Filmanmeldelse «Kjærlighet»: Mange slags kjærlighet

4 hours ago 5

Kjærlighetens fergereiser.

Morten Ståle Nilsen (film- og TV-anmelder)

Mandag 23. desember kl. 08:15

«Kjærlighet»

Med: Andrea Bræin Hovig, Tayo Cittadella Jacobsen, Thomas Gullestad, Lars Jacob Holm, Marte Engebrigtsen, Henriette Steenstrup, Morten Svartveit

Regi: Dag Johan Haugerud

Premiere på kino onsdag 25. desember

Drama. Norge. 9 år. 1 time og 59 minutter.

Norges mest distinkte filmskapers store år avsluttes med det siste kapitelet i trilogien som begynte med «Sex» i februar og nådde et høydepunkt med «Drømmer» i oktober.

Alt henger sammen med alt i dette uvanlige og uvanlig givende norske filmløftet. Det har handlet om kjærlighet, nærhet og relasjoner hele veien. Nå er det tid for å bruke det aller største ordet, i en film som ber oss om å være modne nok til å tenke nytt når det kommer til hva det bør innebære.

Hovedpersonens bestevenn Heidi, spilt av Marte Engebrigtsen, tenker veldig trendy rundt nettopp dette i filmens kostelig kleine åpningsscene. Der hun forsøker å overbevise en gruppe mennesker om at freskene på eksteriøret i Rådhuset i Oslo er så opp-til-minuttet woke at de kunne vært laget i går.

Marianne selv (Andrea Bræin Hovig) kan på sin side sies å personifisere et alternativ, snarere enn å predike det. Hun er i alle fall en kvinne i 40-årene som ikke er gift og ikke har barn, og later til å mene at det passer henne helt ålreit.

Slikt burde ikke være oppsiktsvekkende i 2024, i et land der over én million mennesker bor alene. Men venninnen synes likevel det er trist at Marianne ikke har hengitt seg til den tradisjonelle tosomheten. Vil hun ikke være lykkelig? Hun setter opp Marianne på en blind date med den kjekke, nyskilte geologen Ole Harald (Thomas «Finger’n» Gullestad), som bor på Nesodden.

Marianne er urolog, sykepleieren Tor (Tayo Cittadella Jacobsen) er kollegaen hennes. Han er observant, ser ting andre ikke ser, og tar omsorg veldig alvorlig. Nesten en slags Jesus-skikkelse, er han. Også når bruker Nesodden-fergen til å cruise etter homofile menn han har opprettet kontakt med på nettet.

Omtrent samtidig med at Marianne og Ole Harald møter – og liker – hverandre, treffer Tor psykologen Bjørn (Lars Jacob Holm). Han har prostatakreft, noe som vekker omsorgspersonen i den barmhjertige samaritanen av en sykepleier. «Jeg er så glad i folk», sier Tor. Han mener det.

Marianne blir på sin side inspirert av Tors nattlige fergereiser. Hvorfor skal ikke også hun nyte godt av mer eller mindre tilfeldige møter? Er det sant at slike er mindre verdifulle enn andre, bare fordi de per definisjon er mindre «forpliktende»? Hva er kostnaden?

Dag Johan Haugeruds karakterer har – som så ofte – mye tid til å tenke, mye tid til å prate med hverandre og en åpen, utforskende holdning til tilværelsen. For gode til å være helt sanne? Litt. For utopiske, for kollektivistiske, strengt tatt – sånn i forhold til hvordan vi egentlig pleier å oppføre oss her i jammerdalen.

Jeg mener, Marianne kan uten videre ha interessante, meningsfulle samtaler med Ole Haralds ferske, muligens noe ustabile ekskone. Tor gir og gir, uten å forvente seg noe tilbake.

Men det er lov å drømme, slik Haugerud åpenbart gjør, om en mer human verden, mer menneskelighet, nye samlivsformer og et mindre angstfylt forhold til seksualitet og relasjoner.

I likhet med de to foregående filmene i trilogien er det noe novellistisk ved «Kjærlighet» som gjør at spilletiden – nesten to timer – kanskje vil føles drøy for noen. Haugerud lager filmer om folk som snakker, vakkert og klokt. Hvis dét ikke er din kopp te – vel, så er det ikke din kopp te.

Dialogene får uansett det aller beste ut av skuespiller-ensemblet, som er eksellent, ferskingen inkludert. I «Kjærlighet» var det Ella Øverbye som var åpenbaringen. Denne gangen heter han Tayo Cittadella Jacobsen.

Om jeg må velge, hvilket jeg takk og lov ikke må, velger jeg meg «Drømmer» fremfor «Sex» og «Kjærlighet». Men alle er utmerkede, tankevekkende filmer om hvordan vi lever nå.

Og hvordan vi kanskje kommer til å leve i en nær fremtid, dersom optimisten Haugerud får det som han vil.

Read Entire Article