Finske soldater trener på å skyte ned droner

Stille. Så stille bare tykk, finsk barskog kan være. Men sakte bryter lyden igjennom.

Som en sint bie som gjør det den kan for å forsvare boet sitt. Nærmere og nærmere.

Og noen sekunder senere: To hender som klasker sammen til en «high five» etterfulgt av noen finske gloser.

Så er det stille igjen.

Hobbyrommet

– Jeg samler ikke på dem, jeg er forberedt på å bruke dem.

Sami Ilves skrur på noen knapper og dytter litt av soveromsveggen innover.

Hyllen med en litt sliten tøykanin og et ubrukt duftlys viser seg å egentlig være en dør.

Inne i rommet som Sami beskriver som «hobbyrommet» er det fullt av militært utstyr.

Skuddsikre vester. Hjelmer.

Jakker og støvler.

Oppunder taket henger noen luftgevær og i hjørnet står to store våpenskap.

Uten å nøle åpner Sami dem begge.

Her er det flere halvautomatiske rifler og hagler. Samt en pen samling pistoler.

– Hvis noe skulle skje er vi klare, sier han.

Og akkurat her og nå virker det som en mild underdrivelse.

Sami Ilves er en av nesten 900.000 reservister i Finland.

Mennesker som har en helt vanlig jobb i det sivile livet. Men som er forberedt på å trekke seg i uniform og gripe våpen på meget kort varsel.

Dersom Finland blir angrepet.

På mange måter er de selve ryggraden i det finske totalforsvaret.

Dronene som faller ned

De siste månedene har det kommet stadig flere meldinger om droner som har falt ned på finsk jord eller krenket finsk luftrom.

Det har også skjedd andre steder, blant annet i de baltiske landene. Og Romania.

Dronene kommer oftest fra Ukraina og har kurs mot Russland. Men en del av forsvaret mot droner er å ødelegge signalene deres, såkalt «jamming». Da havner dronen ute av kurs og kan ende opp blant annet i Finland.

Flere av dronene har hatt med seg eksplosiver, noe som kunne gjort stor skade om de falt ned feil sted.

– Vi har sett på TV hva som skjedde i Ukraina, og dronene der endret krigføringen mye. Nå treffer de bakken vår på grunn av Russlands angrep på Ukraina, sier Sami og fortsetter.

– Da må vi begynne å trene på en annen måte. Når disse mindre dronene kommer mot oss, må vi ta dem ned.

Hemmelig forskning

Wile Widgrén møter oss på et veldig hemmelig sted i Finland. Akkurat hvor vi er kan vi ikke fortelle. Så klassifisert er den forskningen han driver med ved den finske forsvarshøyskolen.

– Det er en konstant pågående kamp mellom tiltak og mottiltak, forteller han.

Droner har endret krigføring flere steder. Ikke minst i Ukraina, men også i Midtøsten. Og Widgrén mener det er på høy tid at man tenker annerledes rundt forsvar nå.

Ny teknologi krever andre systemer.

– Se for deg en kamikazedrone som de som brukes i en enorm skala i Ukraina akkurat nå. Når du har denne typen presisjonsammunisjon som kan flys rett inn i målet, må du tenke helt nytt rundt forsvar og passive beskyttelsestiltak, forteller Widgrén.

En typisk angrepsstrategi med droner er at de første som sendes har som mål å ødelegge forsvarstiltakene.

Uansett om det er nettinger, luftvern eller teknologisk forsvar – som for eksempel jamming som tvinger dronene ut av kurs.

– Hvis angrepet er dyktig utført, kommer det ikke bare én drone. Det kommer en andre, en tredje, en tiende og så videre. Hvis den første dronen kan fjerne det første laget med beskyttelse, tar den neste det andre laget, forteller han.

Widgrén mener ikke finner flest trenger å være veldig bekymret for å bli rammet av en drone.

Men det har allerede skapt problemer.

Stengte flyplassen

I midten av mai ble det observert mulige droner tett på flyplassen i Helsingfors.

De måtte stenge luftrommet, noe som førte til store forsinkelser for den sivile luftfarten – altså ruteflyene.

Andre droner har falt ned langt nærmere russergrensen. De har heller ikke vært en direkte trussel mot folk.

Mest sannsynlig var dronene slett ikke ment for finsk jord.

– Men forstår du behovet mange reservister nå har for å trene på å skyte ned droner?

– Selvsagt. Vi samarbeider også med myndighetene som er ansvarlige for utdanning og trening av reservistene. Det skjer mye på det feltet også. Dette noe som utfordrer oss akkurat nå, Det er helt sikkert, og det ser vi også i den offentlige debatten.

På skytefeltet er en ny drone på vei inn.

For å ikke ødelegge droner verdt tusenvis av kroner for hver skyteøvelse har de festet en blink i et tau under dronen.

Lett å se om man treffer, og betydelig billigere.

Dronen kommer hvesende inn over tretoppene.

Noen sekunder senere avfyres det skudd. Den røde blinken, i dette tilfellet en gammel hjelm, hoper ujevnt fra side til side. Det var altså treff.

Sami Ilves er fornøyd.

Mener det er realistisk

Det finnes mange måter å forsvare seg mot droner på. Hva som er mest effektivt har ingen helt funnet ut ennå. Både jagerfly, luftvern og jamming blir brukt.

– Hvorfor er denne treningen relevant?

– Hvis du er på slagmarken og det kommer droner mot deg, så må du være veldig raskt oppe med geværet eller riflen og få skutt den ned. Det er det vi trener på her.

– Tror du at du noensinne vil få bruk for disse øvelsene?

– Det er tettere på enn du kan forestille deg!

– Mener du det?

– Ja. Vi har jo allerede sett det i Ukraina. Russland er et stort problem. De kan angripe oss hvilken dag som helst, slår han fast.

Det skal understrekes at det er svært lite trolig at Russland vil angripe Finland nå.

Det finnes ikke noe informasjon som tyder på at Russland verken har planer om, eller evner til, å gjennomføre noe slik mot Finland.

Men i Finland holder det ikke med «svært lite trolig». Dette er landet som ikke overlater noe til slump, flaks og tidligere antagelser.

Finnene er godt forberedt.

Derfor har de for eksempel plass i bomberom i Helsingfors til flere folk enn det er innbyggere i byen.

Derfor har de en reserviststyrke på nær 900.000 mann.

Skaper frykt

Sami Ilves mener Russland bruker 85 prosent av sin kapasitet i Ukraina nå. Det frigjør femten prosent kapasitet til alt mulig annet.

– De følger med på oss og om vi er klare. Og om krigen i Ukraina slutter, så vil Russland bare se seg om etter nye steder å prøve seg på. Det blir kanskje ikke oss først. Men kanskje Estland. Og så vil de ha bedre forutsetninger for å angripe Finland, analyserer han seg frem til.

– De har gjort det før og de kommer til å gjøre det igjen en eller annen gang.

Øst i Finland er det ett spørsmål de færreste egentlig vil svare på. Om de er redde for naboen på andre siden av grensen. Men hyppige krenkelser og droner som styrtet har ført at flere nå vil fortelle om en frykt.

– Er du redd for at noe vil true din frihet?

– Selvsagt. Og det gjør det ikke lettere bare fordi du er forberedt. Det er alltid en stor bekymring, forteller han.

– Min familie bor her. Mine venner bor her. Og jeg vet ikke når noe vil skje.

– Men Russland er en konstant trussel.