Fiskehelse­teknologi som måler stress hos fisk skal gi håp for kreft­pasienter

– Det å få gjennombrudd på forskning på hjernesvulst er kjærkomment. At den i tillegg kommer fra teknologi fra sjømatforskning er ekstra gledelig, sier regionleder Brage Sollund i Kreftforeningen til NRK.

Matforskningsinstituttet Nofima mener de står i front i et gjennombrudd for bruk av kunstig intelligens i diagnosering av en aggressiv form for hjernesvulster.

Et samarbeid mellom UiT – Norges arktiske universitetet og Nofima, med internasjonale forgreininger, kombinerer biomarin forskning med medisinsk diagnosering av svulster.

Teknologi utviklet for å overvåke fiskehelse og oppdage stressreaksjoner hos fisk og skal nå kunne tas i bruk for å diagnostisere og behandle glioblastom, en dødelig hjernesvulst.

Fisk ble stresset og døde

Det hele begynte for 10 år siden da lakselus i norske merder ble et økende problem langs kysten, etter hvert som havtemperaturene begynte å øke.

Redningen fant man i en liten fisk som heter rognkjeks, som tradisjonelt er fisket langs kysten for sin delikate rogn.

Fisken hadde også en forkjærlighet for lakselus som herjet i norske laksemerder.

Men etter hvert oppdaget man at fisken ble syk, og døde.

1. Hyperspektral teknologi:

Mennesker:

• Samler detaljerte bilder som viser både struktur og kjemisk sammensetning av vev.
• Hjelper kirurger med å identifisere kreftvev under operasjoner, noe som øker presisjonen.

Fisk:

• Oppdager også endringer i fiskens fysiologi som følge av stress.

2. Kunstig intelligens (KI):

Mennesker:

• Analyserer de komplekse dataene fra hyperspektrale bilder. Identifiserer tegn på kreft, og skreddesyr behandlingsstrategier.

Fisk:

• KI trener modeller til å gjenkjenne mønstre i hyperspektrale data som er assosiert med stress i fisk.

Årsaken var at rognkjeksen ikke tålte påkjenningene i merdene.

I front for å påvise sykdom hos fisken, og hjelpe til å sikre bedre fiskehelse i norsk havbruksmerder, har Nofima ledet arbeidet for å utvikle teknologi ved hjelp av hyperspektrale bilder og kunstig intelligens.

– Et kraftig verktøy

Samuel Ortega er en av flere forskere ved Nofimas hovedkontor i Tromsø som jobber med hyperspektralt lys og de mulighetene denne teknologien gir.

Arbeidet med diagnostiseringen av glioblastom er imidlertid gjort på Gran Canaria, hjemstedet til Samuel Ortega.

– Vi håper hyperspektral teknologi kan bidra til å redde liv ved å gi leger et kraftig verktøy for å oppdage og behandle hjernesvulster på et tidlig stadium, og dette at datasettet kan bidra til utviklingen av ny forskning innen denne teknologien, sier forsker Samuel Ortega ved Nofima i Tromsø.

Nofima og Universitetet i Tromsø har lenge varslet at de mener de er i ferd med nå et gjennombrudd i svulst-diagnostisering og kreftbehandling, men ikke alle deres kollegaer er like overbevist.

• Les mer om hvordan Nofima og Nord-Senja Fisk vil utnytte «superstoffene» i torskens sperm. Det kan gi helsegevinst i kampen mot livsstilssykdommer.

– For tidlig å si

NRK har bedt professor i biomedisin ved Universitetet i Bergen, Rolf Bjerkvig, å gjennomgå forskningsrapporten om den nye diagnostiseringsteknikken, som Ortega og de andre forskerne knyttet til UiT, har publisert.

Han er en av landets ledende forskere på hjernesvulster og leder Kreftforeningens ekspertgruppe på hjernesvulst.

– Det finnes imidlertid i dag en mengde ulike metoder for å diagnostisere hjernesvulster, sier han til NRK.

