«From the World of John Wick
Ballerina»
Med: Ana de Armas, Keanu Reeves, Ian MacShane, Anjelica Huston, Lance Reddick, Gabriel Byrne, Norman Reedus
Regi: Len Wiseman
Premiere på kino fredag 6. juni
Action. USA. 15 år. To timer og fem minutter
Alle som så det siste James Bond-eposet, «No Time to Die» (2021), den med «Fantorangen», må da være enige om én ting: Sekvensen der 007 slo sine pjalter sammen med Paloma, spilt av Ana de Armas i aftenkjole, var den beste med hele filmen.
Den var glamorøs og gøy, kort sagt alt det den moderne, innmari «eksistensielle» Bond bare unntaksvis har vært i senere år. Undertegnede ble således direkte oppspilt da nyheten kom om at de Armas skulle få anledning til å rendyrke sine åpenbare evner som actionhelt (inne) i en helt egen helaftens film.
Endog en fra «John Wick»-«universet», en av vår tids beste actionfilm-serier. OK, så var TV-serien, fra 2023, en døll nedtur. Men jeg mener, «Chapter 4» fra tidligere det samme året? En av de beste, mest overdådige i sitt slag.
Ingen ting å si på forventningene. Så kan jeg vel like så godt først som sist si at «Ballerina» ikke helt er en ny «Chapter 4». At den bruker tid på å komme skikkelig i gang, og at man liksom kan se de Armas sparke, slå, skyte og maltraktere seg varm i rollen.
Hun er ikke en like presis og lynende rask drapsmaskin som John Wick (Keanu Reeves) sånn fra første sekund. Det gir mening: Eve Macarro, som karakteren heter, er en grønn nybegynner. Akkurat ferdig opplært av den mystiske Ruska Roma-organisasjonen; konsortiet som utdanner og legger beskyttende hender over verdens dyktigste og mest velkledde leiemordere.
Macarro ble rekruttert av Winston (Ian McShane) da hun var en ung pike, like etter at hun hadde vært vitne til at faren ble drept av en gjeng kriminelle fra en annen skyggefull og nådeløs organisasjon:
En navnløs kult faren hadde rømt fra, som holder hoff i en fjellandsby i Tyskland og ledes av en særdeles humørløs Gabriel Byrne. (Undersåttene tiltaler ham som «kansler». Som om han ikke var tilstrekkelig uhyggelig i utgangspunktet).
Foretrekker du kvinnelige eller mannlige actionhelter? aKvinneligebMannligecBegge deler!Den har hersket våpenhvile mellom Ruska Roma og denne «stammen» i flere mannsaldre. Denne freden kommer den voksne Macarro nå til å sprenge ettertrykkelig i filler.
Roma Ruska har ikke vært verdens varmeste adoptivfamilie. De har oppdratt Macarro til å både danse ballett og sloss for livet. Jentungen har rapportert til The Director (Anjelica Huston i sin fineste Magica fra Tryll-skrud), som blir misfornøyd da elevens hevntørst fører henne ut på et uautorisert solo-oppdrag, 12 år etter at hun ble tatt inn hos dem.
De første 25 minuttene eller så, hvorunder det redegjøres for hvorfor Macarro er så hevnlysten, og vi blir innført i «slavisk mytologi» og tilliggende dilldall, er litt seige.
Vi får tidlig høre om en familiehemmelighet som Macarro selv er uvitende om. McShane får tid til å tute ørene hennes – og våre – fulle med sin mørke, malmfulle røst og uovertruffent pompøse talemåte (tenk å snakke sånn til et pikebarn!).
Men sånn fra en halvtime ut, sånn cirka, eller i hvert fall 45 minutter, er det blodballett og actionfest og moro moro moro. Alt du trenger å vite, er at Macarro vil ha hevn, og kommer til nå få det.
Hun er blitt trent til å «sloss som en jente!», noe som tillater det meste, inkludert «juks». Hun kan jobbe med pistoler, automatgeværer, kniver, flammekastere og skøyter (!), og lar aldri et brukbart våpen gå til spille.
Ferden går via Praha til de snøkledde, stemningsfulle tyske fjellene der de endelige slagene skal stå. de Armas begår lemlestingen ikledd kjole og pumps, samt en mer velegnet svart frakk- og støvler-kombinasjon. Hun ser fantastisk ut hele veien – knapt et blåmerke! – og får bare bitte litt hjelp av Baba Yaga, altså John Wick/Reeves, underveis.
«From the World of John Wick: Ballerina» holder seg tett til den velkjente «John Wick»-malen. Så spørsmålet blir: Gir det merverdi å se en kvinne «ta ut» et hundretalls dresskledde menn etter samlebåndsmetoden? På stort sett de samme måtene som Keanu Reeves gjorde i forgjengerne?
Ja. Det vil jeg absolutt mene. de Armas kommer ut i den andre enden som en magnetisk og grasiøs actionhelt, i stand til å kveste med de beste. På sitt ypperste er actionsekvensene så herlig overkokte og barokke at de oppnår en slags absurd tørrvittighet.
Så må jeg nok si Len Wiseman er en langt mer konvensjonell regissør enn «John Wick»-pappaen Chad Stahelski. Sistnevnte har en fargerik bakgrunn som stuntmann og kampsportutøver. Wiseman er en lite individuell actionfilm-arbeidstager som ikke har hatt en hit siden denne. Wiseman bør, om han mot formodning får mulighet til å ta seg av en film nummer to, sørge for at det ikke blir for mye prat.
Maccarro trenger, som Wick før henne, strengt tatt ikke gjøre noe annet eller mer enn å ta seg godt ut mens hun slakter for fote.
At det blir en film nummer to, tror jeg. de Armas har allerede gjort seg uerstattelig.