Filmanmeldelse «Før mørket»: Forrykende

3 hours ago 3

«Før mørket»

Med: Kristina Kujath Torp, Mattis Herman Nyquist, Bibi Tanga, Alexander Karim, Traci Gotoas, Alma Pöysti

Regi: Eirik Svensson

Premiere på kino fredag 28. februar

Drama / thriller. Norge. 12 år. 1 time og 30 minutter.

Litt sånn i det stille er Eirik Svensson (41) gått hen og blitt en av Norges mest anvendelige og spennende filmregissører.

Filmene hans er stramme, velfungerende, salgbare og villige til å nærme seg kontroversielle temaer i både fortid og nåtid. Han har utmerket smak i skuespillere og et godt øye.

Kanskje aller viktigst: Interessene hans strekker seg et stykke forbi den norske middelaldrende middelklassens uutholdelige lettheter.

Denne gangen har han laget en thriller basert på – eller rettere: inspirert av – en historie fra en virkelighet som utspilte (og stadig utspiller) seg langt utenfor trygge Norges grenser. Nærmere bestemt en hendelse fra en av memoarbøkene til generalsekretæren i den norske avdelingen av Leger Uten Grenser, Lindis Hurum.

Lille julaften 2013. Borgerkrigen raser i Den sentralafrikanske republikk, en tidligere fransk koloni. Kampene står mellom kristne og muslimske militser, og prosjektlederen i en medisinsk hjelpeorganisasjon som er på plass i landet, Linn Solberg (Kristina Kujath Torp), er på Dagsnytt for å meddele hjemlandet om stoda:

Den er … ikke god. Flyktningleiren hun prøver å arbeide i, er like stor som Drammen og trenger mer av alt. Flere leger, mer mat og vann, vaksiner til å stoppe en mesling-epedemi. NRK-ankeret takker henne av og går over til neste nyhetssak: «Nordmenn handlet som aldri før …».

Sånn for å sette ting i perspektiv. Solberg senker hodet.

Dagen derpå, selveste julaften, er dog ny, og Linn går på med krum hals. Teamet hennes står opp og reiser til det provisoriske feltsykehuset M’Poko i regionen Bangui, der skadde fra den kristne siden i konflikten behandles.

Stygge skudd- og stikkskader skal leges, barn skal fødes. Alt er ved ved det unormalt normale. Men dagen har en overraskelse å by på. Nærmere bestemt en ukjent mann i et kott. Han er sjokkskadd, ute av stand til å gjøre rede for seg (de kaller ham «Albert», og han spilles av Chris Djuma). Det eneste han sier, gang på gang, er: «De drepte alle. De drepte alle!».

Det som skal vise seg å være et gigantisk problem, er at mannen er muslim, og således ikke kan oppholde seg i denne leiren. Hva verre er: Han ble observert da han løp inn for å gjemme seg.

Ingen aner hvorvidt «Albert» er soldat eller sivilist. Men om de sender ham vekk, er han død. Det har dannet seg en rasende mobb utenfor gjerdet, blodtørsten er betydelig.«Albert» kan ha drept kristne. Og i borgerkrigen «er hevn terapi», som Victor (Nixon Singa) senere skal forklare overfor Linn.

Kommandanten Victor besørger feltsykehusets sikkerhet, men er en avskrekkende mann å forhandle med. Spesielt om livet til en fiende. Protokollen tilsier at Victor skal frakte legeteamet tilbake til basen senest klokken 18:00 – før mørket faller.

Det blir gjort mange forsøk, vist mye velvilje og demonstrert mye ryggrad innen den tid. Alt for å redde ett liv. Men klokken 18:08 er problemet med muslimen i den røde T-skjorten fremdeles ikke løst.

Lars Gudmestad og Harald Rosenløw-Eegs manus er ikke fritt for klisjeene vi forbinder med sykehus- og krigsdramaer. Kritisk skadde rulles inn, det ventes utålmodig på medisiner (står vaksinen og steker i solen på flyplassen?), underbemanningen er kritisk – ja, fatal.

En dramatisk fødsel blir det også plass til. Solberg har allerede fortalt oss at det kan være opp til seks slike i leiren i løpet av et døgn.

Det kunne blitt for mye av det gode (slik det på alle måter ble i manusforfatternes forrige stykke arbeid, TV-serien «La Palma»). Men det blir det ikke. «Før mørket» er nemlig så godt holdt i tømme, så dyktig fortalt, at den hele veien føles akutt.

Det er en type spenning som er stressende, med operasjons-scener som kan gjøre en blek om nebbet, fanget med et rastøløst bevegelig kamera. En ubehagelig variant, som det koster litt å forholde seg til.

Men det har vi godt av, og det er det verdt, av flere årsaker. Én av dem er å se Kujath Torp, et fyrverkeri av en skuespiller, interagere sømløst og troverdig, på tre språk (norsk, engelsk, fransk), med et internasjonalt skuespiller-ensemble som fungerer like like godt som hun selv gjør. Det vil si forrykende godt.

En annen er å registrere hvor redelig de mange birollene er tegnet. Hvordan «Før mørket» imøtegår «hvit frelser»-kritikken som trolig vil bli rettet mot den (enda et heroisk hvitt menneske som liksom «stiger ned» til afrikanere for å redde dem fra seg selv!) – begge sidene i kulturkrigen krever sine ofre – ved å gi dem dybde, menneskelighet og integritet.

Den eneste karakteren som føles litt plastikk-aktig, er den norske legen Andreas (Mattis Herman Nyquist), som er med for å være en kontrast til Linn. En nervøs mann, med kone og barn der hjemme.

Mellom all neglebitingen satt undertegnede og tenkte på dette: «Før mørket» er jammen en internasjonal film. Det er ingenting som føles provinsielt eller «norsk» ved den.

Oscar-kandidat i 2026 eller?

OK, greit. Litt tidlig.

Read Entire Article