Han mener den nye teknikken kan bidra positivt i diagnostiseringsfasen som et supplement til tradisjonell MRI, CT. og PET-skannere, i tillegg analyser av vev fra pasienter med hjernesvulst, som ble tatt ut under kirurgiske inngrep.

– Slik jeg ser det er det altfor tidlig å si om det de har utviklet er bedre en det som i dag brukes for a diagnostisere hjernesvulster, sier Bjerkvig.

Han avviser også at teknikken kan brukes i behandling av den dødelige kreftformen.

– Arbeidet deres fokuserer på diagnostisering og ikke på behandling, påpeker han og viser til deres egen publiserte forskningsrapport.

• Bjerkvik har selv ledet et forskningsprosjekt som tok mål av seg å kurere glioblastom. Behandlingen går ut på å injisere en modifisert variant av polioviruset direkte inn i hjernesvulsten på syke pasienter.

– Fokuserer på diagnostisering fremfor behandling

Samuel Ortega er enig i at det er for tidlig å konkludere om teknikken vil kunne helbrede kreftpasienter.

– Jeg er enig i at denne teknologien fokuserer på diagnostisering fremfor behandling, sier Ortega.

Samtidig mener Ortega at tidlig og grundig diagnostisering kan ha stor betydning å igangsette og gi riktig behandling.

– I tillegg til å gi informasjon om hvordan vevet ser ut og er bygget opp, når man studerer tynne vevsprøver under mikroskop, avdekker hyperspektral avbildning også den kjemiske sammensetningen av prøvene, svarer Ortega.

Han mener dette kan føre til mer nøyaktige diagnostisering av hjernesvulst.

Seniorforskeren ved Nofima er likevel enig i at det behov for ytterligere forskning for å få bekreftet hvor effektiv teknikken blir for i rutinemessig diagnostisering.

En dødelig kreftform

Hvert år rammes over 200 personer i Norge av glioblastom. Det er den mest aggressive formen for hjernekreft.

Får man påvist denne krefttypen er prognosene svært dårlige. Alternativene for behandling har ikke forbedret seg noe særlig de siste tiårene.

– Glioblastom er en ganske vanlig kreftform. Den er svært aggressiv og de som får den har ganske kort levetid. Den er den mest alvorlige kreftformen man kan ha, og den vi har færrest behandlingsalternativer for, forklarer Brage Sollund.

Forskerne har med kunnskap fra arbeidet med rognkjeks utviklet en større database som kunstig intelligens støtter seg til med bildegjenkjenning for å påvise tegn på kreftformen.

– Ved å dele denne databasen kan forskere utvikle bedre metoder for å oppdage kreftceller i vevsprøver. Dette kan på sikt føre til raskere og mer presis diagnostisering, sier Ortega.

• Les mer om hvordan en av Norges mest profilerte kriminelle gjennom tidene er rammet av glioblastom, grad 4 og snart skal dø.

.

– Meget gledelig

Dataene kan brukes til å trene kunstig intelligens i identifisering av kreftceller med høyere presisjon enn dagens tradisjonelle metoder. Dette kan føre til tidligere diagnostisering, noe som er avgjørende for å øke sjansene for vellykket behandling av glioblastom.

Kreftforeningen mener nye diagnostiserings- og behandlingsformer skape nytt håp for behandling av en kreftform, som til nå har vist seg vanskelig å behandle.

– At vi nå kan ha funnet nye behandlingsformer, er svært spennende. Mye av forskningen på glioblastom har tidligere ikke gitt resultater, så dette er et meget gledelig gjennombrudd, sier Sollund.

Bjerkvik i Bergen understreker likevel at det er litt for tidlig å sprette sjampanjekortene i lokalene til Kreftforeningen.

– På det nåværende tidspunkt vil jeg ikke kalle dette et medisinsk gjennombrudd, understreker Rolf Bjerkvig.