gå så drastisk frem og ta levebrødet til noen så må det komme med gode begrunnelser og alle sider må komme frem.

Mange har vært positive til fiskestopp, ikke minst i miljøbevegelsen. Bergstad legger til grunn at fotavtrykk etter reketråling selvfølgelig er til stede.

– Men spørsmålet er om det er et akseptabelt fotavtrykk. De feltene har vært brukt i snart hundre år. Det er selvfølgelig en vurdering man må ta, men jeg synes det virker veldig søkt at det plutselig representerer en stor trussel nå, fortsetter Bergstad.

Det er mange eksempler på at tråling skaper store endringer og problemer på havbunnen. Men Bergstad påpeker at det er forskjell på tråling.

– Jeg ville også vært mot tråling i områder hvor stor skade er sannsynlig. Men jeg ser ikke problemet med reketråling i Oslofjorden som foregår på sand og mudderbunn dypere enn 60 meter, sier han.

Tviler på at torsken kommer tilbake

Fiskerdirektoratet har vist til at nullfiskeområder er det tiltaket som sannsynligvis vil bidra til de største økosystemeffektene. Noe av det som ble trukket fram i rapporten om Oslofjorden, var torskebestanden. Den skal være nær kollaps.

Men Bergstad mener dette ville skjedd uansett som følge av andre faktorer som forurenser fjorden. I rapporten ble også utbygging i strandsonen, nitrogenforurensing fra jordbruk og kloakk trukket frem som forhold det er nødvendig å gjøre noe med.

Bergstad mener at selv om noe av torsken skulle komme tilbake, er det uansett vanskelig for den å overleve i forholdene slik som fjorden er nå.

– Torsken reproduserer ikke godt nok, det er ikke nok torsk som vokser opp. Og det er jo virkelig trasig.

– Men det er store endringer i naturen. Det har vært diskutert i flere år at de sørlige torskebestandene vil lide under klimaendringer. Nå er vi der.

Bergstad forteller at situasjonen langs hele Skagerrak-kysten, i Nordsjøen og Kattegat er dårlig og at problemet er mye større enn Oslofjorden.

Bør det innføres fiskestopp i Oslofjorden?aJa, nå må alle kluter til for å redde fjorden.bNei, det må finnes en måte å bevare fiskernes levebrød på.cVet ikke.

– Det som er situasjonen langs hele Skagerrak-kysten er at det produseres ganske mye av små larver av torsk i enkelte år. Men de overlever ikke så de blir store. Det har skjedd noe med forholdene som gjør at fisken ikke overlever, sier han.

– Når vi nå er inne i en trend som er regionalt sett negativ, så vil ikke lokale tiltak være tilstrekkelig.

– Nødt til å stenge

Skagerrak er et av de få stedene som fremdeles huser en av de få gjenværende, rike rekeforekomstene i vårt havområde, Nordsjøen. Samtidig er det dokumentert at rekebestanden i de norske områdene er historisk lav, selv om det kanskje ikke ser sånn ut.

Områdene som nå foreslås for fiskestopp, inkluderer Indre Oslofjord, Hvaler og Færder.

– Hvis vi ønsker å finne ut av hvilke effekt fiske generelt faktisk har på den dårlige miljøsituasjonen i Oslofjorden, så er vi nødt til å stenge et område for all fiske og la det være i fred en stund, sier HI-forsker med ansvar for reker, Guldborg Søvik.

Guldborg Søvik

forsker, HI

– Først da vil vi muligens kunne se om det er fiske som faktisk ødelegger fjorden, eller om det er forurensing, oppvarming eller andre ting som er mer ødeleggende.

Søvik peker på at det finnes mindre områder i Sakgerrak der man har sett forbedringer etter innført fiskestopp. I 2022 innførte Fiskeridirektoratet fredede områder for hummer langs Skagerrak-kysten. Resultatet er flere og større hummer med mer rogn.

– Det er helt riktig at vi har drevet med fiske og tråling i over hundre år i Oslofjorden. At situasjonen er som den er nå, kan ikke dagens fiskere lastes for alene. Men nå må vi se hva vi kan gjøre for å bygge det opp igjen.

Les også: –⁠ Oslofjorden er ikke død

Reke-forskeren sier hun har stor forståelse for at en slik fiskestopp vil få store konsekvenser for lokale småfiskere.

– Hvis det da viser seg at fiske faktisk ikke er den største synderen, så har du ødelagt en næring.

Hun viser også til at det finnes flere tilpasningstiltak som rekefiskerne kan benytte, blant annet å justere trålene slik at de kun tar opp reker og ikke annen fisk.

Fremdeles på høring

Fiskeri- og havminister, Marianne Sivertsen Næss (Ap) minner om at hvordan et eventuelt fiskestopp vil se ut, ikke er avklart ennå.

– Det er ikke besluttet hvilke tiltak som skal innføres. Forslagene til tiltak som er på høring vil påvirke mange mennesker, inkludert de som lever av fjorden og de som bruker den til friluftsliv.

Hun oppfordrer Seilø-Arntzen og Bergstad til å komme med sine innspill til høringen.

– Det vil være rom for å justere tiltakene basert på innspillene som kommer inn. Så vil vi vurdere hvordan en best kan balansere hensynet til økosystemet i fjorden, samtidig som vi sikrer at de som lever av fjorden, både fiskere og fiskemottak på land, skal kunne fortsette å levere lokal og bærekraftig sjømat.

Read Entire Article