Fiskebestandene halvert: – Nå kan det bare gå oppover

– Det har vært omtrent en halvering i den totale ressurstilgangen.

Det sier forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet, Geir Huse.

Torsdag har Havforskningsinstituttet lansert den nye Ressursoversikten for 2026. Den viser hvordan det går med fiskebestandene i Nordsjøen, Barentshavet og Norskehavet.

I 2013 ble 35 millioner tonn biomasse, altså fisk, kartlagt i de norske havområdene.

I 2025 hadde det sunket til 17 millioner.

Bestandene har dermed nær halvert seg. Det er snakk om 46 bestander; makrell, skrei, hyse, sei, sild, lodde – også videre.

– Dramatisk

Direktør i Havforskningsinstituttet, Nils Gunnar Kvamstø, sier at det er lenge siden sist vi har sett en nedgang som dette.

– Det er ganske dramatisk. Det gir grunn til bekymring og fortjener mer oppmerksomhet.

Kampen om naturressurser drar seg til, i en verden preget av økt stormaktsrivalisering og global oppvarming.

Slik beskriver direktøren bakteppet for hvorfor Norge skal ivareta fisken:

Den er sentral i norsk matberedskap.

– Fisk kan fortsatt bli enda viktigere i kostholdet vårt enn den har vært hittil, sier Kvamstø.

Leder i Norges Fiskarlag Jan Roger Lerbukt har ikke fått tilgang til rapporten når NRK snakker med ham.

– Umiddelbart kan det høres dramatisk ut med en så stor nedgang siden 2013, sier han til NRK, og legger til:

– Så må jeg sette meg inn i hva Havforskningsinstituttet faktisk skriver før jeg kan kommentere dette noe mer.

Avvik, avvik, avvik

I Ressursoversikten for 2026 legger Havforskningsinstituttet vekt på hvordan klimaavtrykket påvirker fiskebestandene.

I 2025 lå overflatetemperaturene i de norske havområdene mellom 0,5 og 2,5 grader over normalen. Langs kysten øker temperaturene stadig.

Det var et rekordvarmt år for havklimaet langs norskekysten.

Sjøtemperaturen i de 200 øverste meterne under havnivå har økt – i 40 år, ifølge instituttet.

Samtidig minker maten til matlageret vårt.

Mengden plankton blir mindre, og den er viktig fôr, spesielt for ungfisk.

Særlig lav er massen i Barentshavet og Norskehavet, oppgir rapporten.

Så har det heller ikke gått så bra med rekrutteringen av ungfisk, det vil si tilkomsten av ny fisk.

Spesielt for skrei, eller nordøstarktisk torsk, er det et problem at ungfisken ikke blir voksne.

Makrellen har det verst

Kvotene har stadig sunket de siste årene, blant annet som følge av den lave rekrutteringen.

Den siste fiskeriavtalen mellom Norge og Russland innebærer de laveste kvoterådene for torskefiske siden 1991.

Dog ble de tillatte mengdene som Norge og Russland kan ta opp fortsatt høyere enn hva Havforskningsinstituttet anbefalte under forhandlingene.

Likevel har torsken fått et lite oppsving etter fiskeriavtalene mellom Norge og Russland.

– Den hadde et godt år i 2021, sier Huse.

Det står verst til med makrellbestanden, som befinner seg på kritisk lavt nivå, og dermed få en enda lavere anbefalt kvote fra Havforskningsinstituttet.

Torsken kan ha nådd bunnen

Ifølge forskningsdirektør Huse ligger de seks største bestandene på et føre var-nivå i fisketrykk-målingene. Altså bør de fiskes litt mindre for å stige til et bærekraftig nivå.

– Vi har analysert hvordan fisken responderer på temperaturforandringene som har vært, og kjørt det frem i tid.

De har målt hvordan det vil gå med bestandene hvis ingenting endrer seg.

– Det er dessverre en nedgang som ventes, sier Huse.

Ressursrapporten for 2026 kan virke dyster.

Da blir det sentralt å hente fram igjen Huses torskepoeng:

Den kan ha nådd bunnen.

– Da kan det bare gå oppover igjen.

– Blir det mer torsk i havet framover da?

– Ja, det forventer vi egentlig. Så lenge vi tar godt vare på den, sier Huse.